… eller kanskje enda bedre: FRANO i Oslo lager verdifull pukk av forurenset jord.
I Groruddalen bygges et anlegg som kan være med på å endre spillereglene for norsk byggebransje. FRANO skal gjøre forurensede masser om til nye råvarer – og kutte klimagassutslippene med 70 prosent sammenliknet med dagens praksis.
Bak står Franzefoss og NOAH – med Nordea som finansieringspartner og rådgiver.
FRANO produserer miljøpukk – rene, vasket steinmaterialer til veier, bygg og drenering – med kapasitet på opptil 350.000 tonn i året.
Fra deponi til verdiskaping
Hvert år kjøres millioner av tonn gravemasser ut av Oslo – store deler til deponier langt unna.
Når FRANO åpner, vil situasjonen se annerledes ut.
– Vi tar det som tidligere ble regnet som avfall, og gjør det om til ressurser, sier Kari Røseth, daglig leder i FRANO.
– Det handler om å bruke naturressursene smartere. Mindre transport, lavere utslipp og mindre uttak av jomfruelig natur – og en betydelig gevinst for både klima og lokalsamfunn, sier hun.
FRANO er et resultat av samarbeid mellom Franzefoss, spesialist på pukk, og NOAH, spesialist på håndtering av forurensede masser.
Sammen har de investert over 200 millioner kroner i det som blir Norges mest moderne jordvaskeanlegg.
For å realisere prosjektet var det behov for en solid finansieringspartner med kompetanse på både industri og bærekraft.
Her kom Nordea inn i bildet – som finansiell rådgiver og bankforbindelse for prosjektet. Banken har samarbeidet tett med både Franzefoss og NOAH i en årrekke, og var derfor en naturlig partner også da FRANO skulle realiseres.
– Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier Per Arne Skarsteen, senior kundeansvarlig i Nordea Bedriftsmarked.
– Byggebransjen står for store deler av Norges utslipp. Her får vi se hvordan to etablerte aktører samarbeider for å gjøre avfall om til en verdifull ressurs. Det er både framtidsrettet og lønnsomt.
Han understreker at bankens rolle er mer enn å finansiere – det handler om å bidra til reell grønn omstilling.
– Vi ønsker å støtte selskaper som faktisk endrer hvordan bransjer fungerer. FRANO er et skoleeksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Her blir avfall til verdier, og miljø til forretningsstrategi.
Bakgrunnen for prosjektet er like enkel som den er krevende:
Innen 2030 forbyr EUs deponidirektiv deponering av gjenvinnbare masser. Samtidig stiller Oslo kommune krav om 95 prosent utslippskutt innen samme år.
– FRANO svarer på begge utfordringene, sier Eirik Torkildsen.
– Dette er ikke bare et miljøprosjekt – det er et industrielt løft. Ved å bruke den beste tilgjengelige teknologien, kutter de utslipp, sparer naturen og skaper nye verdikjeder i norsk bygg- og anleggsnæring.
– For oss i Nordea er dette midt i kjernen av hva bærekraftig finans skal være: å bidra til løsninger som faktisk virker. Dette handler ikke om idealisme – dette er fremtidens forretningsmodell, sier Torkildsen.
I juli i år ble de første massene kjørt gjennom anlegget på Bånkall – en viktig milepæl for hele prosjektet.
– Det er godt å se hvordan alt vi har planlagt fungerer i praksis, og at vi klarer å få rene, stabile produkter ut av forurensede masser, sier Ludvig Hansen Lian, prosjektutvikler i Franzefoss.
Produktene fra anlegget – såkalt miljøpukk – kan brukes i veibygging, drenering, gårdsplasser og betong.
Slik får byggeprosjekter i Oslo et kortreist, bærekraftig og konkurransedyktig alternativ til jomfruelig stein.
FRANO-prosjektet har fått bred støtte – både fra industrien, myndighetene og eierne bak NOAH og Franzefoss.
For eier og investor Bjørn Rune Gjelsten – hovedeier i NOAH – handler satsingen om å vise hvordan bærekraftige løsninger kan kombineres med lønnsom industriell drift.
– Med FRANO viser vi at det grønne skiftet ikke trenger å stå i motsetning til lønnsomhet. Tvert imot handler det om å ta i bruk teknologi og kompetanse på en måte som gir varige verdier for både samfunnet og næringslivet, sier Gjelsten.
FRANOs anlegg på Bånkall vil være Norges mest avanserte jordvaskeanlegg – og et konkret bevis på hvordan sirkulære løsninger kan skape verdier lokalt.
– Dette er bare begynnelsen. Vi ønsker å vise at grønn industri kan bygges midt i byen – og at den både kan være bærekraftig, lønnsom og nødvendig, sier Kari Røseth.
For Nordea handler det om å være en partner for fremtiden.
– Det er akkurat slike initiativer vi ønsker å bidra til å realisere, sier Torkildsen avslutningsvis.
Nordea hjelper bedrifter med produkter, tjenester og finansiering som støtter en bærekraftig vekst.
– Bedrifter møter nå nye krav og forventninger fra kunder, ansatte og investorer, sier Anniken Ekås, bærekraftansvarlig for bedrifter i Nordea.
– Vi er her for å støtte og sparre med dere i omstillingen til en mer bærekraftig forretningsmodell.
Finn ut hvordan Nordea støtter bedrifter for en mer bærekraftig drift.
FRANO ble etablert i 2023 av Franzefoss og NOAH, med mål om å gi forurensede masser nytt liv. I stedet for å sende jord og stein til deponi, vasker og gjenbruker de materialene – og gjør avfall om til verdifulle ressurser.
Bærekraftig finansiering
Thina Saltvedt er en etterspurt og tydelig stemme under Arendalsuka. Med sine grundige analyser, høye energi og smittende engasjement, bruker hun uka til å sette bærekraft på agendaen.
Les mer
Bærekraftig finansiering
Vi utvider tilbudet og rådgivningen knyttet til bærekraftig finansiering og har derfor nylig oppdatert rammeverket vårt for grønn finansiering (Green Funding Framework) med mer de-taljert informasjon om hvordan prosjekter som fremmer biologisk mangfold, kan kvalifisere for finansiering.
Les mer
Bærekraftig bankvirksomhet
Nordea deltok i EU-kommissær Jessika Roswalls overordnede rundebordssamtale om naturkreditter. I takt med at denne typen kredittinstrumenter vinner innpass, ser Nordea det som et naturlig steg å delta i utviklingen av et potensielt verktøy som kan snu utviklingen med tap av biologisk mangfold.
Les mer