– Da vi skulle flytte fra Oslo, fant vi ut hvor mye greier vi hadde liggende, sier Susanne Sandvær.
Hun og mannen Ingar fikk seg en liten åpenbaring da de så flyttelasset som skulle bli med tilbake til hjemstedet deres, Horten. Og i et hus med mye lagringsplass baller det fort på seg.
– Jeg tenker ofte at vi har for mange ting. Når du har et hus med loft, kjeller og garasje, men har trøbbel med å finne plass til alt, da er det kanskje på tide å gjøre noe, ler Ingar.
Ifølge Fremtiden i våre hender kommer 60 % av verdens klimagassutslipp fra husholdningers forbruk, og i Norge har vi doblet forbruket vårt siden 1990.
Felles for en del av tingene som ligger rundt omkring i norske husholdninger, er både at de ikke er i bruk, men også at de kan omsettes i penger. Et godt råd er å selge det du ikke har bruk for å investere pengene i for eksempel fond med fokus på bærekraft, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea..
– Mitt beste råd for fondssparing er å opprette aksjesparekonto (ASK) og plassere fondene her. Det gir en skattefordel til privatpersoner som investerer i aksjefond. Du kan blant annet utsette beskatningen av gevinsten.
Det ligger mye potensielle ressurser og støver ned i esker og skap. Et godt råd er å selge ting du ikke bruker og investere pengene bærekraftig.
Alle sparetips er kjærkomne hos familien Sandvær. De er i full gang med å pusse opp kjelleren og setter i tillegg av så mye de klarer til sparing.
– Vi har penger i fond. Mest til barna og litt til oss selv. Også sparer jeg litt ekstra til pensjon, sier Ingar.
– Ja, jeg skulle også spare til pensjon. Jeg begynte å fylle ut skjemaene, men ble aldri ferdig. Det var for mye tekst, ler Susanne.
Men sparing trenger ikke å være så vanskelig.
– Det tar kun noen få minutter å kjøpe fond i nettbanken til Nordea, sier Derya.
Og med mobilløsningen Nordea Boost er det enkelt å komme i gang med egen pensjonssparing.
Det er utvilsomt mye penger i omløp i bruktmarkedet. Hver uke legges det ut omkring 300.000 annonser på bruktmarkedsplassen Finn.no, og 1,5 millioner besøker Finn-torget daglig.
– Vi har én million flere annonser på torget i år enn på samme tid i fjor, og vi ser at trafikken øker jevnt, sier Anja Bergstrøm, bærekraftsjef i Finn.no
Bergstrøm påpeker at trenden kan være en konsekvens av at flere har fått det økonomisk tøffere nå enn tidligere. Da er det mye å tjene og spare på å selge og kjøpe brukt.
– Det kan også ha sammenheng med at det har blitt enklere, mye mer populært og sosialt akseptert å kjøpe brukt. Noe som er veldig positivt både for miljøet og lommeboken.
– Det dummeste vi har spart på, er slalåmskiene dine, sier Ingar.
– Du tok dem med deg fra Horten til Oslo, og så tilbake til Horten igjen. Jeg kastet dem uten å spørre deg.
– Men brudekjolen min har du ikke rukket å kaste ennå, ler Susanne.
Det er 18 år siden Susanne gikk opp kirkegulvet, og i likhet med slalåmskiene har kjolen vært med på alle flyttelassene.
– Nå kan den gjerne bli brukt av noen andre. Den er dødsfin, sier Susanne.
Skatter til en verdi av kr 11.950 er lagt ut på Finn.no og Tise, så da kommer 11.950-kronerspørsmålet:
Hva vil ekteparet Sandvær sitte igjen med etter 20 år hvis de eksempelvis investerer pengene i fond med bærekraftfokus? Derya fra Nordea har regnet på det.
– Si at du investerer 12.000 kroner i et fond med en årlig forventet avkastning på seks prosent og lar pengene stå i 20 år. Da vil beløpet ha vokst til omtrent 39.722 kroner*, sier hun.
Regnestykket tar hensyn til det som tilsvarer rentes rente-effekten. Ved å investere i fond får du nemlig effekten av avkastning på avkastningen.
Alternativt kan pengene plasseres i fastrente med klimafokus. Her er rentesatsen per dags dato en av markedets beste.
– Det er jo helt fantastisk. Jeg pleier bare å sette penger vi tjener på Finn og Tise på en vanlig sparekonto. Det har ikke falt meg inn å plassere dem et annet sted, sier Ingar.
Derya vil likevel presisere at fond innebærer en viss risiko.
– Det er noen ting du bør tenke på før du investerer i fond med fokus på bærekraft, sier hun.
Fond med bærekraftsfokus er ikke beskyttet mot risiko. Bestem deg for hvilken risiko du er villig til å ta og gjør en risikovurdering av økonomien din, for i dag og i fremtiden.
Gjør research på fondene. Til syvende og sist handler det om å sikre din egen kjøpekraft og avkastning i fremtiden.
Fond med fokus på bærekraft er en investering i en bedre fremtid. Forbrukere kan med andre ord forme fremtiden med hvor de plasserer pengene sine.
Eksempelvis har det vokst frem flere fond med fokus på bærekraft de siste årene på grunn av økt etterspørsel.
– Jeg hadde aldri trodd at vi hadde så mye verdier liggende, sier Ingar og innrømmer at de trengte et lite spark bak.
Susanne og Ingar er levende eksempler på at det lønner seg å selge ting du aldri bruker. Hvis du samtidig investerer bærekraftig, blir det bærekraft i alle ledd.
Så nå er det vel bare én ting å gjøre?
– Ja, dette er penger vi ikke hadde i utgangspunktet. Det er naturlig å tenke på fremtiden og investere dem i fond til barna og i pensjonssparing, sier Susanne.
– Så lenge det ikke er for mye skrift.
* Det er viktig å merke seg at historisk og forventet avkastning ikke gir garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Penger som plasseres i fond kan gå både opp og ned i verdi, og det er ikke sikkert at du får tilbake hele beløpet du satte inn