12-09-2022 13:22

Hvordan påvirkes norske husholdninger av stigende renter?

Høy prisvekst og økte renter gjør nå privatøkonomien strammere for svært mange norske husholdninger. I denne utdypingen illustrerer vi hvordan utslagene kan bli for tre ulike familier med lik inntekt men med ulik gjeldsgrad. Lavere sparing, bruk av oppsparte midler og flere i arbeid vil dempe utslagene i det samlede private forbruket.
Family eating together in the garden in summer

Da pandemien kom til Norge for drøye to år siden, kuttet Norges Bank styringsrenten til rekordlave null prosent. Det ga alle med gjeld et betydelig løft i disponibel inntekt. Samtidig bidro nedstengingen av samfunnet og reiserestriksjoner til at forbruket falt kraftig. Høyere inntekter og lavere forbruk gjorde at mange sparte mye og følte at de hadde en sjelden romslig privatøkonomi. Nå er festen over og privatøkonomien vil bli strammere for fleste. For de med mye gjeld vil utslagene bli store.

 
Nå er festen over og privatøkonomien vil bli strammere for fleste.

Kjetil Olsen, Chief Economist

 

For å illustrere konsekvensene for privatøkonomien av den høye prisveksten og renteøkningene, har vi laget oss tre eksempelfamilier og fulgt utviklingen i familieøkonomien fra starten av 2020. Da var styringsrenta 1,5% og en vanlig boliglånsrente lå rundt 3%. I mai 2020 ble styringsrenta kuttet til null prosent. Siden september i fjor har Norges Bank økt styringsrenta først gradvis og etter hvert i større steg. Vi anslår i denne rapporten av styringsrenta ved utgangen av inneværende år vil ha kommet opp i 2,75%.

Vi har antatt at hver av de tre familiene i starten av 2020 hadde en brutto inntekt på 1 million men at de hadde ulik gjeldsbelastning. Vi antar samtidig at familiene med boliglån tok opp disse lånene i januar 2020 med 25 års nedbetalingstid etter annuitetsprinsippet. For å måle utviklingen i levekostnadene har vi benyttet veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI er en levekostnadsindeks hvor vektene på strøm, mat og alle andre varer og tjenester vi konsumerer er basert på gjennomsnittsforbruket. Ulike familier vil kunne ha til dels betydelig andre vekter og resultatene vi får i denne beregningen må derfor kun ses på som en illustrasjon. Lavinntektsfamilier bruker en vesentlig støtte andel av inntekten sin på basisvarer som  mat og strøm. De kommer dårligere ut. Også inntektsutviklingen over perioden vi ser på vil kunne variere betydelig fra familie til familie. Igjen må vi gjøre noen antakelser og vi har valgt å legge til grunn at lønningene til alle de tre familiene vokser i takt med resultatet/rammen til frontfaget (industrien), som gjennomgående har ligget litt under gjennomsnittet. Vi har samtidig antatt at boliglånsrenten til enhver tid ligger 1,5 prosentpoeng over styringsrenten.

De første to kolonnen i tabellen viser hva hver av de tre familiene hadde i gjeld (kolonne 1) og i disponibel inntekt etter skatt per måned (kolonne 2) etter at terminbeløpet på lånene var betalt i januar 2020. De neste tre kolonnene viser så utviklingen i de tre familienes kjøpekraft (disponibel inntekt justert for prisveksten) i prosent sammenlignet med hva den var i januar 2020.

A / Utvikling i kjøpekraft fra 2020 til 2023
Disponibel realinntekt etter skatt, kr/%

 

Disponibel inntekt etter skatt (per måned)

 

 

Endring fra jan 2020 i %

(I 2020-kroner)

 

Jan 20

Jan 21

Jan 22

Jan 23

Familie 1 (Gjeld 5 millioner)

41 717 kr.

7.0%

5.7%

-2.6%

Familie 2 (Gjeld 2,5 millioner)

52 198 kr.

3.2%

2.2%

-2.3%

Familie 3 (Ingen gjeld)

62 734 kr.

0.6%

-0.1%

-2.2%

Alle familiene vil oppleve et fall i kjøpekraften fra januar 2022 til januar 2023 og fallet blir større jo mer gjeld familien har. Mens familien uten gjeld får sin kjøpekraft svekket med om lag 2 %, får familien med gjeld lik 5 ganger inntekt et fall på hele 8 prosent. For familien med gjeld lik 2,5 ganger inntekt, blir fallet i kjøpekraft rundt 4%. Denne familien kan kanskje være en representant for makrohusholdningen i Norge.

For familiene med gjeld vil fallet i kjøpekraft gjennom 2022 bli noe større enn bedringen de opplevde i kjøpekraft fra januar 2020 til januar 2021. Alle familiene i dette eksempelet vil oppleve at kjøpekraften vil være litt svakere, om lag 2%, ved inngangen til 2023 enn den var før pandemien.

Selv om privatøkonomien for svært mange nå blir til dels betydelig strammere, er det flere forhold som vil bidra til at utslagene i det private forbruket fra husholdningene samlet blir dempet. For det første vokser trolig gjennomsnittslønnen noe mer enn rammen i frontfaget. For det andre er det nå langt flere i lønnet arbeid enn det var for ett år siden. For det tredje vil sparingen trolig komme ned fra rekordhøye nivåer. For det fjerde vil mange kunne bruke noe av det de sparte gjennom pandemien. Det er likevel grunn til å tro at veksten i forbruket blir betydelig svakere framover enn det vi har sett så langt etter gjenåpningen av samfunnet.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.

Authors

Navn:
Kjetil Olsen
Tittel:
Chief Economist, Norway
Navn:
Dane Cekov
Tittel:
Senior Macro & FX Strategist
Economic Outlook
Innsikt
Økonomi