Nordeas sjeføkonom: Renta virker – begge veier

Norges Bank gikk mot strømmen og hevet renta nok en gang i desember. Det ga en merkbar effekt på kronekursen som styrket seg en god del. Samtidig ser vi at både forbruket og den samlede aktiviteten i norsk økonomi nå flater ut. En sterkere krone og større kamp om kundene vil bidra til lavere prisvekst. Det er ikke mye tvil, renta virker og den virker etter hensikt.

Men det har tatt tid. Rentetoppen ble en god del høyere enn de fleste hadde sett for seg. Det var særlig to forhold som bidro til det. 

For det første var det lenge sånn at andre sentralbanker økte renta mer og raskere enn Norges Bank. Derfor svekket krona seg selv om renta gikk opp her hjemme. Det er forskjellen i renter mellom land som betyr noe for valutakurser. Mot slutten av fjoråret holdt andre lands sentralbanker renta i ro og begynte å snakke om rentekutt. Norges Bank hevet renta ytterligere. Det ble lagt merke til i valutamarkedet.

For det andre har norsk økonomi og norske husholdninger tålt renteøkningene bedre enn mange trodde på forhånd. Det burde ikke ha overrasket. Renteøkningene i 2021 og 2022 bidro bare til at kjøpekraften til de med gjeld kom tilbake til nivået før pandemien. Renta ble satt mye ned da pandemien traff. Det bidro til et kraftig løft i inntektene til alle med gjeld, men få greide å øke forbruket i takt med de økte inntektene. Sparingen økte kraftig. Da rentene kom opp igjen, kunne mange lenge bare ta ned den ekstraordinært høye sparingen og konsumere som før pandemien. Renteøkningene gjennom fjoråret førte til at mange fikk mindre til overs etter lånebetalinger enn de hadde før pandemien. Derfor så vi også at etterspørselen og farten i økonomien ble dempet utover året.

Svært mye tyder nå på at rentetoppen endelig er nådd både her hjemme og ute. Fokuset er nå på når første rentekutt kommer og hvor mange og raske de blir. Markedet har moderert seg litt i det siste men løper foran og priset lenge inn 5-6 rentekutt i 2024. Det virker mildt sagt i overkant.

For renta virker begge veier. Selv uendret rente gjør at folk med gjeld får mer å rutte med så lenge lønnsveksten minst holder følge med prisveksten. Denne positive effekten på kjøpekraften av at renta holdes konstant, blir sterkere jo høyere renta er, jo mer gjeld familien har og jo mer priser og lønninger øker. Dette krever kanskje en forklaring, så et eksempel kan være nyttig:

La oss ta utgangspunkt i en familie med nokså normal inntekt og en del gjeld, rundt fire ganger inntekt. Vi kan da legge til grunn at de på dagens rentenivå og korrigert for skatt bruker om lag 40% av inntekten på renter og avdrag på boliglånet. Resten antar vi brukes på generelt forbruk som mat, klær, strøm, reiser etc. Når renta står i ro, endres heller ikke låneutgiftene. Utgiftene til forbruket for øvrig kan vi anta øker i takt med konsumprisene. Så hvis konsumprisene øker med 4% i år, vil de samlede utgiftene for denne familien «bare» øke med 2,4% fordi 40% av utgiftene står i ro. Det betyr at dersom lønningene øker i takt med prisene vil denne familien oppleve å få 1,6% mer å rutte med. Ikke verst.

Blir lønnsveksten høyere enn prisveksten, som vi tror, øker kjøpekraften ytterligere. Blir det også rentekutt begynner det å se virkelig mye bedre ut for denne familien. For hver kvarting renta kuttes øker kjøpekraften til min eksempelhusholdning med 0,75%. Skulle Norges Bank ha gjort som markedet tenker, snakker vi om en samlet bedring i kjøpekraften for vår familie på 6-7%. Det er i så fall samme stimulans som ble gitt da pandemien traff. 

Vi tviler på at Norges Bank ser det samme behovet for å stimulere nå som da. Selv om prisveksten er på vei ned er den fortsatt langt høyere enn inflasjonsmålet. Arbeidsledigheten har steget litt men er fortsatt på et svært lavt nivå. Å stimulere like mye som under pandemien virker for oss ganske så usannsynlig og gir en klar risiko for at inflasjonen ikke kommer ned tilstrekkelig. Vi kan få rentekutt i år, men de kommer trolig både seinere og blir færre enn det mange kanskje håper. 

Men fortvil ikke, det verste er snart bak oss. Om ett år vil de aller fleste ha mer å rutte med enn de har i dag, rentekutt eller ikke. Bare det gir grunn til en viss optimisme inn i det nye året.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.