– Skal vi lykkes, må vi kombinere tempo, trygghet og bærekraft, uttalte Anders Karde fra Nordea i en paneldebatt om AI under Arendalsuka den 12. august.
— Hvordan sikrer Norge konkurransekraft i en tid der kunstig intelligens (KI) forandrer næringsliv og offentlig sektor? var spørsmålet som skulle besvares i paneldebatten i regi av Forskningsrådet.
For utenom Karde fra Nordea, bestod panelet av Yngvar Åsholt fra NAV, Jannicke Hilland fra Telenor, Tine Austvoll Jensen fra Google Norge og Michael Solvang fra NORA.ai. Samtlige av paneldeltagerne delte én bekymring, nemlig faren for at Norge sakker akterut i AI-revolusjonen.Det mest sentrale spørsmålet ble med andre ord hvordan vi må jobbe for å unngå nettopp det.
Nordeas perspektiv: Skalering som konkurransefortrinn
Det store Karde pekte på at verdien av KI ikke tas ut i pilotene, men i skaleringen:
– I Nordea kan vi starte i ett marked, lære av erfaringene og raskt gjøre løsningen tilgjengelig for hele vår nordiske kundebase. Det er slik vi omsetter innovasjon til reell verdi for kunder, sier han.
Med virksomhet i fire nordiske markeder mener Karde at Nordea har et særskilt mandat til å utvikle og rulle ut løsninger som både er robuste og effektive:
– Som en av Europas største banker har vi en unik posisjon. Vi kan teste nye løsninger i fire markeder, hente læring fra hele Norden og rulle ut det som fungerer til over elleve millioner kunder. Det gir oss både tempo, robusthet og stordriftsfordeler, sier Karde.
Tillit som nordisk kapital
Som bank forvalter Nordea store mengder sensitive data. Karde understreker at det forplikter: Høy standard for sikkerhet og personvern er en forutsetning for å realisere KI-gevinster, ikke en hemsko.
– Tillit kan bli vårt sterkeste konkurransefortrinn i en tid der KI får stadig større betydning. Vi skal være både raske og ansvarlige, og levere på kundeløftene selv i perioder med global usikkerhet, sier han.
Riktig modell til riktig formål
Karde fremhever at KI-strategien må balansere ytelse, kostnader og klimaavtrykk:
– Avanserte KI-modeller kan være kraftfulle, men de kan også være ressurskrevende både økonomisk og energimessig. Vi må bruke modeller som er tilpasset oppgaven, slik at vi får høy kvalitet og presisjon, samtidig som vi holder kostnader og miljøpåvirkning nede. Det handler om bærekraft i praksis, sier han.
Tre prioriteringer for Norge
– Skal Norge styrke sin posisjon innen KI, må vi etter mitt syn prioritere tre ting: For det første, etablere felles rammer for sikker og effektiv datadeling. For det andre, sikre tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv. Og for det tredje, investere tungt i kompetanseutvikling for hele arbeidsstyrken, sier Karde.
– Kunstig intelligens vil ikke erstatte mennesker, men mennesker som bruker kunstig intelligens, vil erstatte de som ikke gjør det. Vår oppgave er å sørge for at denne overgangen skjer med tempo, trygghet og bærekraft, uttaler Karde, som tross noen hindre, er optimistisk med tanke på Norges framtid som KI-nasjon.