Hva kan gi raskere rentekutt?

Siden renteoppgangen begynte for par år siden, har mange trodd at rentetoppen er nær og at styringsrenten snart skal ned igjen. Rentetoppen har imidlertid blitt høyere og stadig skjøvet ut i tid på grunn av sterkere prispress og en mer motstandsdyktig økonomi enn antatt. Nå er det igjen utsikter til at Norges Bank er nær rentetoppen. Vi tror at rentetoppen mest sannsynlig blir nådd i september på 4,25%. Vi kan imidlertid ikke utelukke at rentetoppen blir enda litt høyere. Slik vi vurderer det er en vesentlig svakere krone den største risikofaktoren for en enda høyere rentetopp enn det vi nå anslår. En ny kraftige kronesvekkelse vil bidra til enda høyere prisvekst og kan også bidra til at lønnsveksten blir høyere. Sentralbanken er fortsatt redd for at pris- og lønnsveksten skal feste seg på et for høyt nivå, selv om veksten og presset i norsk økonomi vil dempes framover og ledigheten vil øke.

Mange tenker kanskje at styringsrenten raskt vil bli satt ned igjen når ledigheten nå etter hvert mest sannsynlig begynner å øke. Norges Bank har lenge ventet en økning i ledigheten, men til tross for forventinger om at ledigheten vi øke fra dagens nivå på 1,9% til nær 2½% mot slutten av neste år, viser Norges Banks renteprognose kun en marginal nedgang i renten fra slutten av neste år. Først i slutten av 2026 ser Norges Bank for seg at inflasjonen vil komme ned mot 2%, og spår da en styringsrente på rundt 3%.

For at vi skal få raskere rentekutt må enten inflasjonen avta klart raskere eller oppbremsingen i økonomien bli langt kraftigere enn i hovedscenarioet. Prisveksten vil avta neste år, men med fortsatt høy lønnsvekst og virkningene av kronesvekkelsen vil det ta lang tid før den underliggende inflasjonen er tilbake i nærheten av inflasjonsmålet til Norges Bank på om lag 2%. Det er derfor trolig mer sannsynlig at vi eventuelt får en kraftigere nedtur i økonomien enn en raskere inflasjonsnedgang.

Vi har sett på en nedsidescenario hvor ledigheten øker like mye som under finanskrisen, se figur I. Det er usikkerhet om effekten av renteøkningene vi har bak oss og i dette scenarioet blir effektene på økonomien, når de først kommer, langt sterkere enn antatt. Men selv da blir trolig rentekuttene mer moderate enn vi opplevde da. For det første vil det ta tid før det blir klart at utviklingen i økonomien er klart svakere. Et eventuelt første rentekutt vil derfor uansett tidligst skje i andre kvartal neste år. Og selv om ledigheten øker mer enn antatt vil fortsatt prisveksten være langt unna målet. Sentralbanken vil derfor ikke kunne legge all vekt på utviklingen i realøkonomien men også ha et øye til den høye prisveksten. Det skiller denne episoden fra finanskrisen. Samtidig vil kronekursen være utsatt. Raske rentekutt vil kunne svekke kronen mye og føre til ytterligere press opp på prisene. Det skal derfor trolig mye til for at det kommer mer enn ett rentekutt i kvartalet også i et slikt nedsidescenario.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook her.