Er du villig til å dele?

Deleøkonomien forutsetter at folk er villig til å dele.
30-10-14 9:17 | Personlig økonomi | Elin Reitan

Deleøkonomien omtales som en trussel, men få benytter seg av ordningene.

Noe av det jeg husker godt fra barndommen er hvordan jeg og mine venninner byttet leker og nips med hverandre. Jeg minnes fortsatt den boblende følelsen jeg hadde da jeg ruslet hjem med min fangst. Den samme gleden tror jeg også mine venninner følte etter endt økt.

I dag er bytteleken satt i system. Nettet har åpnet opp for dette.

Den såkalte deleøkonomien blir stadig mer utbredt, og omtales som en motreaksjon til overforbruk og kapitalisme. Vi leter etter nye og effektive måter å bruke ressursene på, og praksisen sies å gi mange både bedre samvittighet og ikke minst kredibilitet. 

Krever tilpasning
Nå er det nemlig hipt å bo hjemme hos noen når du er ute og reiser, å dele bil med tusener av andre istedenfor å eie egen og å ta seg betalt for å diske opp middag til fremmede gjester på besøk i ditt eget hjem.

Aktører som Bilkollektivet og Airbnb blir stadig mer utbredt, noe blant annetgrunnleggerne av førstnevnte, Brian Chesky, Joe Gebbia og Nathan Blecharczyk, nyter godt av.

De aktørene som ikke makter å ta dette innover seg kan komme til å slite, på samme måte som den norske handelsstanden nå sliter på grunn av den stadig økende netthandelen.

Få deler
Mediene har skrevet mye om denne nye såkalte økonomien. Så mye at det er lett å tro at alle på en eller annen måte er delaktig i den. Slik er det ikke.

En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Nordea i Danmark viser nemlig at kun tre prosent sier at de har deltatt i deleøkonomien det siste halve året.

Men viljen er der.

Kun 24 prosent svarer nemlig at de ikke ønsker å bruke deleøkonomi, samtidig sier analytiker og den nye guruen i næringslivet (ifølge Klassekampen), Jeremiah Owyang, at deleøkonomien vil vokse med 25 prosent i året i tiden fremover.

Deling koster
Og med dette settes den veletablerte økonomien på prøve.

For det er klart at deleøkonomien, med den utviklingen den har hatt, og sannsynligvis vil ha i fremtiden, vil koste i form av arbeidsplasser og tapt fortjeneste for aktører som nå i økende grad erstattes av «dele»-aktører.

En undersøkelse gjennomført av kommunikasjonsbyrået Havas Worldwide viser at 52 til 58 prosent mener mindre forbruk vil bety færre jobber og at forbruk er en «patriotisk handling» som hjelper den nasjonale økonomien. Dette skrev Klassekampen tidligere i år.

I samme undersøkelse svarer imidlertid 55 prosent at landets nåværende økonomiske modell ikke fungerer, mens syv av ti mener overforbruk setter samfunnet og planeten i fare.

Slike oppfatninger tror jeg vil drive deleøkonomien fremover.

Men det er vanskelig å si i hvilken grad for å dele krever både stor grad av planlegging, en stor porsjon tillitt og en indre driv for å gjøre det som kanskje er best for samfunnet – på lang sikt.

Latest blog posts from Elin Reitan

Slik påvirker Trump-seieren din lommebok

Personlig økonomi Elin Reitan

Får følger for norsk økonomi - og for dine sparepenger, shopping og ferier.

Jeg "vant" min første budrunde, men angret bitter

Personlig økonomi Elin Reitan

Kun timer etter boligkjøpet kom frykten.

Et urettferdig boligmarked

Personlig økonomi Elin Reitan

Politikerne går i strupen på unge førstegangskjøpere.

Fem tips til deg på boligjakt

Personlig økonomi Aktuelt Elin Reitan

Det er lurt å forberede seg litt før du jakter ny bolig.

Så mye taper sparepengene seg i verdi

Personlig økonomi Aktuelt Elin Reitan

Prisstigningen gjør deg fattigere.