Når styringsrenta går ned, justeres også renta på innskudd ned. Her er fire alternativer for deg som vil ha bedre avkastning enn den du får på en høyrentekonto.
De fleste oppfatter et rentekutt som gode nyheter. Om du har sparepengene dine plassert på en høyrentekonto, skaper det ikke nødvendigvis like mye begeistring. For når styringsrenta går ned, justeres også renta på innskudd ned. Så, finnes det gode alternativer for de som ønsker både avkastning og trygghet? Ja, mener sparerådgiver i Nordea, Benjamin Aune:
– Mange setter pris på forutsigbarheten en sparekonto gir, men med dagens rentenivå gir det jo ikke all verdens avkastning. I verste fall risikerer man å tape penger i verdi mot inflasjonen. Da er det fornuftig å vurdere andre spareformer, særlig hvis du har en litt lengre sparehorisont for pengene dine, sier Aune.
Et aktuelt alternativ til høyrentekonto er aksjefond. De siste ti årene har aksjefond i snitt gitt en avkastning som langt overgår bankinnskudd, men med bedre utsikter til avkastning, kommer også større risiko:
– Historisk har aksjemarkedet gitt 10 prosent årlig avkastning de siste 10-15 årene, men den kan svinge veldig underveis. Setter du sparepengene i fond må du tåle at verdien kan gå både opp og ned fra år til år. Så er det viktig å understreke at historisk avkastning ikke gir noen garantier for fremtidig avkastning. Til gjengjeld gir det en reell mulighet til å få sparepengene til å vokse, sier Aune.
Han anbefaler at fond først og fremst brukes til langsiktig sparing, med en horisont på minst fem år:
– Da får man bedre tid til å ri av svingningene, og sannsynligheten for positiv avkastning øker betydelig, sier Aune.
Ifølge Aune kan rentefond være en god mellomløsning for deg som vil ha noe av tryggheten en høyrentekonto byr på, samtidig som du vil ha mulighet til å høste noe av gevinstene markedet kan by på. Rentefond investerer i obligasjoner eller rentepapirer, og finnes i ulike varianter – fra pengemarkedsfond med lav risiko, til obligasjonsfond som kan by på høyere avkastning, men også høyere risiko.
– Rentefond kan passe for deg som ønsker lavere svingninger enn i aksjemarkedet, men samtidig bedre avkastning enn det en sparekonto som regel har å by på. Pengemarkedsfond er de tryggeste, og kan egne seg som et alternativ til bankinnskudd. Obligasjons- og kombinasjonsfond har litt høyere risiko, men gir mulighet til mer avkastning, sier Aune.
Selv om renteendringer i markedet kan påvirke verdien i et rentefond på kort sikt, er denne spareformen forbundet med relativ lav risiko.
– Over tid har rentefond vist seg som et stabilt sparealternativ, sier sparerådgiveren.
Om du er ute etter minimal risiko og garantert avkastning, bør nedbetaling av gjeld stå høyt på lista. Om du har ulike typer lån, er det
– Nedbetaling av gjeld gir en helt sikker «avkastning» tilsvarende renten du ellers måtte betalt. Har du for eksempel boliglån på 5 prosent rente, er det som å få 5 prosent risikofri avkastning.
Han anbefaler spesielt å prioritere nedbetaling av dyre lån, som kredittkortgjeld eller forbrukslån:
– Om du har høy grad av kortsiktig, usikret gjeld, vil jeg anbefale at du betaler ned den først, siden denne typen lån kommer med de høyeste rentene og dermed vil gi de største besparelsene, forklarer Aune.
Fastrenteinnskudd er et alternativ der man binder pengene til banken for en avtalt periode og får en fast rente tilbake. Det er ikke helt ulikt høyrentekonto, men med en fast avtalt pris over tid.
– Fordelen er at du vet akkurat hvilken rente du får i hele bindingstiden. Ulempen er at pengene er låst, så du bør være sikker på at du ikke trenger dem underveis. Med dagens lave renter er heller ikke avkastningen nødvendigvis så mye høyere enn på høyrentekonto, sier Aune.
Siden det er store individuelle forskjeller mellom lommebøkene til folk, hva man tåler av risiko og hva man forventer av avkastning, vil det også være store forskjeller på hvordan man bør spare. Ifølge den erfarne rådgiveren handler det til syvende og sist om å finne de løsningene som passer deg best. Aune er imidlertid klar på en ting:
– Investeringer vil alltid komme med en eller annen form for risiko. Derfor kan det være smart å ha en viss buffer stående på høyrentekonto, selv om renta er lav. Utover det handler det i stor grad om å finne løsninger som gir pengene dine mulighet til å vokse, med en risikoprofil som er tilpasset din økonomi, sier Aune.
• Aksjefond: Høyere risiko, men historisk høyere avkastning. Egnet for sparing over 5+ år.
• Rentefond: Investerer i obligasjoner/rentepapirer. Lavere risiko enn aksjefond, men høyere avkastning enn sparekonto.
• Nedbetaling av gjeld: Garantert «avkastning» tilsvarende renten du ellers måtte betalt. Ekstra lønnsomt ved dyre lån.
• Fastrenteinnskudd: Gir forutsigbar rente, men pengene er bundet i avtalt periode.
Nordeas produkter for investering og sparing