Svindelen starter som regel med en lenke til en artikkel som ser ut til å komme fra kjente medier som for eksempel VG, NRK eller Dagens Næringsliv. I artikkelen står det gjerne at en kjent politiker eller kjendis har tjent store penger på investering i for eksempel kryptovaluta. Men, artiklene er falske.
- De er laget for å skape tillit og for å lokke deg til å legge igjen kontaktinformasjon. Kort tid etter blir du oppringt av en person som utgir seg for å være megler eller investeringsrådgiver, sier Gran Nykaas.
En lovende start – før pengene forsvinner
Ifølge svindeleksperten begynner ofte investeringen med en mindre sum, mellom 2 200 og 2 800 kroner, som regel betalt med bankkort.
- Du får tilgang til en profesjonell nettside der du kan følge «avkastningen» i sanntid. Tallene stiger raskt, og det ser ut som du har truffet blink. Dette gir svindlerne tillit, og mange velger derfor å investere mer. Etter hvert ser vi at ofrene overfører egne sparepenger, eller i verste fall tar opp lån for å finansiere investeringen. Noen blir også bedt om å sende passkopi eller gi fjernstyringstilgang til PC-en sin. Dette gjør det mulig for svindleren å åpne kontoer i offerets navn og fullføre overføringer uten at offeret forstår hva som skjer, forklarer Gran Nykaas og legger til:
- Vi har tilfeller der offeret tar opp lån i flere banker for å finansiere investeringen. Etter å ha blitt overbevist om at avkastningen vil bli høy, blir mange presset eller oppmuntret til å låne penger for å «ikke gå glipp av muligheten». Dette fører dessverre ofte til store tap, så ofrene taper ikke bare sine midler, men kan også sitte igjen med betydelig gjeld - ofte usikret gjeld med høy rente.
Manipulerte nettlesere og falske saldoer
Flere svindlere installerer såkalte «extensions» i offerets nettleser.
- Dette er små programmer som forfalsker det man ser på skjermen. Det betyr at selv om kontoen din ser ut til å vokse, står saldoen i virkeligheten i null. Logger du deg inn via en annen nettleser, vil du se den brutale sannheten, sier svindeleksperten.
I mange tilfeller er det Nordea som først oppdager mistenkelige transaksjoner og kontakter kunden.
- Heldigvis forstår mange at noe er galt etter en samtale med oss, men dessverre er det også kunder som har vanskeligheter med å innse at de har blitt svindlet. Når vi stiller kritiske spørsmål eller stopper betalinger, gjør vi det for å beskytte deg. Vi vet at svindel ofte skjer gjennom manipulasjon og tillit, og vårt ansvar som bank er å forhindre økonomisk kriminalitet. Selv når det føles frustrerende, handler det alltid om å ivareta kundenes trygghet, avslutter Gran Nykaas.
