Økning i investeringssvindel

Det finnes mange former for investeringssvindel, men vanligvis skjer det ved at noen påstår at de leverer investeringstjenester eller utgir seg for å være økonomisk rådgiver eller fondsforvalter. De prøver overtale deg til å sende penger eller investere i et selskap eller en tjeneste, ofte knyttet til kryptovaluta, som ikke finnes. 

– Svindlere lager troverdige nettsider og annonser, de sender e-poster og tekstmeldinger og ringer for å tilby investeringsmuligheter med høy avkastning og lav eller ingen risiko. Men husk at hvis det virker for godt til å være sant, er det som regel det, og det er mest sannsynlig svindel, sier Ida Marie Edholm, som er svindelekspert i Nordea. 

Ofte skjer svindelen gjennom en falsk annonse for en investeringsmulighet på nettet eller i sosiale medier. Svindlere bruker ofte kjente personer (kjendiser, politikere osv.) i annonsene sine for å fremstå som mer troverdige. 

Ofrene oppgir kontaktopplysningene sine eller kontakter «investeringsselskapet» direkte for å komme i gang med investeringen. «Investeringsrådgiverne» opptrer profesjonelt og vennlig, og de holder ofrene oppdatert om hvordan det går med investeringene. De oppretter til og med brukerkontoer der ofrene kan se hvordan investeringene tilsynelatende øker i verdi. Noen ofre oppfordres også til å gi «rådgiveren» tilgang til PC-en deres, slik at de kan hjelpe dem med investeringene. AnyDesk eller andre programmer lastes ned, og svindlerne får full tilgang til ofrenes PC og sensitive opplysninger, for eksempel påloggingsinformasjon til nettbanken og kortopplysninger.

Ofrene kan også bli lurt til å åpne kontoer i utlandet eller virtuelle lommebøker på legitime kryptovalutaplattformer – kontoer og lommebøker som kontrolleres av svindlerne. Hvis banken stiller spørsmål rundt transaksjonene, har svindlerne veiledet ofrene til å svare på en måte som gir inntrykk av at kundene gjør alt selv.

Mange innser ikke at de har blitt lurt, før de prøver å ta ut gevinsten. Da blir de bedt om å betale forskjellige gebyrer for å kunne motta pengene. Det er selvfølgelig bare et triks for å lokke dem til å betale mer. Noen av ofrene kontaktes i etterkant av selskaper som tilbyr seg å hjelpe dem med å få tilbake pengene de har tapt – iblant utgir de seg også for å være fra banken eller politiet. Dette er nok et forsøk på å lure til seg mer penger.

– Vi oppfordrer alle til å være kritiske til tilbud om sikre investeringer, garantert avkastning og stor gevinst. Legg på hvis noen ringer deg for å snakke om investeringsmuligheter, og før du sender penger eller investerer, må du alltid be om råd fra noen som ikke har noe å tjene på det. Hvis du er usikker, så snakk med noen du kjenner og stoler på, sier Ida Marie Edholm.