50 år i bankens tjeneste

- Jeg husker godt at det var en streng kleskode. Det var ikke aktuelt å gå med jeans. Det var populært med litt korte topper på den tiden, men magen skulle aldri synes på jobb. Man skulle være fin i tøyet, mimrer 66-åringen.

I mai kan det hende at Anne Kvale går gjennom svingdørene i Essendrops gate på Majorstuen og piper adgangskortet for siste gang, men hun er fortsatt ikke helt sikker på om tiden er inne. Mer om det senere – la oss først spole fem tiår tilbake i tid: Anne bor på Lunden i Oslo og går på gymnasium. En dag kommer tvillingsøsteren, som akkurat har begynt å jobbe i Bergens Kredittbank, hjem med sin første lønnsslipp. Anne kjenner umiddelbart på et sterkt ønske om å tjene egne penger. Hun vil også jobbe i bank!

- Faren min ringte daværende personaldirektør i det som på folkemunne het Kreditkassen. Jeg ble innkalt til intervju den 28.november 1973, og fikk tilbud om jobb fra 3. desember 1973. Avdelingen het Bankgiroavdelingen og jobben handlet om å liste opp bankgiroer på regnemaskin som ble sendt i Bunter til det som da het Bankenes Betalingssentral (BBS).

Fra april 1974 begynte hun på Overførsel/Korrespondanseavdelingen.

- Vi var rundt 70 personer som satt på hver vår skrivemaskin på rekke og rad. For det meste unge kvinner, sier hun og skyter inn at et solid minne fra perioden på 70-tallet var at ingen fikk lov til å kaffekoppene sine på pulten.

- Vektarmen på skrivemaskinene hadde en tendens til å velte koppene ved linjeskift. Det fantes ikke kopier, så da var det bare å skrive alt på nytt.

Gleder seg til å gå på jobb hver morgen

Med unntak av et kort opphold på daværende bankfilial på Kalbakken i 1985, har Anne jobbet hele sitt arbeidsliv på hovedkontoret i Oslo. Hovedsakelig med internasjonale betalinger i en eller annen form.  

- Nå har jeg stillingen som Customer Service CM Payment Specialist i avdelingen «Payment & Investigation». En stor del av jobben handler nå om opplæring av kolleger i Polen som skal supportere alt av betalinger for bankens største kunder.

- Men du har hatt mange forskjellige jobber i løpet av de 50 årene?

- Ja, og det er kanskje grunnen til at jeg har blitt så lenge. Jeg har hatt stor interesse for det faglige, fått prøve meg i mange ulike roller og ikke minst opplevd å være en del av en bransje som har forandret seg utrolig mye underveis. Og kanskje viktigst av alt, jeg gleder meg fortsatt til å gå på jobb hver morgen etter 50 år. Jeg føler at jeg fortsatt har masse å gi!

- Hva har forandret seg mest?

- Det er utvilsomt tiden ting tar. Forventningene vi og kundene har til hvor fort ting skal gå. I 1974 husker jeg at vi hadde masse «overliggere», altså ting vi ikke fikk gjort som ble liggende til neste dag. Det var sjelden kunder som klaget på at ting tok en dag eller to ekstra. I tillegg var gebyrer promilleberegnet. Heller ingen klaget på dette, humrer hun og fortsetter:

- Det var en annen aksept for at "sånn var ting bare". I takt med at teknologien har endret seg har det mildt sagt vært en eksplosjon i hvor tilgjengelige vi skal være for kundene. Den største endringen kom med e-post. Da skulle man plutselig være tilgengelig døgnet rundt.

Trygg og solid arbeidsplass i 50 år

Etter 50 år på samme arbeidsplass har Anne opplevd alt fra jappetid, finanskriser, boligbobler og ikke minst korona.

- Jeg har jo vært med og opplevd mange viktige faser som har påvirket bransjen på ulike måter. Men jeg har alltid opplevd å ha en trygg og solid arbeidsplass. Mange unge blir fortalt at de skal bytte jobb ofte, men jeg vil si at det for meg har vært en styrke og trygghet å kunne jobbe med det samme faget hele tiden. Så er jo variasjon i arbeidsoppgaver internt selvfølgelig en grunn til at jeg ikke har trengt å søke meg ut, sier hun.

- Og du har en datter som jobber i Nordea? Påvirket du henne på noen som helst måte?

 - Det stemmer. Da datteren min var fire år gammel sa hun at hun skulle begynne å jobbe i banken. Da hun var 18 år skjedde det. Hun jobber her fortsatt, så jeg må jo sies å ha vært en god ambassadør, ikke sant?

- Tvillingsøsteren din som viftet med lønnslippen fra Bergens Kredittbank? Jobber hun fortsatt i bank?

- Det er helt riktig. Men hun jobber i DNB, så vi prater aldri jobb. Som om ikke det var nok, så har jeg faktisk også en yngre søster som også jobber i Nordea. Så vi er utvilsomt en skikkelig bank-familie.

- I mai kan det hende du takker for deg etter 50 år i bankens tjeneste. Hvilke tanker gjør du deg rundt det å bli pensjonist?

- Jeg er fortsatt ikke helt sikker på om mai blir endelig punktum, men vi får se. Jeg har kjøpt meg et torp i Sverige der jeg allerede tilbringer en del tid. Planen er å være enda mer der når jeg går av med pensjon. I tillegg til mer tid med familien.