23-12-2021 13:27

Slik taklet en klesprodusent covid-19-stormen

Covid-19 har rystet finansmarkeder, forstyrret leverandørkjeder og rasert forbrukeretterspørselen, og den globale motebransjen har blitt hardt rammet. Men for selskapet Ball Group har strategien for håndtering av valutarisiko vært en kjærkommen kilde til stabilitet i en svært usikker tid.
Ball Group promotional image

Under pandemien har det vært få kunder i butikkene, og folk sitter hjemme og går mindre ut. Det har klesbransjen fått kjenne på.

Én klesprodusent som har klart å ri av koronavirusstormen, er Ball Group. Selskapet er en ledende aktør på det europeiske markedet for kvinneklær i store størrelser med merkevaren Zizzi. Selskapets solide nettsalgsplattform og strategien for håndtering av valutarisiko har vært kjærkomne kilder til stabilitet i en svært usikker tid.

– Salget i vår var fryktelig dårlig, for å si det mildt, sier Palle Lilleøre, CFO i Ball Group. – Vi har likevel opplevd god vekst i nettbutikken vår. I tillegg har valutasikringsstrategien bidratt til å skjerme oss fra noen av de voldsomme valutasvingningene i denne perioden.

Palle Lilleøre, CFO, Ball Group

Ball Group

Ball Group ble grunnlag i Danmark i 1988 som et privateid klesselskap. I 2007 ble de kjøpt av et dansk private equity-selskap, som i 2016 besluttet å utelukkende fokusere på Zizzi-merket. Selskapet har også gått fra franchisedrift til å eie alle butikkene sine selv. De eier og driver mer enn 100 konseptbutikker i Nord-Europa i tillegg til nettbutikken zizzi.dk.

Selskapet har vokst med 20 % i året siden 2016 og hadde en årlig omsetning på 710 millioner danske kroner i 2019. I år brytes sannsynligvis denne utviklingen ettersom pandemien har påvirket selskapets salg i 2020.

Ball Group ble kjøpt opp av et tysk private equity-fond i 2019. Selskapet har hovedkontor i Billund i Danmark, der det jobber rundt 150 ansatte.

Betydningen av håndtering av valutarisiko

Ball Group kjøper de fleste produktene sine fra Bangladesh, Kina og India, og over 70 % av kjøpene skjer i amerikanske dollar. Samtidig er det i Skandinavia og Nord-Europa brorparten av salget skjer, så salgsvalutaene er hovedsakelig DKK, EUR, SEK og NOK. Det gjør at selskapet er svært utsatt for valutasvingninger.

I klesbransjen er det i tillegg slik at detaljister som Ball Group vanligvis forplikter seg til innkjøp av produkter flere måneder før de faktisk betaler og mottar produktene.

– På grunn av denne tidsforsinkelsen er det svært viktig at vi håndterer eksponeringen for valutarisiko. Hvis vi kjøper og kursene går betydelig opp eller ned, kan det ha stor innvirkning på oss, sier Lilleøre fra Ball Group.

Det er grunnen til at Nordea i 2016 hjalp Ball Group med å utvikle en strategi for håndtering av valutarisiko der de bruker lagvis sikring. Selskapet jobber i tre perioder, hver på fire måneder, der de binder vekslingskursen for en prosentandel av valutabehovet med en kombinasjon av valutaterminer og valutaopsjoner.

Beskytte budsjettkursene

Sikringsstrategien har lønnet seg, spesielt med tanke på NOK og SEK, som stupte i vår. Selskapet hadde også bundet en høyere kurs for den viktigste betalingsvalutaen, USD, som også stupte i begynnelsen av pandemien.

– Selv om spotkursene på USD var lavere enn sikringskontraktene, tjente strategien sin hensikt med å håndtere risiko. Vi gjør dette for å beskytte budsjettkursene, sånn at vi slipper så store svingninger i økonomien og vet hva vi kommer til å få, sier Lilleøre.

Det er akkurat det som er poenget med sikring, sier Richard Christensen i Nordea Markets – å hindre at kortsiktige svingninger truer selskapets langsiktige mål.

– Tanken er at du kan planlegge bedre og sikre deg mot negative svingninger, sier Christensen, som jobber med Ball Group og deres valutasikring.

Mens selskapet har som mål å sikre 85 % av valutabehovene åtte måneder frem i tid, råder Lilleøre andre selskaper til å dekke minst 50 %. Ikke alle selskaper er så godt forberedt.

En nylig studie gjennomført av Nordea avslørte at cirka halvparten av nordiske små og mellomstore bedrifter ikke har iverksatt tiltak for å beskytte seg mot valutarisiko til tross for de store og uventede tapene mange bedrifter har opplevd i år.

En solid e-handelsplattform

I tillegg til strategien for håndtering av valutarisiko var det også et annet område der Ball Group ble belønnet for å ha forberedt seg, nemlig nettinfrastruktur. Selv før covid-19 hadde selskapet hatt fokus på å fremskynde utviklingen av en solid og fullstendig integrert e-handelsplattform.

I vår, da det ble færre kunder i de fysiske butikkene og mange av grossistkundene stengte butikken eller gikk konkurs, ble Ball Group sittende igjen med et stort overskuddslager. Selskapet brukte nettkanaler til å drive trafikken til nettbutikken sin.

– Vi har sett god vekst i nettkanalene, men det er ikke noe du klarer i løpet av et par måneder. Utviklingen av plattformen har pågått i en god del år, og den er nærmest ferdig utviklet nå, sier Lilleøre.

Andre akutte tiltak for å beskytte kontantstrømmen

Ball Group har innført andre akuttiltak for å beskytte kontantstrømmen under pandemien. De har for eksempel forhandlet med leverandører i Asia om å utsette bestillinger, redusere størrelsen på bestillinger og forlenge betalingsvilkår.

– Vi har vært veldig heldige med relasjonen vi har til leverandørene våre, sier Lilleøre, og kommenterer at da salget tok seg opp i sommer, gjengjeldte Ball Group tjenesten ved å betale leverandørene sine før de måtte.

En annen stor utgift for detaljister er eiendom. Ball Group har klart å forhandle med utleiere om reduksjon av leien, som også har hjulpet selskapets kontantstrøm. I tillegg har de brukt noen av myndighetenes støttepakker.

Sommeren var et lyspunkt der folk kunne bevege seg mer fritt rundt, men nå som restriksjonene strammes inn som et resultatet av den andre bølgen i pandemien, går det igjen ut over butikkene.

– Nettsalget går bedre enn forventet, men butikkbransjen sliter nå, og det gjelder for hele bransjen. Vi skulle gjerne sett at det var annerledes, sier Lilleøre.

Ønsker du å lese mer om valutastrategier? Under finner du lenker til to gode eksempler på nordiske selskap som har tatt grep om valutarisikoen sin, og en artikkel om hvilke 5 trinn man bør gjennom for å sikre egen valutarisiko.

Vekst