Norsk økonomi: Ikke i mål

Litt lavere vekst

Etter at veksten i norsk økonomi tok seg opp til litt over trendveksten i fjor, er det tegn til at den har avtatt noe så langt i år. Bedriftene rapporter om litt lavere kapasitetsutnytting og at det noe lettere å få tak i arbeidskraft. Den registrerte arbeidsledigheten har imidlertid holdt seg på et lavt nivå rundt 2 prosent og ledigheten er litt lavere enn på samme tid i fjor. Det er samtidig fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft og antallet ubesatte stillinger har økt. Trolig er kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi samlet sett fortsatt nært et normalt nivå. Perioden vi nå går inn i vil mest sannsynlig bli preget av litt lavere kapasitetsutnytting og en moderat økning i ledigheten. 

Snuoperasjonen til Norges Bank bidrar. Ved å ta tilbake de to rentekuttene fra i fjor vil de med gjeld få en noe svakere likviditetssituasjon, alt annet likt. Litt høyere renter kan samtidig motivere til noe høyere sparing. Det er fortsatt utsikter til at kjøpekraften til norske husholdninger øker i år, men veksten i kjøpekraft blir lavere i år enn i de to foregående årene. Med en lønnsvekst rundt 4½ prosent i år og en anslått samlet konsumprisvekst på rett i overkant av 3 prosent er det fortsatt god økning reallønna. Renteoppgangen demper veksten i kjøpekraft men fjerner den på langt nær. Vi venter relativt god reallønnsvekst også de neste årene. Det ligger dermed an til en ganske grei vekst i konsumet framover, men altså ikke like kraftig som den har vært.

Samtidig vil petroleumsinvesteringene etter alle solemerker avta gradvis de neste årene. Aktivitetsnivået innenfor petroleumsrettede næringer er i utgangspunktet svært høyt som følge av skatteinsentivene gitt under pandemien og et etterfølgende kraftig oppsving i utbyggingen av nye felt. Selv om porteføljen av nye prosjekter framover er nokså stor, vil den ganske sikkert ikke matche prosjektene som nå er i ferd med å fullføres. Det er likevel ikke ventet noen bråstopp i aktiviteten samlet sett og en vedvarende høy oljepris kan bidra til at avmattingen blir dempet noe. 

Det er samtidig forhold som bidrar til å holde veksten oppe. Til tross for mye global uro har eksporten fra Fastlands-Norge steget mye som følge av god markedsvekst og en svak krone. Den vedvarende svake krona, klimaet og det at Norge er et trygt land å feriere i har også bidratt til kraftig vekst i turismen til Norge. Markedsveksten ute er ventet å bli god også framover, og blant våre viktigste handelspartnere i våre nærområder er det utsikter til økt vekst. Pengebruken over offentlige budsjetter har økt mye de siste årene og den politiske situasjonen gir små utsikter til at økningen i pengebruken blir særlig mye mindre framover.

Norge: Makroøkonomiske indikatorer

Kilde: Nordea og Macrobond

Veksten i offentlig etterspørsel ventes derfor å holde seg oppe. Økt satsing på forsvar og beredskap gir positive ringvirkninger ut i norsk økonomi, både til tjenesteytende næringer, byggenæringen og industrien. I tillegg vil utbygging av kraft og datasentre bidra positivt til veksten. Til tross for vedvarende laber nybyggingsaktivitet innen både boliger og næringsbygg, rapportere bygg- og anleggsbransjen samlet faktisk om en viss vekst framover.

I sum er det utsikter til en vekst i fastlandsøkonomien og i sysselsettingen i år og neste år som er litt lavere enn det vi så gjennom fjoråret og nær men trolig marginalt på undersiden av veksten i produksjonspotensialet. Et i utgangspunktet stort antall ubesatte stillinger kan bidra til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsledigheten kan komme til å stige litt men trolig ikke særlig mye. I 2028 ser vi for oss at veksten tar seg litt opp igjen, hovedsakelig som følge av en moderat nedgang i renta etter hvert som inflasjonen nærmer seg 2 prosent.

Fortsatt lav boligbygging

Veksten i boligprisene har avtatt i de fleste store norske byene gjennom 2026. Det er store regionale forskjeller men litt høyere boliglånsrenter ser ut til å dempe veksten, og særlig i Oslo hvor antallet usolgte boliger ikke har vært høyere siden året før finanskrisen. Økt tilbud av boliger som tidligere har vært utleieobjekter bidrar også betydelig til den nokså svake utviklingen i hovedstaden. En renteheving til fra Norges Bank vil øke husholdningenes rentebelastning og trolig gjøre boligkjøperne mer tilbakeholdne i budrundene. Dersom boligprisene følger et normalt sesongmønster ut året, vil tolvmånedersveksten falle til rundt 1,5 prosent i desember. Det tilsier at boligprisveksten vil avta videre gjennom høsten.

U-svingen fra Norges Bank innebærer også at oppgangen i boligbyggingen blir utsatt. Igangsettingen av nye boliger har så vidt begynt å ta seg opp, men antallet er fortsatt moderat. Samtidig har salget av nye boliger avtatt noe de siste månedene. Det kan føre til at igangsettingen faller noe tilbake igjen.

