Når sparing på konto gir mindre kjøpekraft

21-01-15 10:23 | Investeringer og marked | Pensjon og sparing

Gunn Wærsted, Administrerende Direktør i Nordea Norge og Torsten Østensen, leder for Private Banking i Nordea Norge uttalte seg i november 2014 om norsk sparekultur i en kronikk i DN. Deres budskap til nordmenn var å se på andre sparemetoder enn på bankkontoen. Dette budskapet tas med i 2015 og forsterkes ytterligere av nyårets rentekutt. Når rentene blir lavere påvirker det både boliglånet og innskuddsrentene. Det er positivt for lånet, men ikke for sparepengene. Dersom sparepengene skal vokse, kan det dermed være lurt å sette seg inn andre muligheter enn sparing på bankkonto.

Her følger et utdrag av kronikken:

Når sparing gir mindre kjøpekraft

Hadde en nordmann, en svenske og en danske investert hver sin tusenlapp slik gjennomsnittslandsmannen gjør, ville investeringene blitt svært ulike. Dansken hadde investert tusenlappen i fond med overvekt i renteinstrumenter.

Svensken ville også investert i fond, men med overvekt i aksjer. Nordmannen ville satt pengene på en høyrentekonto i banken.

Nordmenn sparer som aldri før, og norske husholdninger har nå over 1.000 milliarder kroner på bankkontoen og er med det den vanligste spareformen blant nordmenn. Bankkontoen gir en tilnærmet risikofri avkastning. Lav vekst i økonomien har gjort at markedsrentene er rekordlave, noe som igjen påvirker renten på sparekontoen. Lave renter er fint for dem med gjeld, men ikke like kjærkomment for dem som sparer.

I dagens lavrenteregime er det etter vår oppfatning en svært dårlig strategi å ha store deler av formuen på en sparekonto. For at kunden skal bevare verdien av pengene sine etter skatt og inflasjon, må de i dag ha en rente på i overkant av 4 prosent. Nå ligger renten på rundt 2,5 prosent. Hvis vi ser historisk på dette, ser vi at sparing på bankkonto har gitt negativ realavkastning i hele 8 av de siste 10 årene.

Hvis de skandinaviske naboene hadde begynt sparingen 1. januar 2000, ville de ha fulgt hverandre ganske tett de første årene. Svensken ville havnet litt bak på grunn av dot.com-boblen. Men utover 2000-tallet ville svensken fått være med på veksten i aksjemarkedet. Selv om både dansken og svensken også fikk med seg nedturen gjennom finanskrisen, ville de ikke på noe tidspunkt ha blitt tatt igjen av nordmannens sparekonto.

Det betyr ikke at risikoen forbundet med sparing skal neglisjeres. Å ta mer risiko med sparepengene sine passer ikke for alle, men veldig mange tar ikke sin viktigste økonomiske beslutning på riktig grunnlag. Som Nordens største bank og kapitalforvalter har vi et stort ansvar. Derfor har vi utdannet alle våre rådgivere i Norge slik at de er autorisert til å snakke om sparing. Men vi ser også hvordan kultur, tradisjoner og media påvirker sparevanene. Vi mener myndighetene må komme mer aktivt på banen, både for å øke kunnskapen og for å legge til rette for at sparing skal lønne seg.

I vårt teoretiske eksempel fikk svensken mest ut av tusenlappen. Men det er ingen ting som tilsier at ikke nordmenn også kan bli best på sparing.

Les hele kronikken på DN.no

Flere nyheter

Press Release Image showing Nordea logo

Et skritt nærmere aksjesparekonto

Investeringer og marked Aktuelt Pensjon og sparing

Finansdepartementet sendte forslag til forskrift om aksjesparekonto på høring i slutten av forrige uke. Høringsfristen er 12. mai i år.

Nordeas konsernsjef snakker om sitt forhold til kundene og om bærekraft

Om Nordea Samfunnsansvar

Nordeas konsernsjef Casper von Koskull beskriver seg selv som en lytter.

Nordea-fond hedret med Morningstar-pris

Awards Pensjon og sparing Aktuelt Investeringer og marked

Fondsforvalter Mats Andersson reiser hvert år rundt og besøker mer enn 200 små selskaper og bedrifter. Nå er suksessfondet Nordic Small Cap hedret med pris a...