8 tips til studentlommeboken

01-08-14 14:42 | Pressemeldinger

Flere og flere trenger hjelp hjemmefra for å klare seg økonomisk gjennom studietiden. Det har ikke forbrukerøkonom Elin Reitan vanskelig for å forstå.Hun mener likevel at studentene må tenke mer økonomisk. – Det er mange penger å spare ved å planlegge utgiftene og innkjøpene hver måned, sier forbrukerøkonom Elin Reitan. Se hennes tips for en mindre slunken studentlommebok:

1. Settopp budsjett: Det høres kanskje ikke så sexy ut å føre budsjett, men det kan faktisk være ganske morsomt – og ikke minst viktig. Vær din egen økonomisjef og ha en plan for faste og variable utgifter slik at du vet hvor mye du kan bruke på mat, klær og øl etter at de faste kostnadene er betalt.

2. Ta opp fullt studielån: Ta opp fullt studielån selv om du ikke trenger pengene. Lånet er rentefritt mens du studerer og du kan få god rente ved å sette pengene i banken. Husk også at deler av lånet blir gjort om til stipend ved fullført studie.

3. Du behøver ikke å bo midt i sentrum: Boutgifter tar en stor jafs av studielånet og mange steder er kampen om boliger beinhard – spesielt rundt studiestart. Du vil tjene mye på ikke å bo midt i sentrum – hvor det vanligvis er dyrest. Visste du at utleieprisene ofte øker i juli og august, da mange studenter er på boligjakt? Let etter «gullhybelen» ut over året, når utleiemarkedet har kjølnet. Mange gir bort gratis møbler, hvitevarer og annet på Finn.no. Hør eventuelt med venner og familie om det er noe du kan arve, eller ønsk deg ting du trenger i innflyttingspresang.

4. Tenk over hverdagsutgiftene: Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, tilsvarer det 18.250 kroner i året. Smør matpakken din selv! Det er mye å spare på å storhandle en gang i uken fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lag en handleliste og hold deg til denne, så unngår du sløsing. Om du har lyst på noe nytt i garderoben kan du bytte klær med venninner eller finne noe ingen andre har på loppis.

5. Jobb ved siden av studiene: Det er få som greier å overleve kun på studielånet. Skaff deg derfor en deltidsjobb, men pass på at jobben ikke går utover studiene. Det er også lurt å passe på at du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkortning i stipend og lån. Grensen for hva du kan tjene i 2014 er 150.000 kroner. En annen ting som er verdt å tenke på, er at du som student kan tjene inntil 4 000 kroner, per arbeidsgiver, på såkalte skattefrie småjobber – som for eksempel å vaske huset til noen eller sitte barnevakt. Forutsetningen er at oppgavene du får betalt for utføres innenfor hjemmet til noen.

6. Pendler- og kostfradrag: Dersom du har sommerjobb et annet sted enn du har folkeregistrert adresse (minimum ti mil unna), kan du ha rett på pendlerfradrag. Du kan trekke fra hele 192 kroner per dag i kostfradrag, og kan spare over 7 000 kroner i skatt i løpet av en sommer.

7. Spar i BSU hvis du har skattbar inntekt: Tjener du mer enn frikortbeløpet og jobber du så mye at du må betale skatt er det smart å spare i BSU. Da får du 20 prosent i skattefradrag på det beløpet du sparer – inntil 5 000 kroner i spart skatt i året, og rente over 4,5 prosent hos de fleste banker. BSU-grensen er 25.000 per år og maks 200.000 kr totalt. For de som har fullspart BSU-kontoen sin: Spar i Boligsparekontoen til samme rente.

8. Søk legater: Søk legater og støtteordninger. Slike penger er et svært godt tilskudd til en skral studentøkonomi. Det er faktisk ikke så mange som benytter seg av disse ordningene, så her kan det være mye å hente. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2 300 stipend, fond og andre støtteordninger.