Overgangen fra ungdom til voksen kommer fort – og med det følger mer ansvar. En av tingene du plutselig må få mer kontroll på, er økonomien. For mange er dette første gang man betaler sin egen mobilregning, tar opp studielån, begynner å spare, betaler skatt eller vurderer å ta opp gjeld for aller første gang.
Det er lett å føle at man burde vite alt. Men det er ikke meningen at du skal være ekspert – det handler om å lære litt og litt. Da blir det lettere å ta gode valg etter hvert. Og vi? Vi er her for å hjelpe deg på veien.
Du har sikkert sett på Luksusfellen og blitt skremt av alle de store tallene og rentene som ruller over skjermen. Det trenger heldigvis ikke bli sånn. Her er noen økonomiske sannheter det er lurt å vite – før kredittkortet blir varmt og du utsetter BSU-sparingen ett år til.
Det kan være fristende å bruke kredittkort, delbetaling eller ta opp forbrukslån for å dekke ulike utgifter - spesielt når kontoen er tom. Det kan handle om både småkjøp, som en bukse du kjøper på avbetaling eller at du drar på en ferie med venner, som du egentlig ikke har råd til. Men slik gjeld er kjent for å ha en veldig høy rente, som fort kan bli en stor belastning og vokse til enorme summer - sånne som du ser på luksusfellen. Betaler du ikke innen forfallsdatoen, risikerer du også at det ikke bare rente og purregebyrer som samler seg, du kan også få en betalingsanmerkning - og det kan gjøre det vanskelig for deg å få lån og avtaler andre steder. Plutselig får du ikke mobilabonnement eller kjøpt noe på faktura, nettopp fordi den betalingsanmerkningen henger over deg.
Et godt råd: Tenk deg godt om før du kjøper noe på kreditt. Spør deg selv: Trenger jeg dette nå eller kan jeg vente til jeg har spart opp? Og hvis jeg kjøper det på kreditt, har jeg råd til å betale det tilbake?
Ikke all gjeld er negativ. Studielån eller boliglån kan være eksempler på «riktig gjeld» - altså lån som er nødvendige og som kan bidra til at du når viktige mål i livet.
Studielån er kjent for å ha veldig gode betingelser. Du begynner ikke å betale ned før du er ferdig med studiene, og en stor del av lånet kan bli gjort om til stipend – altså penger du slipper å betale tilbake, så lenge du fullfører utdanningen og oppfyller kravene fra Lånekassen.
Rentene er lave sammenlignet med annen gjeld, og lånet er rentefritt i de periodene du mottar lån eller stipend fra Lånekassen. Det betyr at du ikke betaler renter mens du er aktiv student og får støtte, men skulle du ta en pause i studiene uten støtte, begynner rentene å løpe.
Men selv om dette er en gunstig ordning, er det fortsatt et lån – og det skal betales tilbake. Mange tenker at "det er jo bare studielån", men det kan fort bli en betydelig sum når årene går – særlig hvis du låner mer enn du egentlig trenger. Snakker av erfaring!
Et godt råd: Tenk på studielånet som en investering i fremtiden – ikke som ekstra lommepenger. Bruk det du trenger, men vær bevisst på totalsummen.
Det samme gjelder boliglån. For de aller fleste er det helt nødvendig med lån for å komme seg inn på boligmarkedet. Prisene er høye, og det er få som klarer å kjøpe bolig uten hjelp fra banken. Et boliglån kan være en smart og langsiktig investering – så lenge du har en økonomi som tåler det. Jo mer du har spart i forkant, f.eks. i BSU, jo mindre trenger du å låne. Det kan gi deg lavere månedskostnader og bedre vilkår.
Å komme seg inn på boligmarkedet krever ofte mer enn bare et boliglån – du trenger også egenkapital.
En av de smarteste måtene å spare opp denne egenkapitalen på, er gjennom BSU – Boligsparing for ungdom.
BSU er en av de mest fordelaktige spareordningene for deg under 34 år som planlegger å kjøpe bolig. Du kan spare inntil 27 500 kroner i året, og totalt 300 000 kroner frem til og med det året du fyller 33. Det beste? Du får 10 % skattefradrag på det du sparer hvert år – altså opptil 2 750 kroner i spart skatt årlig.
For å få skattefradraget må du ha skattbar inntekt – det betyr at du bør tjene omtrent 111 000 kroner i løpet av året for å få utnyttet hele fordelen. I tillegg kan du ikke eie bolig. Pengene må settes inn på BSU-kontoen innen 31. desember og stå over årsskiftet for at fradraget skal gjelde.
