Anteeksi...

Sivua ei ole saatavilla suomeksi

Pysy sivulla | Siirry aiheeseen liittyvälle suomenkieliselle sivulle

Erik Bruce, Derya Incedursun

06-01-2022 14:21

Dette sier Nordeas eksperter om 2022

Det er utsikter til høyere lønnsvekst og uendrede boligpriser, men økte priser på varer vil kjennes på lommeboka. Vi har spurt ekspertene våre hva som vil prege økonomien i 2022.

 
 

Norsk økonomi

Kjetil Olsen, sjeføkonom

– Norsk økonomi hentet seg kraftig inn gjennom fjoråret. Aktiviteten kom fort tilbake da samfunnet gradvis ble gjenåpnet og arbeidsledigheten falt ned til de samme nivåene vi hadde før koronakrisen. Vi venter fortsatt solid vekst for norsk økonomi i 2022. Omikron skaper rett nok usikkerhet om utsiktene men vil mest trolig innebære en midlertidig dump i veien for økonomien. En tredje vaksinedose vil forhåpentligvis bidra til at restriksjonene kan fjernes igjen før påske. Da vil økonomien nok en gang hente seg raskt inn igjen.

Forløpet for pandemien vil avgjøre hvor sterk veksten i det privat forbruket blir, som vi tror kommer til å bli den viktigste vekstmotoren for økonomien framover. Høye strømpriser og restriksjoner i starten av året vil naturlig legge en demper på husholdningenes forbruk. Samtidig har husholdningene i sum mye oppsparte midler og lønnsveksten forventes å bli en god del høyere i år enn i fjor.

I tråd med normaliseringen av økonomien og utsikter til høyere lønns- og prisvekst har Norges Bank sagt at det er mindre behov for de svært lave rentene vi har hatt gjennom pandemien. Norges Bank hevet styringsrenta to ganger i fjor, fra 0% til 0,5%, og har signalisert en fortsatt gradvis normalisering av rentenivået. Vi tror at styringsrenten vil kommer opp til 1,50 % før 2022 er over.

 

Boligprisene

Kjetil Olsen, sjeføkonom

–  Etter et sterkt 2020, har prisveksten i boligmarkedet roet seg ned i løpet av 2021. Vi tror boligprisene vil fortsette å utvikle seg om lag sideveis i 2022. Høyere renter trekker i retning av lavere boligpriser mens høyere lønnsvekst tilsier høyere boligpriser. I sum tror vi at effektene av både høyere renter og høyere lønnvekst vil gi om lag uendrede boligpriser. Vi er dog åpne for at boligprisen kan falle litt de stedene de har steget mest, som Oslo.

 

Oslo Børs

Robert Næss, Investeringsdirektør

– Selskapene på Oslo Børs tjener penger som aldri før. Den samlede inntjeningen doblet seg i 2021 og mye tyder på at den skal øke med rundt tjue prosent til neste år. En viktig grunn til det er at råvarepriser, oljepriser og gasspriser er på høye nivåer. Det skyldes igjen at aktiviteten globalt er høy. Selv om vi er inne i en pandemi så greier altså de fleste å få utført jobbene på en god måte samtidig som man handler varer som før. Når myndighetene i tillegg stimulerer økonomien gjennom lave renter og direkte støtte så blir det et godt klima for selskapene.

Det er uvanlig stor forskjell i verdsettelsen av selskapene på oslo Børs. Noen selskap har en prising som er fullt på høyde med det vi så før it-krasjet i 2000 mens andre selskapet er priset som like etter finanskrisen. Vi tror at dette gir gode muligheter for å oppnå avkastning på norske aksjer også i 2022.

 
 
 

Privatøkonomi

Derya Incedursun, forbrukerøkonom 

– Lønnsveksten er anslått å bli høyere enn prisveksten de to neste årene. Det betyr at i sum vil kjøpekraften for de aller fleste øke. Arbeidsmarkedet går veldig godt, og jobbmulighetene er generelt sett veldig gode.

Samtidig vil nok studenter, barnefamilier og de med lav inntekt rammes hardere av økte priser på mat, strøm og boliglån i året som kommer. Regjeringen har kommet med noen tiltak for de som får bostøtte, men jeg tror nok at lavinntektsfamilier vil kunne merke det i langt større grad enn de som har en mer gjennomsnittlig inntekt.

Det er positivt for alle at veksten i boligprisene normaliseres. Det gjør det enklere å komme inn på markedet, og vi unngår en potensiell krasj i boligmarkedet. Har vi supervekst over tid, vil det før eller siden stoppe, og da vil vi kunne se et bratt fall i boligmarkedet. Derfor er et sunt boligmarked positivt, både for de som ønsker seg inn i markedet, og for de som allerede eier bolig.

 

Oljepris

Jørgen Bruaset, energianalytiker

– Oljeprisen kom mye opp gjennom fjoråret. Vi startet året med en oljepris rundt 50 USD/fat og endte året nær 80 USD/fat. Etterspørselen etter olje har kommet gradvis tilbake i takt med gjeninnhentingen av den globale økonomien. Året som gikk var likevel preget av en overraskende stram markedsbalanse, mye takket være disiplinert produksjon fra OPEC+. Oljeprisen har variert mye siden starten av pandemien – og siste runde med nedstigninger grunnet Omikron skaper usikkerhet rundt oljeetterspørselen inn i 2022. Det gir isolert sett en liten nedsiderisiko for oljeprisen på kort sikt. Tempoet i den forventede produksjonsøkningen fra OPEC+ vil bli avgjørende for markedsbalansen og dermed oljeprisen.

