14-08-2023 13:50

Sjeføkonom om renteøkningene: – Brutal ferd, men mange har mer å gå på

Økte priser på forbruksvarer kombinert med stigende boliglånsrente, bidrar til strammere privatøkonomi for mange nordmenn. Vi har sammenlignet inntekter og utgifter for kjernefamilien i 1991 mot 2023. Resultatet vil nok overraske mange.
Kjetil Olsen 7
Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen.

Etter halvannet år med en historisk lav styringsrente på null under pandemien, startet Norges Bank høsten 2021 med gradvise renteøkninger. Siden den gang har boliglånet blitt en stadig voksende utgiftspost i mange norske husstander.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen tror kombinasjonen av uvanlig lav rente og økt kjøpekraft under covid-perioden har bidratt til at nåsituasjonen, der renta har kommet opp til han omtaler som mer normale nivåer, oppleves som uvanlig hard for mange låntakere.

– Det har jo vært en brutal ferd. Vi har gått fra nullrente i pandemien til en styringsrente på rundt fire prosent nå. Samtidig er det litt urettferdig å sammenligne med situasjonen da renta var null. Før pandemien klaget de færreste på boliglånsrentene, og i forhold til rentenivået da er ikke økningen like stor.

Olsen mener at selv om mange har fått en langt strammere privatøkonomi, så er det for de fleste husstander fortsatt mye som kan kuttes før det er fare for at hus, hytte eller bil ryker.

– La meg understreke at enkelte grupper virkelig sliter nå. Men en norsk kjernefamilie med medianinntekt tjener ganske mye. Her er det nok fortsatt rom for å kutte i forbruket – alt fra ferier til klær og planlegging av matinnkjøp. De fleste har fortsatt en god del å gå på før de er nede på det såkalte SIFO-budsjettet som gir en ramme for de nødvendige utgiftene for å leve et greit, men nøysomt liv.

De fleste har fortsatt en god del å gå på før de er nede på det såkalte SIFO-budsjettet som gir en ramme for de nødvendige utgiftene for å leve et greit, men nøysomt liv.

Økte boligpriser, økt inntekt og økt gjeld

Med unntak av finanskrisen mellom 2007 – 2009 har boligprisene i Norge steget nesten uavbrutt. Samtidig har nordmenns gjeldsgrad økt betraktelig. Olsen mener dette er en helt naturlig utvikling.

I 1991 hadde kjernefamilien bestående av to foreldre med to barn en snittinntekt etter skatt på 275.000 kroner. I 2023 har den samme familien 963.000 kroner etter skatt.

Sjeføkonomen har satt opp en modell der han har sammenlignet inntektene i 1991 og 2023 opp mot utlånsrenter, gjeldsbetjening og utgifter brukt på SIFO:

I 1991 var utlånsrenten på 13,7 %, gjeldsbetjeningen (renter og avdrag) i snitt 12 % av inntekten mens kjernefamilien måte bruke 57 % av inntekten sin på SIFO-utgifter. Totalt 70 % av inntekten ble dermed brukt til å betale lånet og leve et nøysomt liv.

– I 2023 bruker den samme familien 45 prosent på SIFO mens gjeldsbetjeningen med en utlånsrente på 5,5 %  i snitt er på 16 %. Det betyr at 61 % av inntekten brukes på de samme postene. Det vil si at 2023-familien sitter igjen med 9 % mer av inntekten hver måned enn i 1991 etter at lån og nødvendighetsforbruket er dekket, forklarer Olsen.

Mange har fått i pose og sekk

– Så vi har egentlig gått fra høy rente og lav gjeld til høy gjeld og lav rente?

– Ja, og det er ganske naturlig at gjelden har økt i takt med de økte inntektene. Men situasjonen er at mange lenge har fått litt i pose og sekk – både økte inntekter og veldig lave renter i en ganske lang periode. Nå har rentesiden normalisert seg. Slik er det i resten av Europa også.

Sjeføkonomen tror rentene i gjennomsnitt vil ligge omtrent på dagens nivå frem mot 2030.

– De fleste med boliglån vil nok måtte belage seg på en lånerente på 4,5-5 prosent i snitt framover. For familier som har mye gjeld betyr det trolig at det må tas grep i hverdagen. Å betale 10.000 kroner mer hver måned på det samme lånet krever for de fleste en endring i vanene man har tillagt seg.

– Bør man eie eller leie fremover?

Jeg tror ikke på noe stort krakk, men tror boligmarkedet vil være litt seigt utover høsten. Tungsolgte objekter må nok ned pris.

– Hva med renta. Bør den bindes?

– Jeg bandt selv renta i 2007 da jeg hadde relativt stram økonomi. Det handlet om forutsigbarhet og stabilitet i en periode der jeg var avhengig av å vite at økonomien hang sammen hver måned. Anbefalingen min er å binde dersom du trenger forutsigbarhet eller ikke tåler enda høyere renter, sier Olsen. Rentebinding bør i normale fall ses på som en forsikring, avslutter han.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

* Budsjettet omfatter både vanlige og løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende, samt utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som blant annet møbler og elektronisk utstyr.
* Utgifter til bolig og strøm er ikke med i budsjettet.
* Normalt oppdateres referansebudsjettet én gang i året

Privatøkonomi
Innsikt