Et godt råd: Hvis du har mulighet, er det smart å sette inn hele beløpet tidlig på året – da får du mest mulig rente på pengene. Hvis det ikke passer økonomien din, kan du heller sette opp et fast månedlig trekk. Da går sparingen automatisk, og «glemmer ikke» å spare til boligdrømmen.
Enten du sparer til bolig, planlegger studier eller bare vil få mer ut av pengene dine, så starter det samme sted: med budsjett. For hvordan skal du vite hvor mye du kan spare, hvis du ikke vet hva som går inn og ut av kontoen hver måned? Du trenger ikke være økonom for å ha et budsjett – du trenger bare å ha lyst på litt mer kontroll. Kanskje du vil spare til ferie, kjøpe bolig en dag, eller bare slippe å lure på hvor pengene tok veien i slutten av måneden?
Et budsjett er egentlig bare en oversikt over hva som kommer inn på kontoen din – og hva som går ut. Når du vet hvor mye som går til husleie, mat, abonnementer, og kanskje litt for mange kaffekopper, blir det lettere å se hvor du kan justere litt og kanskje til og med spare.
Et godt råd: I Nordea-appen finner du en smart funksjon som heter budsjett - der kan du enkelt sette opp budsjett, som du alltid har på telefon, uten å måtte lage et Excel-ark.
BSU er en smart måte å spare til bolig på, men det er ikke den eneste grunnen til å sette av penger. Livet skjer – og noen ganger skjer det samtidig som lønna ikke kommer før om en uke. Derfor er det lurt å ha en bufferkonto med litt ekstra i bakhånd. Det trenger ikke være mye, men nok til å dekke en uventet regning eller en litt dyr måned.
I tillegg kan det være gøy å spare til konkrete mål – som reise, festival, ny mobil eller en ny sofa. Lag deg en egen sparekonto med navn på målet, og sett inn litt jevnlig. Det er overraskende motiverende å se beløpet vokse, og plutselig har du råd til akkurat det du drømte om – uten å måtte låne eller bruke kredittkort.
Men det er ikke bare sparing som handler om å ha kontroll – det gjelder også å ha oversikt over skatt, spesielt når du får lønn for første gang.
Første gang du ser lønnsslippen, kan det være litt rart at skatten er trukket fra. Men skatt er en del av det å tjene penger, og pengene går til viktige samfunnsformål som skole, helsevesen og kollektivtransport.
Når du får din første jobb, er det viktig å vite hvordan du registrerer inntekten din slik at riktig skatt blir trukket. Hvis du tjener mindre enn 100 000 kroner i året, trenger du ikke betale skatt, men du må hente ut et frikort på Skatteetatens nettsider. Hvis du glemmer det, kan arbeidsgiveren trekke 50 % i skatt, og det kan ta tid før du får pengene tilbake etter at skattemeldingen er behandlet.
Tjener du mer enn 100 000 kroner, er det viktig å lage et estimat på hvor mye du kommer til å tjene i løpet av året, for å sikre at riktig skatt blir trukket. Dette kan være litt vanskelig hvis du har en deltidsjobb, men ved å regne på antall timer du jobber i måneden og multiplisere med timelønn, kan du lage et realistisk estimat. Husk at dette kan variere, spesielt om du jobber mer om sommeren. Det er viktig at du holder et øye med Skatteetaten i løpet av året for å justere eventuelle feil. Hvis du har betalt for lite skatt, kan du få restskatt, mens du får tilbakebetalt skatt om du har betalt for mye.
Hver vår får du skattemeldingen, som viser hva du har tjent, hvor mye skatt du har betalt, og om tallene stemmer. Da får du enten penger tilbake – eller du får beskjed om at du skylder mer. Hvis du glemte å levere frikort, får du tilbake skatten som ble trukket feil. Det er lurt å bruke litt tid på å gå gjennom skattemeldingen for å sjekke at alt stemmer, for å ikke gå glipp av eventuelle besparelser.
Ved å ta smarte valg kan du bygge en solid økonomi. Husk, det handler om små steg for å ta store grep med økonomien din!
Sparing
Sparing, enten til bolig gjennom BSU eller til andre mål, gir deg en god økonomisk start. En bufferkonto for uforutsette utgifter er også smart, så du slipper å bruke kredittkort når livet skjer.
Gjeld
Ofte kan gjeld være nødvendig, slik som studielån og boliglån. Men unngå gjeld i form av kredittkort og forbrukslån - dette blir fort dyrt!
Skatt
Det viktig å forstå hvordan du registrerer inntekten din og sjekker skattemeldingen. Med litt kunnskap kan du unngå overraskelser og få kontroll på økonomien.