Slik sparer du som en svenske

09-01-17 15:00 | Aktuelt | Personlig økonomi

Svenskene sparer smartere enn oss nordmenn. De har skjønt at pengene vokser raskere og mer i fond enn på konto. I en ny undersøkelse utført av Norstat på vegne av Nordea, svarer nordmenn at vi skal spare mer enn 20 000 i det nye året, men hele 70 prosent vil plassere pengene på konto. 

Til tross for at vi er vant til å slå svenskene i skisporet, aksepterer vi nordmenn å bli forbigått med sparepengene våre. Svenskene velger spareformer som gir dem mulighet til både mer og raskere avkastning på sparepengene.

Klikk her for å komme i gang med spareavtale.

- Jeg har jobbet mye fra Sverige de siste årene, der er det en helt annen sparekultur. For hver krone på konto, spares det to kroner i fond i Sverige. I Norge er det ti kroner på konto, for hver krone som spares i fond, sier Storset. 

Plan om å spare
Nordmenn har planer om å bruke det nye året til å spare.  I undersøkelsen svarer 82 prosent av de spurte at de vil spare like mye eller mer i år enn i 2016. 44 prosent sier de vil spare mer enn 20 000 kroner, og det blir hele 1 700 kroner i måneden.

- Omstillingen i norsk økonomi er ikke bare et oljefenomen. Mange opplever endring i egen hverdag. Da er det naturlig at fokuset på sparing øker. Jeg er positivt overrasket over hvor mye folk har planer om å spare. Samtidig er jeg bekymret for at nesten 70 prosent svarer at pengene skal settes på konto, sier Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea.

- For tiden er inflasjonen betydelig høyere enn renten du får på konto. Dette gjør at pengene over tid taper seg i verdi når de står på konto, fordi prisen på varer og tjenester øker mer, sier han videre.

Ønsker du å komme i gang med spareavtale, klikk her!

Dette er de ulike spareformene du kan vurdere:

  • Fond er en spareform som historisk sett over tid gir bedre avkastning enn sparekonto. Du kan selv bestemme hvor stor risiko du ønsker å ta ved å velge et fond med høy eller lav aksjeandel.*
  • Sparekonto gir deg et garantert nivå på avkastningen din. Den er lik den innskuddsrenten som sparekontoen til enhver tid har. Dagens innskuddsrenter er lave, og det er derfor lite avkastning å hente på å spare på en vanlig sparekonto.
  • Aksjer er eierandeler i et aksjeselskap. Når du kjøper en aksje kjøper du altså en eierandel i et selskap. Du kan kjøpe både enkelt aksjer, eller aksjefond (som er en sammensetning av ulike aksjer).
  • Eiendom. Å nedbetale på boliglånet kan være en form for sparing mange nordmenn anser boligen sin som en sparegris. Når du nedbetaler boliglånet ditt reduserer du gjeldsgraden din, noe som gjør økonomien din mer robust

Husk at det er viktig å spre sparingen slik at du har flere ben å stå på. På den måten sprer du risikoen, og du blir mindre sårbar om for eksempel boligprisene skulle falle.

* Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Flere nyheter

annual general meeting

Nordeas valgkomité for generalforsamlingen i 2018 opprettet

Pressemelding Annual general meeting 2018

På Nordeas generalforsamling i 2017 ble det besluttet å opprette en valgkomité som skal fremme forslag for generalforsamlingen i 2018 om valg av styremedlemm...

Press Release Image showing Nordea logo outside branch

Styret i Nordea Bank AB (publ) påbegynner en prosess for flytting av morselskapets hovedsete til Finland

Pressemelding Børsmelding

På sitt møte 6. september 2017 vedtok styret i Nordea Bank AB (publ) å påbegynne en prosess for flytting av morselskapets hovedsete fra Sverige til Finland.

Decision on Nordea's headquarter

Nordea: Press conference Thursday 7 September

Pressemelding

På sitt møte 6. september 2017 vedtok styret i Nordea Bank AB (publ) å påbegynne en prosess for flytting av morselskapets hovedsete fra Sverige til Finland.

Norsk økonomi snart friskmeldt

Pressemelding

Ønsk robotene velkommen

Makroøkonomi

Hva har en farmasøyt, en sikkerhetsvakt og en kjøkkensjef til felles?