Korte renter kan gi negativ avkastning i år også

Leif-Rune H. Rein, Sjefsstrateg i Nordea
23-01-14 11:35 | Investeringer og marked

For en risikoavers investor kan sparing i korte renter (typisk bankkonto eller pengemarkedsfond) virke som en smart og sikker strategi, men det investoren glemmer er at ikke alltid korte renter klarer å kompensere for inflasjon, skatt på renteinntekter og eventuell formueskatt. Faktisk har korte renter etter skatt vist negativ realavkastning i 8 av de 10 siste årene, noe som har ført til fallende kjøpekraft for de som har hatt for stor andel av sparepengene i disse spareformene. I denne kommentaren vil vi forklare hvorfor realavkastningen ofte blir dårlige for korte renter, samt hvorfor aktivaklassen til tross for dårlig realavkastning er en viktig byggekloss i en investeringsportefølje.

Fordelen med kontoplassering som sparestrategi er lav risiko, sikring mot renteoppgang, forutsigbarhet og muligheten til å ta pengene i bruk raskt (likviditet). Prisen for lav risiko, forutsigbarhet og likviditet er en lav avkastning. Faktisk vil avkastningen ofte være lavere enn inflasjon, med konsekvensen at investeringen ikke klarer å opprettholde verdien av investert kapital. For eksempel hadde Norge i 2013 en prisvekst på 2%, som betyr at en investering må vokse mer for å opprettholde kjøpekraften. Til sammenligning var avkastningen til korte renter på 1,6%, målt med ST1X, som betyr at korte renter reelt sett ga negativ realavkastning i 2013, og at en investor med kun korte renter dermed har lavere kjøpekraft ved slutten av året enn ved starten. Hvis vi i tillegg tar hensyn til avkastningsskatt på 28%, blir bildet enda verre, og om investoren er i posisjon for formueskatt på 1,1% faller realverdiskapningen av investeringen i korte renter til -1,9%  (1,9% forklart: 1,62% brutto avkastning*(1-0,28 skatt) – 1,1% formueskatt – 2% inflasjon)

En investor som hadde alle pengene i korte renter tapte altså i realiteten penger i 2013. Søylene i figuren over viser årlig realavkastning for korte statsrenter og pengemarkedet, og bekrefter at avkastningen for aktivaklassen i 2013 var negativ, men også at avkastningen var langt fra unormal. Faktisk har korte renter gitt negativ realavkastning i hele 8 av de siste 10 årene.

2013 har altså vært ett av flere dårlige år for korte renter, men hva med 2014? Til tross for at den nye regjeringen reduserte formueskatten fra 1,1% til 1% er utsiktene for korte renter svake. En årsak er fallende styringsrente, som hvis Nordea får rett settes ned to ganger, fra 1,5% til 1%. Hvis vi legger til grunn en gjennomsnittlig pengemarkedsrente på 1,25% i år, at Norges Bank når sitt inflasjonsmål på 2,5%, en avkastningsskatt på 27% og formueskatt på 1%, sitter vi igjen med -2,6% realavkastning for korte renter i 2014 (stiplede søylen i grafen). Det vil i så fall være den dårligste realavkastningen på over 14 år.

Eksemplene over illustrerer hvorfor investeringer i korte renter alene ikke blir anbefalt av oss dersom en har noe tidsperspektiv på investeringen, men det betyr ikke at det korte renter utelukkes i en portefølje. Et argument for å ha korte renter i porteføljen er aktivaklassens gode likviditet, som gjør at korte renter er lett tilgjengelig til forbruk eller uforutsette utgifter, samtidig som investeringsformens korte løpetid gir lav volatilitet som gir en mer stabil og forutsigbar portefølje. Et annet argument for korte renter i porteføljen er sikring mot økt rente, da en stigende styringsrente vil øke avkastningen på korte renter, og dermed bidra til å beskytte porteføljen når rentene stiger.

For 2014 kan man altså forvente negativ avkastning for korte renteplasseringer etter skatter og inflasjon. Kort fortalt betyr dette at kapitalen som er investert i korte renter «forvitrer» over tid, noe som kan gå fort hvis noe av kapitalen i tillegg skal finansiere forbruk. Argumenter som lav volatilitet, fordelen av kapitalbuffer og sikring mot renteoppgang gjør likevel at vi anbefaler en viss andel av porteføljen i korte renter, men at investeringen/ sparingen også består av mer risikable aktiva som aksjer og obligasjoner, slik at kjøpekraften opprettholdes og økes over tid.

Leif-Rune H. Rein,
Sjefstrateg i Nordea

Flere nyheter

Nordea satser på podcast

Personlig økonomi Personlig økonomi Om Nordea

Hva betyr statsbudsjettet for deg som sparer?

Pensjon og sparing Aktuelt Personlig økonomi

Statsbudsjettet for 2017 kom med noen godbiter for deg som sparer langsiktig.

Mer oljepenger bremser omstillingen

Aktuelt Makroøkonomi

Økt oljepengebruk vil kunne hindre den omstillingen Norge trenger og føre til en sterkere norsk krone.

Vet du hva overlevelsesrente, OTP og dødelighetsgrunnlag er?

Aktuelt Pensjon og sparing

Nå skal pensjon bli forståelig for alle.

Vi tar på alvor at medarbeidere føler seg overvåket

Aktuelt

Rutiner knyttet til time- og oppgaveregistrering blir gjennomgått for å sikre at dette brukes i henhold til avtalen med de tillitsvalgte.