23-08-2022 14:55

Åpenhetsloven og hvordan den skal sikre gode arbeidsforhold og menneskerettigheter

1. juli i år trådte åpenhetsloven i kraft. Hensikten med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når de produserer varer eller leverer tjenester.

Hvorfor har man sett et behov for en åpenhetslov?

Kristina Løvenskiold, bærekraftsansvarlig innen bedriftsmarkedet i Nordea, forklarer hvorfor det er behov for en slik lov. - Loven er et resultat av økte forventninger hos myndigheter, sivilsamfunn og forbrukere til at virksomheter opptrer med økt ansvarlighet i sine verdikjeder, forklarer hun. Tidligere har arbeidet med anstendige arbeidsvilkår og etiske retningslinjer vært frivillig og selvpålagt. - Selv om mange virksomheter allerede har et bevisst forhold til dette er det nok store variasjoner og loven er i så måte viktig for å øke kunnskap, men også sette fokus på respekt for menneskerettighetene i virksomhetene.

Gjennom strengere krav til ansvarlighet, aktsomhet og åpenhet, skal loven bidra til å forebygge menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold. Norge er først ute i Europa med å vedta en lov med omfattende plikter for virksomheter på tvers av alle sektorer, men utviklingen både i EU og andre europeiske land går i samme retning.

Loven treffer flere tusen virksomheter

Det er forventet at loven vil gjelde for i underkant av 9000 store og mellomstore virksomheter i Norge, såkalt hjemhørende her og som selger sine varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven omfatter også utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge. Det er ikke kun store selskaper som allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper loven treffer. Den vil også gjelde for virksomheter som i norsk målestokk betegnes som mellomstore og som oppfyller to av tre av følgende vilkår:

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. Balansesum: 35 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig 50 ansatte i løpet av regnskapsåret

Kristina Løvenskiold forklarer videre - Vi forventer også at mindre virksomheter som ikke omfattes av loven likevel vil påvirkes indirekte ved at større virksomheter viderefører kravene som pålegges disse. Dette kan skje ved at virksomheter som omfattes av loven gjennom kontrakter krever at leverandøren gjennomfører aktsomhetsvurderinger. På den måten kan virksomheter som ikke omfattes av loven, men som leverer varer og tjenester til virksomheter som er omfattet, i praksis vil måtte gjennomføre aktsomhetsvurderinger, forklarer hun.

Lovens forarbeider åpner for at lovens anvendelsesområde i fremtiden vil kunne utvides til også å omfatte mindre virksomheter. Også av denne grunn kan det derfor være fornuftig at alle virksomheter gjør seg kjent med regelverket.

Loven er et resultat av økte forventninger hos myndigheter, sivilsamfunn og forbrukere
Kristina Løvenskiold, bærekraftsansvarlig for bedriftsmarkedet, Nordea

Hva betyr dette for deg som næringsdrivende?

For virksomheter som omfattes av loven pålegges det tre sentrale plikter.

Utføre aktsomhetsvurderinger for å undersøke og styre risiko for negativ påvirkning av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten
Publisere på nettsider en redegjørelse av aktsomhetsvurderingene som blant annet inneholder hvilke faktiske og potensielle negative konsekvenser som er avdekket og tiltak i denne sammenheng
Besvare konkrete henvendelser fra allmennheten om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser

I følge Kristina Løvenskiold kan man også risikere konsekvenser som forbud/påbud ved manglende etterlevelse. - I tillegg kan både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ilegges. For de fleste virksomheter vil nok likevel den største konsekvensen ved manglende oppfyllelse være tap av omdømme, sier hun. Det er forbrukertilsynet som har tilsynsansvar for loven.

Hva menes med aktsomhetsvurdering?

Aktsomhetsvurderingen er på mange måter kjernen i loven. Med dette menes at virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med den metoden som er beskrevet i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Poenget er å undersøke og styre risikoer i selve virksomheten, for arbeidstakere og andres menneskerettigheter som berøres av virksomheten.

Vurderingene kan deles opp i seks steg:

1. forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer

2. kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere;

3. iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter punkt 2

4. følge med på gjennomføring og resultater av tiltak etter punkt 3

5. kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert etter punkt 3 og punkt 4, og

6. sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.

Loven pålegger virksomheter å utføre regelmessige aktsomhetsvurderinger. Frekvensen vil avhenge av flere forhold slik som blant annet virksomhetens størrelse og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Dette må du gjøre nå

- Første prioritet bør være å gjøre deg kjent med loven og pliktene, og om din bedrift omfattes av loven. Det finnes gode steg-for-steg guider, og et godt utgangspunkt er Forbrukertilsynets hjemmeside. Her vektlegger de viktigheten av forankring på styrenivå, tydelige retningslinjer, gode systemer til å håndtere opplysningsplikten, kartlegging av leverandørkjeder og risikoanalyse. Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven og har i tillegg en lovfestet veiledningsplikt, avslutter Kristina Løvenskiold.

Nyttige lenker

Forbrukertilsynet

NHO

Innsikt