Fondssparing – er det noe for deg?

01-04-14 14:27 | Personlig økonomi | Marie Helvik Roll

Fond, aksjer og obligasjoner… Vanskelige ord, men hva er det egentlig? Det trenger faktisk ikke å være så vanskelig! Det finnes mange måter å spare penger på og du trenger ikke nødvendigvis å sette pengene på en sparekonto. Kanskje du bør sette sparepengene dine inn i et fond? Her kommer en forklaring på hva det er og hvorfor du burde vurdere denne spareformen.

Hva som er målet for sparingen din, er avgjørende for hvordan du bør spare. Sparer du til bolig bør du prioritere BSU-konto. Sparer du til noe du ønsker å kjøpe innen kort tid, bør du spare på en vanlig sparekonto eller bufferkonto. Med kort tid mener ofte banken 1-3 år. Sparer du derimot til noe som er litt lenger frem i tid, bør du vurdere å plassere pengene dine i noe som kan gi bedre avkastning. Fond er et eksempel på en spareform som kan gi bedre avkastning enn sparekonto.

For å kunne forklare hva et fond er, må jeg først definere hva aksjer og rentepapirer er. Et fond består nemlig av disse to tingene.

En aksje er en eierandel i en bedrift. Dersom verdien på andelene stiger, vil avkastningen bli positiv. Dersom verdien derimot synker, blir avkastningen negativ. I verste fall kan en slik investering føre til tap. Aksjer er det vi kaller høyrisikoinvesteringer fordi du aldri vet hvordan det vil gå med selskapet og fordi du risikerer å tape alle pengene dine dersom selskapet går konkurs. Det er likevel klart at store, trygge selskaper har liten sannsynlighet for å gå konkurs.

Rentepapirer er et samlebegrep på obligasjoner og sertifikater. Anta at en bedrift trenger penger og at de ønsker å låne disse pengene av noen. Da kan du som privatperson låne dine penger ut til bedriften. Det blir som et omvendt lån der det er du som er «banken». Bedriften må betale renter på lånet og det er disse rentene som blir din avkastning. Et sertifikat er et slikt lån med løpetid på maks 1 år. En obligasjon er et lån med lengre løpetid. Når løpetiden er over, skal bedriften betale hele lånesummen tilbake til deg. Da har du fått avkastning på pengene i form av renter. Videre er det slik at dette innebærer en viss risiko, dersom bedriften ikke klarer å betale tilbake lånet. Bankene mener likevel at slike rentepapirer har lavere risiko enn aksjer. Grunnen til det er at dersom en bedrift går konkurs, så vil bedriften måtte betale tilbake alle lånene sine, før de kan se på hva de har igjen til aksjonærene. Derfor vil en obligasjon alltid bli prioritert foran en aksje i krisesituasjoner.

Jeg kan nå forklare hva et fond er.

Et fond er en kollektiv spareform. Se for deg at mange mennesker går sammen og samler penger i en pott. Alle disse pengene blir forvaltet av en investor som etter beste evne plasserer pengene i nettopp aksjer og rentepapirer. Du kan selge deg ut og inn av fondet akkurat som du vil, men din andel av pengene vil variere i verdi alt ettersom hvordan markedet har utviklet seg.

Med fond har du mye lavere risiko enn hvis du hadde kjøpt en enkelt aksje eller en enkelt obligasjon. Det som skjer er at fondet investerer i mange ulike aksjer, og mange ulike obligasjoner. På denne måten får du med deg oppturene og nedturene i markedet, og du er ikke avhengig av EN bedrift alene.

Se for deg at du investerer i en enkelt aksje, for eksempel i en paraplyfabrikk. Da er du på mange måter avhengig av at det regner mye og at denne fabrikken selger mange paraplyer. Kjøper du derimot aksjer i en solbrille fabrikk, er du avhengig av at det er mye sol. Ideen med fond er at man kan investere i begge bedriftene samtidig og dermed spre risikoen. Da er man ikke like avhengig av godt eller dårlig vær. Dersom det er mye sol vil du tjene bra penger på den ene bedriften, og så vil du kanskje tape litt penger på den andre bedriften. Da har du spredt risikoen, samtidig som du har fått med deg oppturen i solbrillemarkedet.

Hvis du setter penger i et fond så overlater du altså til investoren å fordele pengene på ulike verdipapirfond og da slipper du også å følge med i markedene selv. I fond reduserer du risikoen samtidig som du øker sannsynligheten for bedre avkastning.

