Har norske husholdninger for mye gjeld?

15-08-16 13:30 | Aktuelt | Makroøkonomi

Aldri har norske husholdninger hatt mer gjeld enn nå og boligprisene setter stadig nye rekorder. Ekspertene advarer, men er gjeldsnivået uforsvarlig høy?

Skrevet av Kjetil Olsen, sjefsøkonom i Nordea.

Rundt 1990 var husholdningenes samlede gjeld som andel av disponibel inntekt på 150 %. Den gang gikk det galt. Nå er gjeldsbelastning på historisk høye 215 %, se graf. Det bekymrer mange. Nærmest daglig kan vi lese i media om eksperter som advarer om boligboble og farlig vekst i husholdningenes gjeld. Men sett i lys av inntektsutviklingen og et lavere normalt rentenivå er ikke gjeldsnivået egentlig så høyt. Faktisk har den jevne nordmann sjelden hatt større buffere enn nå.

Hvor mye gjeld en befolkning kan bære avhenger kritisk av inntektsnivå og rentenivå. Det blir feil å se på gjeldsnivået isolert. La oss derfor se litt mer helhetlig på husholdningenes økonomi og gjeldsbærende evne.

Det har vært en klar nedgang i rentenivået de siste 20-25 årene. Utviklingen har vært drevet av globale forhold av langvarig karakter. Det gjør norske husholdninger i stand til å bære en mye høyere gjeld enn tidligere. Til tross for høyere gjeld er rentebelastningen – den delen av inntektene som brukes til å betale renter – bare en brøkdel av hva den var, se graf. Mens renteutgifter som andel av inntekten var 13 % i 1990, er den nå under 5 %.

Det kan være lurt å bygge sin økonomi på at renta etter hvert skal noe opp igjen. Dagens lånerenter er mest sannsynlig lavere enn normalt. Men selv om renta skulle stige noe, er det svært langt opp til tidligere høyder. Det normale rentenivået har kommet mye ned.

Mens det er åpenbart at lavere renter gjør oss i stand til å betjene mer gjeld enn tidligere, har det vært mindre fokus på hva økt inntekt betyr. Inntektene har økt mye de siste 25 årene, og vesentlig mer enn levekostnadene. En norsk gjennomsnittsfamilie med to barn, det yngste i barnehage, hadde ifølge SSB en disponibel inntekt på 720 000 kroner i 2014, som er det siste året vi har tall for. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) lager referansebudsjetter for alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Det er ikke noe luksusliv å leve på et slikt budsjett, men det gir en referanse for hva det koster å «leve» i Norge. I 2014 kostet det denne familien i henhold til SIFO nærmere 270 000 kroner i året å leve et nøysomt liv. Resten, 450 000 kroner, kan da brukes til å leve litt mindre nøysomt, til å bygge finansielle buffere og til å betale renter og avdrag på lån.

I 1990 hadde familien, justert for levekostnader, bare 150 000 kroner i året å bruke til dette. Det betyr at familien nå har 25 000 kroner ekstra i måneden. Hva de velger å bruke denne inntektsøkningen på, finner de best ut av selv. Men la oss anta at de velger å bruke halvparten av inntektsøkningen på å øke sitt låneopptak. Hvis vi konservativt legger til grunn en boliglånsrente på 4 % kan det finansiere en økning av lånet på nærmere 2,5 millioner kroner. Det tilsvarer en økning i gjeldsgraden på 350 prosentpoeng. Og da har familien fortsatt langt mer til overs hver måned enn i 1990. Selv om ikke alle husholdninger har gjeld illustrerer dette regnestykket er den faktiske utviklingen i samlet gjeld egentlig er ganske moderat.

Gjeldsbetjeningsgraden – det vil si summen av rentekostnadene og avdrag som prosent av disponibel inntekt – er nå på samme nivå som for 25 år siden, rundt 13 %. Men mens familien vår i 1990 bare hadde 35 % av sin disponible inntekt til overs etter levekostnader som potensielt kunne brukes til renter og avdrag, har familien i dag hele 60-65 % til overs. Så hvis situasjonen i 1990 definerer en slags tålegrense for den jevne nordmann, er vi fortsatt svært langt unna denne grensen.

For ett år siden strammet Finanstilsynet til vilkårene norske lånekunder står overfor når de søker om lån. Kravet til egenkapital er økt og låner man mer enn 70 % av boligverdien blir det normalt stilt krav til nedbetaling. Som låntaker skal man i tillegg ha en buffer som er stor nok til å tåle en oppgang i renta på 5 prosentpoeng. Til tross for at Norge har vært tidlig ute og gjør mye for å hindre uvettig låneadferd, stiger altså boligprisene og gjelden videre. Det viser at fundamentale krefter er i sving.

Det er alltid grunn til å bli litt bekymret når veksten i boligpriser og gjeld blir virkelig høy. Det kan sette i gang en uheldig dynamikk hvor kjøp av bolig styres av frykten for at det i morgen blir dyrere snarere enn av boligbehovet. Det kan gjøre at enkelte tilpasser seg feil og tar på seg mer gjeld enn det som er forsvarlig. Men det betyr ikke nødvendigvis at det samlede gjeldsnivået er for høyt eller at flertallet har tatt seg vann over hodet. Når inntektene kommer opp, og den normale renten kommer ned, er det helt naturlig at boligprisene og gjeldsbelastningen øker. De aller fleste husholdningene har tilpasset seg på en svært forsvarlig måte til en ny virkelighet: gjeldsbelastningen er høyere enn før fordi de har råd til det. Mer gjeld er i seg selv ikke grunn til bekymring så lenge det henger sammen med en enda større økning i evnen til å betjene den.

gjeldsbelastning

Den blå linjen i grafen viser norske husholdningers gjeldsbelastning – lånegjeld i prosent av disponibel inntekt (korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i 2003 – 2005). Den grønne linjen viser renteutgifter i prosent av disponibel inntekt. Gjeldsbetjeningsgraden (rød linje) inkluderer i tillegg anslått avdrag på lånet med 18 års nedbetalingstid. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Kronikken ble også publisert i VG, 15.08.2016. 

Flere nyheter

Nordea satser på podcast

Personlig økonomi Personlig økonomi Om Nordea

nordea logo

Kundene medeiere i Nordea Liv & Pension i Danmark

Pressemelding Børsmelding

Følg Nordea på Snap! Kanskje blir du steinrik?

Aktuelt Nordea UNG

NordeaUNG er på Spapchat, og de engasjerer. De har på kort tid etablert seg som en av landets mest innflytelsesrike Snapchat-kontoer gjennom å dele økonomiti...