Byggekostnadene har økt mer enn bruktboligprisene de siste årene og gjort nye boliger dyre relativt til brukte. Nyboligsalget vil neppe tilta mye før avstanden mellom prisen på nye og brukte boliger blir mindre. Med renter rundt dagens nivå er det ikke utsikter til at bruktboligprisene skal stige kraftig framover. Også neste år venter vi at byggekostnadene vil stige marginalt mer enn boligprisene. Lønnsomheten i nye boligprosjekter vil derfor neppe bedres mye. Det holder igjen boligbyggingen. I 2028 venter vi at litt lavere renter vil bidra til høyere vekst i boligprisene og noe mer optimisme. Det vil også bedre lønnsomheten i nye boligprosjekter og etter hvert gi noe mer fart i boligbyggingen. Kan hende har vi innen den tid også sett utviklere kutte prisene på nybygg slik at de bedre representerte markedsmessige tomteverdier. Et vedvarende høyere rentenivå har nokså åpenbart bidratt til at en tomt i dag er mindre verdt enn det den ble kjøpt for eller verdsatt til for noen år siden.

Noe sterkere krone, særlig mot USD

Høyere oljepris og kronekjøp fra Norges Bank bidro til å styrke kronen med nær en krone mot både EUR og USD de første fem månedene av året. Oljeprisen falt og kronen svekket seg igjen gjennom juni på håp om en løsning av Iran-konflikten. Gjennom sommeren har kronen styrket seg igjen, både som følge av økt konfliktnivå igjen i Midtøsten og dermed høyere oljepriser, men også som følge av at Norges Bank økte sine daglige kronekjøp betydelig fra juni til juli. Begge deler har bidratt til økt etterspørsel etter kroner.

Vi venter at kronen vil svekke seg noe mot euroen ut året. Usikkerheten rundt Iran-krigen og dermed oljeprisen og krona er betydelig. En lavere oljepris vil isolert sett svekke kronen. Det samme vil kronesalg fra Norges Bank gjøre.

En ytterligere renteheving fra Norges Bank vil bidra i motsatt retning. Samlet mener vi likevel at det er mer sannsynlig med en litt høyere enn lavere EURNOK i det korte bildet.

På lengre sikt venter vi en noe sterkere krone, først og fremst mot amerikanske dollar. Vi tror dollaren vil svekke seg videre framover, se nærmere omtale i den internasjonale oversikten. En svakere dollar har historisk ofte gått sammen med en noe sterkere norsk krone også mot andre valutaer som euroen. Vi ser imidlertid bare for oss en EURNOK rett under 11. 

Norges Bank er ikke i mål

Norges Bank satt i fjor ned styringsrenta to ganger fra 4,5 prosent til 4 prosent på en forventning om at den underliggende prisveksten skulle avta gradvis fra rundt 3 prosent. Utviklingen gjennom fjorårshøsten og på nyåret viste tvert i mot at prisveksten tok seg ytterligere litt opp. I tillegg avtok den registrerte ledigheten noe heller enn å øke litt slik banken hadde anslått. På toppen bidro Iran-krigen og økte oljepriser og fraktrater til å øke inflasjonsrisikoen fremover. 

Norges Bank snudde derfor rundt i mars i år og varslet at renten skulle opp igjen, og ikke videre ned slik de så langt hadde signalisert. De hevet renta i mai til 4,25 prosent og varslet i juni at de mest sannsynlig ville heve minst en gang til i høst. 

I sommermånedene avtok kjerneinflasjonen overraskende og har vært nokså klart lavere enn anslagene til Norges Bank, se figur B /. Vi tror imidlertid ikke at Norges Bank slapper helt av enda. For det første viser andre mål på underliggende prisvekst, som trimmet gjennomsnitt, ingen tegn til å avta men heller holdt seg oppe rundt 3½ prosent. I tillegg er det grunn til å tro at konsumprisveksten justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) vil ta seg opp igjen og holde seg rundt eller rett i overkant av 3 prosent ut året. I august i fjor ble barnehagesatsene redusert med om lag 40%, noe som bidro til å trekke ned prisveksten med rundt 0,4 prosentpoeng. Siden barnehagesatsene er uendret i år vil årsveksten i KPI dermed hoppe opp igjen i august i år, alt annet likt.

Prisveksten har i snart 5 år nå vært klart høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Får vi rett i våre prognoser, vil det ikke ha vært noen progresjon i å få prisveksten videre ned de siste drøye 2 årene. Den ser snarere ut til å ha stabilisert seg rundt 3 prosent. Vedvarende høy lønnsvekst har vært en åpenbar driver.

Vår tolkning av Norges Bank er at de nå har et økt fokus på å få inflasjonen ned. De er dermed mer villige til å akseptere en noe svakere utvikling i norsk økonomi med tilhørende økt ledighet. Det vil trolig bidra til at lønnsveksten kommer noe ned. Sammen med styrkingen av krona vi har bak oss vil det bidra til lavere prisvekst. Det vil likevel ta tid før vi er nede på 2 prosent. 

Selv om usikkerheten rundt det underliggende prispresset har økt med inflasjonstallene som har kommet i sommer, lener vi oss mot at Norges Bank hever renta en gang til i løpet av høsten. Samtidig erfarte de gjennom fjoråret at det kan være kostnader med å ta seieren på forskudd. Denne gangen vil de derfor trolig ønske å være helt sikre på at inflasjonen kommer ned til inflasjonsmålet før de eventuelt begynner å lette pengepolitikken igjen. Vi ser derfor ikke for oss rentekutt før i 2028 og da bare ned til 4%, et nivå som mest trolig ikke er veldig langt unna et nytt normalnivå for styringsrenten.