Derya Incedursun
Forbrukerøkonom
Velkommen til bloggen min om privatøkonomi. Her deler jeg tips og råd om bolig og privatøkonomi. Tips som kan inspirere deg til å få mer ut av pengene dine gjennom hele livet.
Du har kanskje fått inntrykk av at pengene vokser over tid dersom disse plasseres på en sparekonto i banken, du får jo tross alt renter. Men du taper faktisk penger hvert år. Ifølge tall fra SSB har vi i snitt en innskuddsrente på 0,82 prosent. Med dagens skatteregler og prisstigning må du ha en betydelig høyere innskuddsrente på sparepengene for å gå i pluss.
Inflasjonen (den årlige prisstigningen på varer og tjenester) spiser ca. 2,5 prosent årlig av pengene dine. Har du en tusenlapp mister den kjøpekraft i takt med inflasjonen. Dette betyr at du neste år vil få mindre varer og tjenester for tusenlappen sammenlignet med i år.
Du betaler også skatt på årlige renteinntekter, skattesatsen for 2019 er 22 prosent. I tillegg må du betale formueskatt etter en sats på 0,85 prosent for nettoformue over 1,5 millioner kroner.
Tar du inflasjon og skatt med i beregningen, vil du i realiteten ha mindre penger neste år. Sparepengene blir ikke lavere i krone og øre, men mindre verdt for hvert år. Med andre ord spiser inflasjonen og skatten opp avkastningen på bankinnskuddet. Derfor er det ikke så lurt å ha penger stående på en bankkonto over tid.
Du har 300 000 kroner på sparekonto og innskuddsrenten er på 0,82 prosent. Vi trekker fra skatt av renteinntekt og inflasjon.
Renteinntekt og årlig økning av formue: 300 000 kroner x 0,82% = 2460 kroner
Skatt av renteinntekt: 2460 kroner x 22% = 541 kroner
Inflasjon på 2,5 prosent av ditt sparebeløp: 300 000 kroner x 2,5% = 7500 kroner
Reell verdi av sparepengene dine er nå 294 419 kroner, hvilket betyr at sparepengene har falt i verdi med totalt 5581 kroner.
For å opprettholde kjøpekraften og få en bedre avkastning på pengene dine bør du vurdere andre sparealternativer enn sparekonto. En bufferkonto kan være et bra alternativ for uforutsette utgifter og kostnader som du vet snart påløper, for eksempel en lenger ferie eller oppussing. Men for resten av din formue kan fond være et godt alternativ. Du trenger ikke å investere alle sparepengene, men det kan være lønnsomt å plassere noe der.
Du bør først sette opp en spareplan og finne ut av om du skal spare kortsiktig eller langsiktig.
Hvis sparingen er kortsiktig, for eksempel ett til to år, kan du ha pengene på en konto i banken. Du bør ikke starte å spare i fond hvis du vil trenge pengene med det første. Dersom sparingen er langsiktig, for eksempel sparing til barna, pensjon eller annet, kan det være lurt å spare i fond.
Sparing i fond bør være en langsiktig affære med mer enn fem år. Fond har høy risiko og du må tåle tidvis store svingninger, men det kan også gi deg høyere avkastning enn andre plasseringer. Historiske tall viser at fondssparing over tid lønner seg, selv om det vil svinge noe under spareperioden.
Forbrukerøkonom
Velkommen til bloggen min om privatøkonomi. Her deler jeg tips og råd om bolig og privatøkonomi. Tips som kan inspirere deg til å få mer ut av pengene dine gjennom hele livet.