Tilbakeblikk
Nordea er riktignok et av de nyere banknavn i Norden, men bankens røtter strekker seg helt tilbake til 1820. På veien har 250 banker blitt innlemmet og det har skjedd mye spennende. Visste du for eksempel at HC Andersen var en av Nordeas første kunder?
Det visste han ikke selv, fordi banken da het Sparekassen for Kjøbenhavn og Omegn. Den åpnet i 1820 og er dermed den eldste i Nordea-familien. På den tiden var det noe ganske nytt å spare penger i bank. De få bankene som tidligere fantes i Norden, hadde drevet mest med seddelutgivelse og utlån, og var ikke for vanlige folk. Men nå gikk det sparekampanjer over hele Europa, inspirert av opplysningstidens tanker om å bekjempe fattigdom med flid og sparsommelighet, og det ble åpnet sparebanker overalt.
HC Andersen fulgte virkelig oppfordringen om å spare. Han ble født fattig, men da han døde i 1875, hadde han flere millioner på kontoen sin, regnet etter dagens pengeverdi.
Brennevin som sikkerhet
I takt med utviklingen av forretningsvirksomheten i første halvdel av 1800-tallet, oppsto det også behov for en annen type bank, kredittbanken, som den eldste Nordea-banken i Norge, Christiania Kreditkasse, er et eksempel på. Den ble opprettet i 1848 av Oslo Handelsmannsforening, for at medlemmene skulle slippe å handle på dyre kreditter i handelshusene i Hamburg og København.
Pantet var av det håndgripelige slaget. Kreditkassens første kunde, kjøpmann Evensen, fikk sitt lån mot pant i 4.000 potter brennevin, tilsvarende 3.862 liter. Spriten ble fraktet til bankens lager og ble siden gitt tilbake etter hvert som Evensen betalte ned på gjelden sin. Personalet besto til å begynne med av tre personer: banksjefen, kassereren og lagerformannen som voktet pantet.
Etter første verdenskrig var forretningsvirksomheten blitt langt mer omfattende. Store mengder penger vekslet stadig eiere, og det var nødvendig med enklere og sikrere måter å overføre dem på enn med kontanter. Svenske Postgirot, som til slutt ble en del av Nordea, var en av pionerene i verden da de startet egen betalingsformidling i 1925. Selve arbeidsplassen ble ansett for å være den mest moderne i Norden med kantine for de ansatte, solterrasse og sykestue med utdannet personale. Og de hadde siste nytt i kontorutstyr og bokføringsmaskiner.
Underverket Sverker
Bankpersonalet på 1800-tallet, derimot, hadde få tekniske hjelpemidler. Bokføringsdamene og kassereren brukte penn og blekk og måtte for det meste benytte seg av hoderegning, en kunst som nå er i ferd med å gå i glemmeboken. Prøv selv å regne ut årsrenten på boliglånet ditt i hodet, det er en del å holde rede på. For å holde kunnskapene til personalet ved like, ble det arrangert konkurranser i emnet. På 1950-tallet benyttet man ferdige rentetabeller, hvor man bare måtte legge sammen tallene. Til tross for at man nå også hadde regnemaskiner, var det tidkrevende og ensformig arbeid som ofte ble gitt til bankens yngste på nyttårsaften.
Allerede den gangen, på 1950-tallet, lagret man kontoopplysninger automatisk ved hjelp av hullkortmaskiner, som på et vis var en forberedelse til det som skulle komme: datamaskinen. Til Sveriges Kreditbank kom underverket Sverker i desember 1960 med fly fra USA. Sverker var kallenavnet på Sveriges Kreditbanks Elektroniska Räkningsförare, av merke RCA 501.
På den tiden kom det også noe som på avgjørende vis skulle endre forholdet mellom banken og kundene: lønnskontoen. Arbeidsgiverne begynte å sette lønnen direkte inn på de ansattes konti i stedet for å gi dem kontanter i en konvolutt. Banken gikk fra å være noe man hadde kontakt med fra tid til annen til noe som var en del av den daglige økonomien med betaling av regninger via giro og sjekkbetaling i butikker.
Fra hjemmebesøk til hjemme-PC
Bankens kontakt med kundene har endret seg opp gjennom årene. På 1920-tallet kom bankkassereren på hjemmebesøk for å tømme sparebøssene, mens det på 1960-tallet ble åpnet drive-in banker. Det siste var visstnok ingen suksess, for etter en stilig introduksjon ble det ikke så mye mer.
På 1970-tallet fikk vi i stedet minibanker, og i 1984 kunne kundene i Suomen Yhdys-Pankki for første gang sitte hjemme ved sine datamaskiner og utføre bankforretninger.Yhdys-Pankki, den eldste forløperen til Nordea i Finland, var en pionér innen utvikling av elektroniske banktjenester i verden på 70- og 80-tallet. Internett-tjenestene ble så tilgjengelige i 1996.
Her er vi nå. Hjemme kan vi handle aksjer ved kjøkkenbordet, og i matbutikken kan vi ta ut kontanter, samtidig som tallene flyr med tankens hastighet gjennom cyberspace. Verken kassereren i Sparekassen for Kjøbenhavn og Omegn eller HC Andersen ville aldri ha kunnet forestille seg dette.
|
