Juristen: Lønn eller utbytte fra eget AS?

25-02-14 10:58 | Personlig økonomi

Hvis eieren av et aksjeselskap også er ansatt i selskapet oppstår spørsmålet om eieren skal ta ut lønn eller utbytte fra selskapet. Frem til innføringen av den såkalte aksjonærmodellen i 2006 var aksjeutbytte i praksis skattefritt for aksjonæren slik at det var gunstigere å ta ut utbytte enn lønn. Dette er nå endret og det er nå stor grad av valgfrihet med hensyn til om det skal tas ut lønn eller utbytte.

Stor grad av valgfrihet

Fra inntektsåret 2006 ble aksjeutbytte skattepliktig for personlige aksjonærer. Dette medfører at det er mindre interessant om inntekter fra et aksjeselskap beskattes som kapitalinntekt eller som arbeidsinntekt, da det ikke lenger er noen stor forskjell i den samlede beskatningen av de ulike inntektstypene. Jeg forutsetter at utbytte utdeles av midler som først er beskattet med 27% i selskapet og så beskattes med ytterligere 27% på aksjonærens hånd utover skjermingsfradraget, dvs. tilsammen inntil 46,7% fra 2014. Lønn betales av midler som er ubeskattet på selskapets hånd, men beskattes med inntil 47,2% på mottakers hånd ved full toppskatt. I tillegg påløper det arbeidsgiveravgift på selskapets hånd av lønnsutgifter, men denne er fradragsberettiget for selskapet.

Skattedirektoratet uttalte i mars 2009 at det skal være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut lønn fra selskapet, forutsatt at aksjene i selskapet er eiet av den ansatte personlig og ikke gjennom den ansattes holdingselskap. Valgfriheten innebærer at eieren som utgangspunkt kan velge å ikke ta ut lønn i det hele tatt, eller velge hvor mye som skal tas ut som lønn. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte istedenfor lønn uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt. På denne bakgrunn er spørsmålet om det er gunstigst å ta ut lønn eller utbytte for aksjonæren.

Hva er mest fordelaktig?

Det må gjøres en konkret vurdering av hva som er mest fordelaktig for aksjonæren. Generelt vil anbefalingen være å ta ut inntil 7,1 x G (Grunnbeløpet er kr. 85.245 for 2013) dvs. inntil kr. 605.240 i lønn. Grunnen til dette er at lønnsinntekter inntil 7,1 x G gir full pensjonsopptjening i Folketrygden samtidig som inntekter inntil 7,1 x G kun i begrenset grad treffes av toppskatt. For 2014 er skatten på alminnelig inntekt 27% og trygdeavgiften for lønnsinntekt er 8,2%. Innslagspunktet for trinn 1 av toppskatten (9%) er kr. 527.400. Dette innebærer at marginalskatten på lønn under innslagspunktet for toppskatt er 35,2% (27%+8,2%). Samlet skatt på aksjeutbytte er inntil 46,7% avhengig av skjermingsfradragets størrelse og avhengig av om selskapet er i skatteposisjon eller har skattefrie inntekter i henhold til fritaksmetoden.

Som hovedregel vil det altså være gunstigere å ta ut lønn inntil 7,1 x G enn aksjeutbytte, forutsatt at aksjonæren ikke har annen arbeidsinntekt. Som vist vil marginalskatten på lønn ofte være betydelig lavere enn den samlede skatten på aksjeutbytte for inntekter under innslagspunktet for toppskatt. I tillegg gir lønnsinntekt rettigheter til sykepenger, arbeidsledighetstrygd, fødselspenger og uføretrygd samt pensjonsopptjening. Inntekt i form av aksjeutbytte gir ikke disse rettighetene noe som bør vektlegges når man står overfor valget mellom lønn eller utbytte.

Den samlede skatten på aksjeutbytte vil imidlertid være avhengig av størrelsen på skjermingsfradraget. Det er kun utbytte ut over skjermingsfradraget som er skattepliktig for en personlig aksjonær. Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget er aksjens inngangsverdi tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermingsrenten for 2013 ble fastsatt i januar 2014 og er 1,1%. Hvis inngangsverdien på aksjene er høy vil skjermingsfradraget kunne føre til at den samlede skatten på aksjeutbyttet vil bli lavere enn toppsatsen på 46,7%. Det samme vil være tilfelle hvis selskapet har fremførbare underskudd eller inntekter som er omfattet av fritaksmetoden.

Tilsidesettelse/ulovfestet gjennomskjæring

Som hovedregel er det altså stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut lønn fra selskapet. Skatteetaten vil imidlertid ha adgang til tilsidesettelse/ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller, dvs. at skattemyndighetene i visse tilfeller kan omklassifisere lønn til utbytte eller omvendt og beskatte i samsvar med sin omklassifisering. Hvis for eksempel en eier får utbetalt en betydelig lønn fra selskapet uten å ha ytet noen arbeidsinnsats, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, vil det kunne være aktuelt å omklassifisere inntekten til aksjeutbytte.

Skrevet av Olav S. Platou
Jurist i Nordea Private Banking

Temaet over er et av de mange juridiske fagområder juristene i Nordea Private Banking jobber med. Hvis du ønsker mer informasjon om juridisk rådgivning i Nordea Private Banking, ta kontakt eller besøk deres nettsider >

Flere nyheter

Nordea satser på podcast

Personlig økonomi Personlig økonomi Om Nordea

Hva betyr statsbudsjettet for deg som sparer?

Pensjon og sparing Aktuelt Personlig økonomi

Statsbudsjettet for 2017 kom med noen godbiter for deg som sparer langsiktig.

Mer oljepenger bremser omstillingen

Aktuelt Makroøkonomi

Økt oljepengebruk vil kunne hindre den omstillingen Norge trenger og føre til en sterkere norsk krone.

Vet du hva overlevelsesrente, OTP og dødelighetsgrunnlag er?

Aktuelt Pensjon og sparing

Nå skal pensjon bli forståelig for alle.

Vi tar på alvor at medarbeidere føler seg overvåket

Aktuelt

Rutiner knyttet til time- og oppgaveregistrering blir gjennomgått for å sikre at dette brukes i henhold til avtalen med de tillitsvalgte.