Hvilket fond skal du velge?

Fond er delt inn i ulike risikogrupper. Det finnes rene aksjefond som bare investerer i aksjer. Disse kan vi kategorisere som høyrisiko. Videre har vi det som kalles forkombinasjonsfond. Her er det en blanding av aksjer og rentepapirer. Hvor stor andel som er aksjer, og hvor stor andel som er rentepapirer, kan man lese under det enkelte fond. For eksempel har Nordea et fond som heter Nordea Plan 10. Da er det 10% aksjer og 90% rentepapirer. Dette vil vi kategorisere som et lavrisikofond. Det finnes også rene rentefond – da investeres pengene bare i rentepapirer, og vi kan kategorisere dette som enda lavere risiko. Da unngår man aksjer helt.

Men hva er egentlig risiko? Er det noe farlig? Betyr det at vi taper pengene våre?
Ikke nødvendigvis. Risiko er et annet ord for svingninger. Markedet vil alltid svinge, det vil si at verdien på papirer (investeringen din) alltid vil variere i verdi, avhengig av markedet. På mange måter er svingninger et resultat av endringer i tilbud og etterspørsel. Mange vil prøve å gå inn i markedet når det er billig, og selge seg ut når det er dyrt. Slike ting er selvfølgelig alltid vanskelig å vite – også for ekspertene :)

Dersom du plutselig vil trenge pengene som du har plassert kan du risikere å måtte selge andelene dine på billigsalg. Har du derimot en lang tidshorisont på sparingen din – gjerne mer enn 3 år – da kan du være tjent med å investere noe med en litt høyere risiko. Da har du nemlig tid til å la markedet svinge, og du vil ha tid til å dra nytte av oppturene.

Dersom du finner ut at du vil investere i et fond er det lurt å snakke med en i banken for å få vite hva som kunne passet for deg. Hvilket fond du bør velge kommer an på tidshorisonten for sparingen din og hvilke holdninger du har til risiko og avkastning. Hva er viktigst for deg – er du villig til å ta litt risiko for å prøve å få høy avkastning eller ønsker du en trygg plassering som kan gi litt bedre avkastning enn sparekonto? Jeg vil derfor ikke komme med noen anbefalinger på hvilke fond som er gode – dette er individuelt.

Her finner du oversikt over alle fondene vi har. Det er mange å velge mellom, men det er en fin oversikt som gir informasjon om risiko, historisk avkastning, priser osv.

Når det gjelder kostnader ved å investere i fond, vil det som regel koste en liten prosentvis andel av hva du investerer. Noen fond har for eksempel en kjøpspris på 1 %. Det vil si at hvis du investerer kr 1000,- så vil det koste kr 10,-.

Dersom du finner ut at fond passer for deg bør du ta en tur i banken, spesielt hvis du ikke har kjennskap til fond fra før. Men har du nok kunnskaper og erfaring selv, kan du handle direkte i nettbanken. Det er vanlig å inngå en spareavtale på et fast beløp hver måned. Da trekkes det automatisk fra din konto. Dette gjør det lettere å spare :)

Lykke til med å nå både dine kortsiktige og langsiktige sparemål :)

Latest blog posts from Marie Helvik Roll

Er du en god boligkjøper?

Marie Helvik Roll

Denne uken arrangerte Nordea en Boligkjøperskole for Universitet i Bergen. Der fikk deltakerne mange gode råd om hvordan man best mulig kan komme seg inn i b...

Spar penger med enkle grep!

Personlig økonomi Marie Helvik Roll

Som student er det viktig å ha kontroll på økonomien! De fleste har lite å rutte med men samtidig store utgifter.

Søk legater – den ukjente pengebingen

Personlig økonomi Marie Helvik Roll

Et nytt studiesemester er i gang og du kjenner kanskje allerede på at du skulle hatt mer penger å rutte med i semesteret som kommer.

Julegavene du har råd til

Personlig økonomi Marie Helvik Roll

Julaften nærmer seg med stormskritt! Jeg har skrevet ned noen av mine beste julegavetips dersom du synes det er vanskelig å finne rimelige julegaver.

Frist for å sikre seg årets smarteste julegave!

Personlig økonomi Marie Helvik Roll

Fristen for å sikre seg årets smarteste julegave nærmer seg. Klokken 12:00 den 31.12 går fristen ut!