Anteeksi...

Sivua ei ole saatavilla suomeksi

Pysy sivulla | Siirry aiheeseen liittyvälle suomenkieliselle sivulle

13-05-2023 10:36

Nordeas sjeføkonom om inflasjon og renter

For første gang på 40 år har vi høy prisvekst i hele den vestlige verden. Sentralbankene tar situasjonen på ytterste alvor og setter rentene opp for å sikre at inflasjonen kommer ned igjen. Spørsmålet er ikke om de vil klare det, men om hvor høyt rentenivå og hvilke kostnader det krever for å få det til.
Kjetil Olsen Nordeas sjeføkonom

Den høye prisveksten verden over viser at globale krefter er i sving. Men selv om den bakenforliggende driveren er å finne utenfor landets grenser, betyr ikke det at inflasjonen her hjemme kommer ned av seg selv. Minst tre forhold gjør at hjemlige forhold og nivået på renta har betydning for inflasjonsutviklingen.

For det første vil etterspørselen her hjemme avgjøre hvor lett det er for næringslivet å velte kostnadsøkninger over i prisene. Analyser viser også at når etterspørselen er god og mange bedrifter setter opp prisene som følge av kostnadsøkninger, er det lettere for også andre virksomheter å heve sine priser. Svært god lønnsomheten i store deler av næringslivet er et tegn på også marginene har økt mange steder.

Høy prisvekst har dermed en tendens til å avle høy prisvekst når etterspørselen er god.

For det andre er det en klar link mellom prisveksten og tilstanden i norsk økonomi på den ene siden, og lønnsveksten. Årets lønnsoppgjør har i stor grad handlet om å sikre økt kjøpekraft for arbeidstakerne. Et absolutt krav fra arbeidstakersiden har vært at den framforhandlede lønnsveksten måtte overstige den forventede prisstigningen. Med en forventet prisvekst på nær 5% i år fikk vi den høyeste rammen for lønnsveksten i frontfaget på 15 år.

Historien viser tydelig at det er lettere å få gjennom krav om kjøpekraftsforbedring når arbeidsledigheten er lav og det er stor mangel på arbeidskraft, enn når ledigheten er høy. Det er også en klar tendens til at den samlede lønnsveksten for norsk økonomi blir høyere enn den fremforhandlede lønnsrammen når lønnsomheten er god og kampen om arbeidskraften er stor. Høy lønnsvekst gir i sin tur økte kostnader for bedriftene som dermed må snu seg rundt og prøve å øke prisene for å opprettholde sine marginer.

Høy prisvekst har dermed en tendens til å avle høy lønnsvekst, som i sin tur avler høy prisvekst, når økonomien er sterk.

Slik kan det som startet som høy prisvekst som følge av forhold utenfor landets grenser, få sitt eget innenlandske liv. For å bryte en slik spiral må trolig etterspørselen dempes såpass at det blir vanskeligere for bedriftene å velte kostnadsøkninger over i prisene, og vanskeligere for arbeidstakerne å få gjennom krav om høyere lønn.

Ingen vet med presisjon hva som kreves av renter for å hindre at den høye inflasjonen fester seg. 

Kjetil Olsen, sjeføkonom Nordea Norge

 

For det tredje er det en sammenheng mellom rentenivået her hjemme, og kronekursen. Det siste året har krona svekket seg kraftig. Andre sentralbanker har satt opp rentene mer og raskere enn Norges Bank. Vi har gått fra å være en høyrentevaluta til å bli en lavrentevaluta. Når avkastningen forventes å være høyere andre steder, blir norske kroner mindre attraktiv som investeringsvaluta. En lavere rentedifferanse mot utlandet har trolig vært en vesentlig årsak til kronesvekkelsen.

En svakere krone gir økte kostnader for importørene og dermed et press i retning av økte priser. En svakere krone bedrer også lønnsomheten, og dermed lønnsevnen, i den eksportrettede delen av næringslivet. Det kan gi økt lønnsvekst. For å bryte en tendens til stadig svakere krone og en mulig selvforsterkende pris- og lønnsvekst må Norges Bank i hvert fall til en viss grad følge renteøkningene ute. Norske renter kan ikke settes i et vakuum uavhengig av hva som skjer rundt oss, uten konsekvenser for kronekursen.

Basert på en kjølig analyse av virkemåten i økonomien, hvordan valutamarkedet fungerer og av pengepolitikkens rolle, kan vi trekke tre konklusjoner: Den første er at jo høyere rentene settes opp i andre land og jo svakere krona blir, desto høyere må renta settes her hjemme. Den andre er at jo høyere pris- og lønnsveksten blir, jo større blir jobben for sentralbanken og desto høyere må de sette renta. Den tredje er at jo mer motstandskraft etterspørselen i norsk økonomi viser mot økte renter, desto høyere kommer sentralbanken til å sette renta.

Ingen vet med presisjon hva som kreves av renter for å hindre at den høye inflasjonen fester seg. Men så langt har pris- og lønnsveksten blitt høyere og vært mer gjenstridig enn mange på forhånd hadde sett for seg. Samtidig har kronekursen svekket seg langt mer enn noen kunne forestille seg. I tillegg har økonomien vist seg mer motstandsdyktig mot økte renter enn antatt. Derfor tror vi også at rentene vil gå ytterligere opp og holde seg høyere enn mange hadde trodd for bare litt siden. Det må trolig til for å bremse økonomien nok til at inflasjonen kommer ned igjen. Vi må derfor regne med laber vekst i norsk økonomi framover og trolig noe høyere arbeidsledighet. Inflasjonen kommer neppe ned kostnadsfritt, selv om mange skulle ønsket det.

Les mer om Economic Outlook her.

Forfatter

Name:
Kjetil Olsen
Title:
Sjeføkonom, Nordea Norge
Economic Outlook
Innsikt
Økonomi