Økte bruktboligpriser gir økt boligbygging
Boligbyggingen flatet ut på et lavt nivå i fjor etter å ha falt med rundt 30% de to foregående årene. Etter en viss oppgang i nyboligsalget i første halvår i fjor flatet det ut i andre halvår og var lavere enn mange hadde ventet. Byggekostnadene steg mye under pandemien og mer enn bruktboligprisene. Med normale lønnsomhetskrav klarer ikke boligutviklerne å regne hjem totalpriser på nybygg som oppfattes som attraktive blant kjøperne. Med lavt nyboligsalg blir igangsettingen av nye boligbygg lav.
Med mindre byggekostnadene kommer ned eller boligutviklerne skriver ned tomtekostnadene i byggeprosjektene, må trolig bruktboligprisene øke mer enn byggekostnadene en periode for at nyboligsalget og dermed boligbyggingen skal løfte seg. Vi tror det vil skje og venter derfor en moderat oppgang i boligbyggingen fra og med andre halvår i år.
Historisk har lavere renter hatt en kraftig positiv effekt på boligprisene. Empiriske erfaringer tilsier at ett prosentpoeng lavere rente isolert sett gir en økning i boligprisene på 10-12 prosent utover inntektsveksten. I fjor steg boligprisene på landsbasis med 5%, om lag i takt med inntektsveksten. Vi har derfor trolig ikke sett den fulle effekten av rentekuttene vi har bak oss i boligprisene ennå. Mange utleieboliger har blitt lagt ut for salg i de store byene. Dette midlertidig økte tilbudet av brukte boliger har bidratt til å dempe boligprisutviklingen.
Med ytterligere ett rentekutt i år vil styringsrenta ha kommet ned med totalt ¾ prosentpoeng fra toppen. Legger vi virkningene av dette sammen med den forventede inntektsveksten og at boligtilbudet er lavt fordi det har blitt bygd lite de siste årene, kan vi komme til å se en økning i bruktboligprisene på rundt 15 prosent over de neste to årene. Det vil ganske trolig bidra til å redusere prisavstanden til nye boliger og føre til økt nyboligsalg og igangsetting av nye boligbygg.
Høy lønnsvekst holder inflasjonen høy
Den underliggende prisveksten, korrigerert for energipriser og avgifter, har holdt seg nokså stabil rundt 3 % det siste halvannet året, se figur B. Nedgangen i prisveksten har dermed stoppet opp. Prisveksten holdes oppe av en innenlandsk prisvekst på rundt 4%. Det er rimelig å anta at den høye innenlandske prisveksten, som utgjør rundt 2/3 av den samlede prisveksten, kan tilskrives den høye lønnsveksten vi har sett de siste årene. Høy lønnsvekst gir økte kostnader for bedriftene som over tid veltes over i prisene til forbruker.
Så langt er det lite som tyder på noe løft i produktivitetsveksten som kunne bidratt til et lavere kostnadsbilde for en gitt lønnsvekst. For at inflasjonen skal komme videre ned er vi derfor trolig avhengig av at lønnsveksten kommer ned. Over tid kan vi neppe ha en lønnsvekst mye over 3% for at inflasjonen samlet skal ligge på 2%.
Etter å ha økt med rundt 5½ % i både 2023 og 2024 ser det ut til at lønningene økte med rett under 5% i fjor. Det er forventninger om en videre nedgang i år. Samtidig er fortsatt lønnsomheten i den konkurranseutsatte delen av industrien fortsatt svært god. Til tross for den høye lønnsveksten de siste årene, har arbeidstakernes andel av overskuddet falt. Lønnsandelen i verkstedsindustrien, som utgjør rundt 50% av industrien og som tradisjonelt har utgjort det såkalte frontfaget i lønnsoppgjørene, er historisk lav og langt under gjennomsnittet de siste tiårene. Arbeidstakersiden vil trolig bruke dette som et argument for å kreve ganske romslige lønnstillegg også framover. I tillegg er den registrerte arbeidsledigheten lav. Lønnsveksten vil trolig komme noe ned i år og neste år, men ikke nok til å bringe inflasjonen ned til inflasjonsmålet på 2%.