 

 
 

Kronekursen

Dane Cekov, analytiker

–  Kronekursen har styrket seg mot euro i løpet av 2021, i takt med oppgangen i oljeprisen. Krona handler vanligvis i tråd med oljepriser og globale aksjemarkeder. Mens aksjer har betydning på kort sikt, er oljeprisen den viktigste driveren for kronen over tid i tillegg til renter. I år er det trolig begrenset hvor mye krona kan styrke seg fordi det er begrenset oppside i oljeprisen. Vi tror derfor på en om lag sideveis utvikling i kronekursen i år og en gjennomsnittlig EURNOK på 10.00 i 2022. Jokeren blir utviklingen i aksjemarkedene. Hvis det blir ruglete i aksjemarkedene kan krona periodevis svekkes. 

 

Aksjemarkedet

Erik Bruce, sjefstrateg

– Det ser lyst for aksjer også i 2022. 2021 ble nok et svært bra år for aksjemarkedet. Markedet ble hjulpet av en sterk, og langt sterkere enn ventet, utvikling i bedriftenes inntjening.  Mye tyder på at også 2022 blir et positivt år for aksjemarkedet. Selv om den økonomiske veksten nok vil dempes noe fra et svært sterkt nivå, peker mye mot økonomisk vekst godt over normalen også neste år. Økonomisk vekst over normalen betyr vanligvis også vekst i bedriftenes inntjening over normalen.

Selskapsanalytikerne har ikke tatt det inn over seg  og  anslår inntjeningsvekst ikke langt unna et historisk gjennomsnitt. Det ligger derfor an til positive overraskelser fra inntjeningen også neste år. En ventet sterk vekst i forbrukerens etterspørselen når økonomiene åpner videre opp etter pandemien, er viktigste årsak til troen på sterk økonomisk vekst. Men sterk vekst i bedriftenes investeringer og mindre problemer i de internasjonale forsyningskjedene vil også kunne bidra. Som alltid er det risiko knyttet til aksjeinvesteringer. Pandemien kan skape større problemer enn ventet og sentralbanken kan stramme pengepolitikken til raskere til enn ventet. Det er imidlertid viktig å huske at markedet er forberedt både på at Omicron varianten midlertidig vil ramme økonomisk aktivitet og at den amerikanske sentralbanken vil trekke tilbake de pengepolitiske stimulansene relativt raskt.

 
 
 

Laksepris

Herman Alexander Dahl, sjømatanalytiker

– 2021 ble mer turbulent for sjømatnæringen enn mange hadde forventet. Vaksineutrulling og gjenåpning tok vesentlig lengre tid enn mange hadde forventet og bidro til at etterspørselen etter laks fra restauranter verden rundt lot vente på seg gjennom første halvår. Svak etterspørsel fra restaurantene kom i tospann med eksplosiv vekst i produksjonsvolumene av laks i Norge som leverte tosifret prosentvis vekst fra 2020 som en følge av svært gode biologiske forhold i norske fjorder. Kombinasjonen av høyt tilbud og et svakt restaurantmarked førte til lave priser i 2021 sett opp mot de fem foregående årene. Prisen på laks endte i gjennomsnitt på 57 kroner per kilo for 2020, 5 prosent høyere enn i 2020, men 7 prosent under toppen i 2016.

Inn i 2022 ser vi lyset i enden av tunellen. Oppblomstringen av stadig nye mutasjoner tyder på at det er en risiko for at vi må leve med viruset i en eller annen form i flere år fremover, men vi tror at restaurantene i større grad har tilpasset seg til en ny normal der periodisk økt smittevern vil være en del av hverdagen og at hjemmekonsumet av laks har styrket seg betydelig gjennom pandemien. Tilbudsveksten ser dessuten ut til å bli betydelig mer begrenset i første halvår 2022 og vi ser for oss et sterkt sjømatmarked i første halvår, drevet av normalisering av samfunnet og relativt beskjeden produksjonsvekst. Vi tror på en laksepris på 62 kroner per kilo i 2022, med vesentlig sterkere priser i første halvår enn i andre halvår.

 

 

Råvarer

Hans-Erik Jacobsen, analysesjef

– Som ventet steg råvareprisene kraftig i 2021. Hovedårsakene til de stigene råvareprisene var god etterspørselsvekst, stadig økende energipriser og redusert produksjon i Kina på grunn av miljøutfordringer. I tillegg bidro logistikkutfordringer til et ytterligere prispress i en del områder.

I 2022 forventer vi at råvareprisene vil holde seg sterke. Hovedårsakene er forventinger om god vekst i etterspørselen og at kraftprisene vil fortsette å gi høye produksjonskostnader for de energiintensive råvarene. Vi tror samtidig at Kina vil fortsette å begrense produksjonen og eksporten av råvarer på grunn av både mangel på kraft og store miljøutfordringer.

Vi tror de norske råvareselskapene vil nyte godt av høye priser også i 2022. Selv om prisingen av disse selskapene ikke fremstår som høy basert på løpende inntjening, er selskapene høyt priset når vi ser på forventet inntjening gjennom en syklus. Men selskapene har gjennomgående en svært sterk finansiell balanse og utbyttene ventes derfor å bli betydelige. Vi tror selskapenes sterke finansiell balanser og potensiale for utbytte kombinert med fortsatt god inntjeningsvekst vil gjøre råvareaksjer til en fin eksponering. Dette så lenge den økonomiske veksten opprettholdes og Kina holder igjen produksjon og eksport.

Innsikt
Børs og investering
Privatøkonomi