Juristen om arverett og gjensidige testamenter

21-01-14 12:40 | Personlig økonomi

Visste du at du som samboer ikke har rett til arv overhodet hvis din samboer går bort – med mindre dere har felles barn? Eller at dere som barnløst ektepar kun har krav på halvparten av formuen til din ektefelle hvis han/hun dør? Under følger viktig kunnskap for å kunne unngå ubehagelige overraskelser.

Samboers arverett

Som hovedregel har en samboer ingen rett til arv. Det er imidlertid slik at hvis samboere har, har hatt eller venter felles barn, vil de automatisk ha rett til 4G (for 2014 kr 340 980). Denne arveretten går foran felles barns arverett.

Dersom samboere har særkullsbarn, men ikke felles barn, og har vært samboere i fem år eller mer, vil de kunne fastsette en arv på 4G via testament. Denne arveretten går i så fall foran særkullsbarns pliktdelsarv.

Dersom samboere verken har særkullsbarn eller fellesbarn, står de fritt (gjennom testament) til å fastsette størrelsen på arven som skal gå til samboer.

Ektefelles arverett

Som gjenlevende ektefelle har man krav på ¼ av formuen dersom den man er gift med har livsarvinger (barn, barnebarn mv.). En ektefelles arverett kan likevel begrenses gjennom testament, dog kan beløpet ikke settes lavere enn 4G (for 2014 kr 340 980). Arveretten på 4G går også foran livsarvingers krav på pliktdelsarv.

Gjenlevende med ektefelle uten livsarvinger vil arve halvparten av det ektefellen etterlater seg og minimum 6G (for 2014 kr 511 470).

Gjensidig testament

Et gjensidig testament er et dokument som to eller flere personer har skrevet sammen og som går ut på at de skal arve hverandre («primærdisposisjon»). Som regel står det også i det gjensidige testamentet hvem som skal arve når begge er døde («sekundærdisposisjon»).

Et gjensidig testament kan sikre gjenlevende arverett dersom dette ikke automatisk følger av loven (se over). Gjensidig testament er derfor mest aktuelt for samboere og barnløse ektefeller.

Hva bør reguleres gjennom et gjensidig testament?

Hvis noen overtar en formue i medhold av et gjensidig testament, er det ikke sikkert at man kan sette opp et nytt testament basert på den arven man har mottatt. Dette skyldes at det i mange tilfeller også fremgår av det gjensidige testamentet hvordan arven skal fordeles etter at begge er døde («sekundærdisposisjoner»).

Dersom testamentet ikke sier noe om fordelingen, kan den som har arvet i medhold av et gjensidig testament fritt disponere over den overtatte formuen. Hvis en gjenlevende ektefelle i et slikt tilfelle ikke benytter seg av sin testasjonsrett og ikke gifter seg på nytt, vil arven ved lengstlevendes død bli fordelt likt mellom ektefellenes familier (i tråd med arvelovens bestemmelser).

Det er derfor viktig at det går klart frem av det gjensidige testamentet om lengstlevende skal kunne testamentere over førstavdødes eiendeler, eller om det er lagt begrensninger i hans/hennes testasjonsfrihet.

Krav til opprettelse av et gjensidig testament

Gjensidige testamenter er underlagt lovens alminnelige regler om opprettelse, dvs at reglene er de samme som ved opprettelse av et ordinært testament: Det er krav til at testamentet må være skriftlig. Det er også vanlig å ha med at dokumentet er skrevet av fri vilje og at begge testatorer var ved full sans og samling. Dokumentet må undertegnes av begge testatorer og underskrives av to vitner – som er godtatt av testatorene. Det kreves imidlertid ikke at vitnene får kunnskap om testamentets innhold. Vitnene, som må være over 18 år og ikke sinnsyke eller i høy grad svekket i sjelelig utvikling, må være tilstede når testatorene undertegner/ vedkjenner seg sin underskrift. Husk å datere, samt få med vitnenes fødselsdato og adresser.  NB: Disposisjoner til fordel for et testamentsvitne eller til dennes ektefelle/andre nærstående slektninger vil være ugyldig!

Endre et gjensidig testament

Et gjensidig testament kan fritt tilbakekalles eller endres så lenge begge testatorer er i live og den andre testator har fått kunnskap om tilbakekallet/endringen. (Man trenger likevel ikke å varsle dersom det er umulig eller etter omstendighetene urimelig vanskelig å varsle testator.)

Arvepakt

En testator kan binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle sitt testament gjennom en såkalt «arvepakt». En arvepakt må lages på samme måte som et testament. Et tilbakekall vil da kun kunne skje innenfor de begrensninger som følger av arvepakten.

Av Gry Fremstad,
Advokat i Nordea Private Banking

Flere nyheter

Nordea satser på podcast

Personlig økonomi Personlig økonomi Om Nordea

Hva betyr statsbudsjettet for deg som sparer?

Pensjon og sparing Aktuelt Personlig økonomi

Statsbudsjettet for 2017 kom med noen godbiter for deg som sparer langsiktig.

Mer oljepenger bremser omstillingen

Aktuelt Makroøkonomi

Økt oljepengebruk vil kunne hindre den omstillingen Norge trenger og føre til en sterkere norsk krone.

Vet du hva overlevelsesrente, OTP og dødelighetsgrunnlag er?

Aktuelt Pensjon og sparing

Nå skal pensjon bli forståelig for alle.

Vi tar på alvor at medarbeidere føler seg overvåket

Aktuelt

Rutiner knyttet til time- og oppgaveregistrering blir gjennomgått for å sikre at dette brukes i henhold til avtalen med de tillitsvalgte.