Markedssynet: Ta litt gevinst

10-02-15 1:22 | Investeringer og marked

Globale aksjer har de siste månedene hatt en svært positiv utvikling. Nordeas eksperter er fortsatt positive til aksjer men sikrer gevinst. Les mer om hva seniorstrateg Ole Morten Nafstad mener er riktig fremover.

Siden vi løftet aksjer fra 5% til 10% overvekt i oktober har globale aksjer gått over 20% i norske kroner, til tross for markedsuroen både i oktober og desember. Mye av det skyldes svekkelsen av kronekursen, men også sterk utvikling i japanske og europeiske aksjer i lokal valuta. På grunn av dette, og de usikkerhetsfaktorene vi ser for utsiktene til selskapsinntjening og makrobildet, tar vi noe gevinst og trimmer overvekten med 5%. Vi venter fremdeles meravkastning i aksjer i tiden fremover, og fortsetter derfor med en overvekt på aksjer i investeringsstrategien, men nå med 5% mot renter.

Den globale, økonomiske veksten vil være mer enn sterk nok til å løfte inntjeningen til selskapene, som er positivt for risikable aktiva. På kort sikt vil dog nedgangen i energisektoren tynge inntjeningen mye. Lavere oljepris støtter økonomien, men dersom oljeprisen faller videre har effekten potensiale til å bli mer negativ enn positiv. Den regionale veksten spriker fortsatt, men ventes å bli mer synkron de neste årene. Det gir dog foreløpig store avvik i sentralbankpolitikk, rente- og valutabevegelser samt inntjening hos selskapene.

Det stadig fallende oljeprisnivået har skapt uro i deler av High Yield-markedet, og i Emerging Markets-obligasjoner. Samtidig støttes disse segmentene av bedringen i global økonomi. Jakten på avkastning vil, med stadig større andel av statsobligasjonsmarkedet med negative renter og siste tids marginutgang, gi bedre avkastningspotesial enn lavere risikosegmenter. Gjentagelse av siste års renteavkastning i lavrisiko-obligasjoner er fortsatt utopi. De største negative risikofaktorene knytter seg til økonomisk vekst, raskere enn ventet heving av amerikansk styringsrente, geopolitikk/politikk og fortsatt fall i oljeprisen.

I januar falt statsobligasjonsrentene ytterligere og skremte markedet. Deflasjonen er her allerede, og totalinflasjonen kan falle ytterligere de neste månedene som følge av lavere oljepris. Nominelle obligasjoner med lengre løpetider beskytter godt mot deflasjon, og deflasjonsfrykten har økt etterspørselen og dermed presset rentene enda lavere, i noen tilfeller helt ned i negativt territorium. Amerikanske renter er betydelig høyere enn europeiske, grunnet høyere økonomisk vekst og høyere inflasjon, samt forventninger om renteheving i 2015. Vi venter noe økning i obligasjonsrentene, men likevel på lavt nivå historisk sett. Statsobligasjonsmarkedet er globalt, og pengepolitikk som beveger seg i ulik retning kan øke spreaden mellom USA og Europa. Deflasjonsfrykt i Europa kan også påvirke det amerikanske rentemarkedet, ved økt etterspørsel etter obligasjoner med lang løpetid, og holder med det rentene lave.

Syriza, et venstreradikalt parti som ønsker å avvikle det gjeldende spareprogrammet i Hellas, vant valget klart. Syriza har dannet en ny regjering som må reforhandle hjelpepakken med Troikaen (EU, IMF og ECB). Hovedscenarioet er at det blir funnet kompromisser og at det blir en felles løsning. Nåværende hjelpepakke avsluttes i februar, men den endelige fristen er til sommeren når Hellas går tom for penger om de ikke får innvilget ytterligere hjelp. Med Syriza i posisjon har risikoen for flere ekstreme utfall økt. Dersom de står fast på sine opprinnelige krav kan fort det å forlate euro-samarbeidet bli aktuelt. Markedsreaksjonene på situasjonen i Hellas har så langt vært moderate, delvis som følge av tiltak fra ECB, men mest siden utfallet av valget ble slik markedet lenge hadde ventet. I all hovedsak er det de greske markedene som har blitt rammet negativt, men en spredning kan komme utover våren.

Verdsettelsen har siden andre halvdel av 2011 steget. Selv om globale markeder ikke er dyre, er markeder som USA priset i overkant av sitt langsiktige gjennomsnitt. Vi har derfor ventet at inntjeningsveksten vil drive avkastningen. Effekten av lavere energipriser er høyst usikker, og likeså er timingen på når effekten vil inntreffe. De negative effektene på de store oljeselskapene vil ramme fort, mens den positive effekten på konsumenter og andre sektorer kommer mer gradvis. Som følge av dette kan tiden fremover bli volatil, med et svakt første halvår og et sterkere andre halvår i 2015 og første halvår 2016, når de positive effektene på økt aktivitet og forbruk vil være å se i inntjeningen til selskapene. 


Ønsker du å lese mer detaljer omkring den anbefalte allokeringen innenfor hhv. renter og aksjer, les den fulle rapporten her>

Ole Morten Nafstad,
Seniorstrateg i Nordea

Følg Nafstad på twitter: https://twitter.com/OMNafstad

Flere nyheter

Nordea satser på podcast

Personlig økonomi Personlig økonomi Om Nordea

Hva betyr statsbudsjettet for deg som sparer?

Pensjon og sparing Aktuelt Personlig økonomi

Statsbudsjettet for 2017 kom med noen godbiter for deg som sparer langsiktig.

Mer oljepenger bremser omstillingen

Aktuelt Makroøkonomi

Økt oljepengebruk vil kunne hindre den omstillingen Norge trenger og føre til en sterkere norsk krone.

Vet du hva overlevelsesrente, OTP og dødelighetsgrunnlag er?

Aktuelt Pensjon og sparing

Nå skal pensjon bli forståelig for alle.

Vi tar på alvor at medarbeidere føler seg overvåket

Aktuelt

Rutiner knyttet til time- og oppgaveregistrering blir gjennomgått for å sikre at dette brukes i henhold til avtalen med de tillitsvalgte.