Nordeas sjeføkonom: Ingen rentekutt i 2024

Alle synes å vente på det første rentekuttet fra Norges Bank. Men ser vi på situasjonen i norsk økonomi akkurat nå, er det egentlig overraskende at vi i det hele tatt snakker om at renta skal ned. For hør på det her: 

- Den underliggende prisveksten var 4,5% ved siste måling i mars. Det er ned fra toppen på 7% i juni i fjor men fortsatt skyhøyt over inflasjonsmålet på 2%. 

- Lønnsveksten ligger an til å ende over 5% for andre året på rad, tall vi ikke har sett på drøye 15 år. 

- Kronekursen er historisk svak og har svekket seg markert så langt i år. 

- Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg stabil på 1,9% siden august i fjor, nær rekordlave nivåer.

- Boligprisene har vokst 6% så langt i år.

Det er lite fra en slik gjennomgang som skriker rentekutt. Heller ikke utsiktene for norsk økonomi eller prisveksten tilsier veldig mye lavere rente.

Ser vi på de ulike delene av norsk økonomi, er det rett nok åpenbart at byggesektoren sliter. Det bygges lite nytt og aktiviteten i næringen er på det laveste siden finanskrisen. Samtidig er det full fest i oljesektoren. Skattepakken som ble gitt under pandemien, har gitt et kraftig løft i investeringene innenfor olje- og gass. Leverandørnæringen opplever svært gode tider. For norsk økonomi samlet nuller bidragene fra disse to næringene hverandre mer eller mindre ut. Samtidig har store deler av eksportnæringen historisk god lønnsomhet som følge av den svake kronen. Heller ikke offentlig etterspørsel bremser. Med et oljefond som stadig vokser er handlingsrommet innenfor handlingsregelen en økning i oljepengebruken på rundt 60 mrd kroner, eller 1½% av fastlandsøkonomien, neste år. I tillegg skal nå realavkastningen fra folketrygdfondet inn i de årlige budsjett-prosessene. Det skal svært mye til for at ikke stimulansen fra det offentlige kommer til å øke neste år. Dermed er det trolig konsumentene som vil avgjøre utsiktene for norsk økonomi.   

Som følge av et godt lønnsoppgjør og en prisvekst som tross alt er på vei ned, vil norske husholdninger få et solid løft i kjøpekraften i løpet av 2024. De som har gjeld vil få et ytterligere løft ved at låneutgiftene står stille når renta ikke stiger, mens lønningene går kraftig opp. For en familie med gjennomsnittsinntekt og gjeld rundt 3½ ganger inntekt, snakker vi om en økning i kjøpekraft på om lag 4% i løpet av året. Vi tror derfor at veksten i det private forbruket vil ta seg opp.

Økte inntekter gir også økt låneevne. Boligprisene vil trolig vokse videre, noe som i sin tur kan gjøre at det etter hvert blir bygd litt flere nye boliger. I sum er vi betingede optimister på norsk økonomis vegne. Veksten vil trolig ta seg opp i løpet av året og ledigheten vil fortsatt kunne holde seg lav. Det er derfor ikke opplagt at realøkonomien trenger rentekutt.

Samtidig er altså prisveksten fortsatt altfor høy. Rett nok vil den trolig  falle videre gjennom våren og sommeren. Til høsten er den underliggende prisveksten kanskje nede på 3,5%. Derfra tror vi imidlertid ferden videre ned blir seig. Med en produktivitetsvekst nær null for fastlandsøkonomien samlet, er en lønnsvekst på over 5% ganske langt fra å være forenlig med en prisvekst på 2%. Da burde lønnsveksten trolig vært godt nede på 3-tallet. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked og høy lønnsomhet i frontfaget er vi neppe der med det første. 

I tillegg har kronekursen svekket seg ganske mye så langt i år. Det bidrar også til å holde prisveksten oppe. Svekkelsen i år kan langt på vei forklares med at det nå forventes langt færre rentekutt i USA enn ved inngangen til året. Nedgangen i inflasjonen i USA ser ut til å ha stoppet opp og de siste tre månedene har den pekt oppover igjen.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) har dermed blitt mindre trygge på at prisveksten vil stabiliserer seg rundt 2%, noe som har vært en betingelse for rentekutt. Samtidig går det fortsatt godt i økonomien. Veksten holder seg godt over trend og arbeidsledigheten holder seg lav. Markedet, som i januar priset 6-7 rentekutt i år, venter nå  under 2 senkninger. Utsikter til senere rentekutt i USA har gitt  sterkere dollar, og svakere krone. Krona vil neppe styrke seg før Fed for alvor begynner å kutte renten. Spørsmålet er om det kommer amerikanske rentekutt i det hele tatt i år. Det reduserer i så fall handlingsrommet til Norges Bank.

Det store spørsmålet er egentlig hvorfor alle venter at rentene snart må komme ned. Det er lang fra opplagt at norsk økonomi trenger det. Det er i hvert fall ikke opplagt at amerikansk økonomi trenger det. Sjelden har vi sett større sprik i prognoser og skift i markedsforventninger. Mye av svaret ligger nok i at de fleste tenker at rentenivået vi nå har er mye høyere enn normalrenten, det vil si det rentenivået som over tid verken gir gass eller bremser økonomien. Kanskje har vi bare blitt vant til svært lave renter og tenkt at det er det normale? 

Vi har lenge stilt spørsmål om det ikke var det drøye tiåret vi nettopp har lagt bak oss, som var det unormale. Finanskrisen var en dyp og langdryg krise som krevde lave renter lenge. En verdensomspennende pandemi er ikke helt normalt det heller. Kan det være at normalrenten er blitt mer  «normal» igjen? I årene før finanskrisen var renter på 4-5 prosent ikke ansett som unormalt. I så fall skal vi kan-skje ikke vente så altfor mange rentekutt de neste årene. Vi lener oss den veien.