Kvinner tar mindre risiko

Økonomisk selvstendighet handler ikke bare om å ha penger på konto, men også om friheten til å ta egne valg, for eksempel å bytte jobb, avslutte et forhold, reise eller starte noe eget. 

For at pengene skal vokse over tid, bør de investeres. Fond og aksjer er ikke bare for spesielt interesserte. Du trenger ikke være ekspert, men du må tørre å ta det første steget. Mange nøler med å investere av frykt for å gjøre feil, men den største feilen er å ikke gjøre noe i det hele tatt. 

Store kjønnsforskjeller i investeringer 

Tall fra Nordea Norge viser store forskjeller i fondsinvesteringer mellom kjønnene. Disse tallene viser nettoinvesteringer gjort i perioden 2021-2024, altså hvor mye som er investert i ASK og ordinære fond i denne perioden. De viser ikke totalbeløpet som allerede er plassert i fond fra tidligere år. 

Ser vi på investeringer i Aksjesparekonto (ASK), er forskjellene tydelige.

• I aldersgruppen 18-30 år har kvinner investert 40,4 millioner kroner, mens menn har investert 83,2 millioner, mer enn det dobbelte. 
• For gruppen 31-39 år har kvinner investert 63,4 millioner kroner, mens menn har 123,8 millioner kroner.
• I aldersgruppen 40 år og eldre er gapet enda større. Her har kvinner kun 717 400 kroner investert, mens menn har 1,62 millioner kroner. 

ASK gir skattefordeler ved investering, en mulighet menn benytter seg av i betydelig større grad enn kvinner.

I ordinære fond er mønsteret det samme. 

• Kvinner mellom 18 og 30 år har investert 76,3 millioner kroner, mens menn har 103,4 millioner kroner. 
• For de mellom 31 og 39 år har kvinner investert 242,8 millioner kroner, mens menn har hele 684,9 millioner kroner, en markant forskjell. 
• I aldersgruppen 40 år og eldre har kvinner investert 679,6 millioner kroner, mens menn har over 1 milliard kroner, nærmere bestemt 1,064 milliarder kroner.

Ser vi på ordinære fond, dukker det opp et interessant mønster. Menn investerer generelt mer enn kvinner i både ASK og ordinære fond, men når kvinner først investerer, velger de en større andel i ordinære fond sammenlignet med ASK. Dette kan skyldes at ordinære fond gir flere valgmuligheter, som for eksempel rentefond og kombinasjonsfond som ofte har lavere risiko enn rene aksjefond.

Forskjellen mellom ASK og ordinære fond

For å forstå hvorfor dette investeringsgapet er viktig, må vi se på hva de ulike investeringsformene innebærer.

ASK er spesielt utviklet for privatpersoner som vil investere i aksjer og aksjefond. Den største fordelen er utsatt skatt på gevinst til du tar ut mer enn du har satt inn. Dette lar deg reinvestere avkastningen uten å betale skatt underveis. Du kan også ta ut innskuddet ditt skattefritt da det er kun gevinsten du skatter av. Kontoen kan bare inneholde aksjer og aksjefond innenfor EØS, noe som gjør den gunstig for langsiktig sparing i aksjefond og utnyttelse av skattefordelene.

Ordinære fond gir på sin side større investeringsfrihet, men har ikke den samme skattefordelen som ASK. Her må du betale skatt på gevinsten hver gang du selger fondsandeler, selv om du reinvesterer pengene. Til gjengjeld kan du investere i et bredere utvalg av fond. Du har tilgang til aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond, altså også fondstyper med lavere risiko enn rene aksjefond. Siden ordinære fond gir mulighet til å investere i tryggere fondstyper, kan dette være en av årsakene til at flere kvinner velger denne løsningen fremfor ASK.

Trygg sparing kan koste deg over 2 millioner kroner

Hvis du sparer over flere tiår, kan det å være for forsiktig gjøre at du går glipp av betydelig avkastning.

Eksempel: 50 % aksjer vs. 100 % aksjer i fond

La oss si at du sparer 2 000 kroner i måneden i 30 år. Du har to valg:

• Alternativ 1: Fond med 50 % aksjer. En balansert profil som investerer halvparten av pengene i aksjer og resten i rentebærende papirer. 
• Alternativ 2: Fond med 100 % aksjer. Et rent aksjefond med høyere risiko, men også høyere forventet avkastning over tid.

Jeg bruker historisk gjennomsnittlig nominell avkastning der aksjefond har hatt en årlig avkastning på rundt 9-10 prosent, mens fond med 50 prosent aksjer har hatt en avkastning på rundt 6-7 prosent. Inflasjon er ikke hensyntatt i beregningen da formålet er å vise den nominelle forskjellen i sparebeløp over tid. Etter 30 år med sparing, blir forskjellen i de to fondene følgende:

• Fond med 50 % aksjer: ca. 2,4 millioner kroner spart opp.
• Fond med 100 % aksjer: ca. 4,5 millioner kroner spart opp.

Ved å velge en tryggere spareprofil (50 % aksjer) kan du ende opp med rundt 2,1 millioner kroner mindre enn om du hadde valgt 100 % aksjer. Dette er penger du kunne hatt ekstra på konto ved pensjon eller til noe annet. 

Aksjemarkedet har historisk gitt høyere gjennomsnittlig avkastning enn forsiktige renteinvesteringer, men med større svingninger underveis. Med et langsiktig sparemål på 20-30 år kan du potensielt dra nytte av rentes rente-effekten på denne høyere avkastningen, til tross for kortsiktige opp- og nedturer. Tålmodige, langsiktige sparere har ofte sett solid vekst over tid. Men husk at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater, og alle investeringer innebærer risiko. 

Ta grep om egen økonomi – en oppfordring til kvinner

Når kvinner investerer mindre, risikerer de å gå glipp av avkastning som kunne styrket deres økonomiske posisjon. Dette blir særlig viktig når man nærmer seg pensjonsalderen hvor forskjellene i pensjonsmidler mellom kvinner og menn kan bli store.

Regelmessige investeringer kan gi god avkastning over tid, og det viktigste er å komme i gang. Husk at den største risikoen ofte ikke ligger i å gjøre feil, men i å la mulighetene passere.