Presidentvalget i USA: toll versus selskapsskatt

Litt enkelt kan en si at Biden i stor grad representerer status quo, mens Trump betyr usikkerhet med potensielt stor betydning for økonomiene og markedene. Det gjelder særlig hans uttalelser knyttet til geopolitikk, proteksjonisme, «rule of law», immigrasjon, skatt, sentralbankens uavhengighet osv. 

Det ligner litt på valgkampen i 2016. Trumps snakk om økt proteksjonisme, restriktiv innvandring og skattekutt skapte usikkerhet mens Clinton ble sett på som en status quo. Mange økonomer advarte om de negative effektene av Trumps politikk på økonomien og offentlige underskudd. Da Trump gikk fram på meningsmålingene, led aksjer, og omvendt.

Trump ser ut til å ha en viss ledelse på meningsmålingene og det ser ikke ut til å ha hatt noen negativ effekt på aksjemarkedene (selv om ingen vet akkurat hva som er priset inn). Kanskje er det bare for tidlig, valgkampen har ikke starte for fullt. Men markedet husker nok også hva som skjedde i 2016. Da Trump uventet vant valget steg aksjemarkedet. Markedet valgte å fokusere på utsiktene for kutt i selskapsskatten og deregulering. Ut i perioden hadde Trumps handelskrig mot Kina negativ effekt på markedene, men de verste dommedagsprofetiene ble aldri virkelighet. Fra han ble valgt til Biden ble valgt i 2020 var S&P500 opp 75%. 

Når valgkampen starter for fult tror vi markedets fokus i hovedsak vil være på Trumps syn på toll versus Bidens syn på skatt, spesielt selskapsskatten. Trumps syn på toll kan neppe sies å være markedsvennlige.  Trump sier at han vil ha en toll på 10 % på all import som en avgift for å få tilgang til det amerikanske markedet. I tillegg argumenterer han for en toll på 60% på import fra Kina. Dette er store tall. En toll på 10% på toppen av eksisterende tollsatser vil utgjøre 1,1% av BNP basert på 2023-import. En ekstra 60% toll på kinesisk eksport vil utgjøre ytterligere 0,9% av BNP.

Økte tollsatser vil øke prisene på importerte varer og en stor del av kostnadene vil bli betalt av amerikanske husholdninger og bedrifter gjennom lavere kjøpekraft. Kostnaden for amerikanske forbrukere kan reduseres noe dersom dollaren styrker seg, men dette vil igjen svekke konkurranseevnen for amerikanske eksportører. Videre betyr høyere priser høyere inflasjon, noe som kan føre til høyere renter. Økt toll tilsier lavere vekst i økonomien og svakere inntjening i USA. Også land med høye eksport til USA vil merke høyere toll gjennom lavere salgsinntekter:  

Trump sier han vil skjerme de som rammes av toll ved å bruke inntektene fra tollen til skatteletter og subsidier. I så fall må han ha flertall i begge kamre i Kongressen. Trump kan etter alt å dømme gjennomføre tolløkninger uten å ha begge kamre bak seg. Skal han øke offentlig utgifter  trenger han  imidlertid støtte i begge kamre. Paradoksalt nok kan derfor vekst og inntjening rammes hardere under en delt Kongress med Trump som president enn i et såkalt «Republican sweep». 

Regnestykker på hvordan tollsatser slår på økonomien ut fra hvor mye de utgjør av BNP kan fort bomme på hovedpoenget. Kraftig økning i amerikanske tollsatser gir risiko for at andre land svarer og at USA igjen svarer på disse, en handelskrig. Usikkerheten om rammebetingelsene kan føre til at bedrifter dropper investeringer og skalerer ned arbeidsstokken; oppskriften på en resesjon. Foreløpig kan det se ut som markedet ikke legger mye vekt på faren ved et slikt scenario. 

Men det kan endres under valgkampen avhengig av Trumps retorikk. Dersom Trump gå hardt ut med forslaget om tolløkninger kan fort utsikter til Trump-seier bli oppfattet negativt. 

Bildet av Biden som representant for staus quo, og i den forstand mindre usikkerhet, er ikke helt riktig på alle områder. Biden har foreslått å heve selskapsskattesatsen fra 21 til 28% Han trenger et demokratisk flertall i Kongressen for å få det gjennom, og selv da er det usikkert om han vil få alle demokratene i Kongressen til å bli enige om en så kraftig skatteøkning. Økt selskapskatt slår dirkete inn på inntjeningen i bedriftene og markedet vil se negativt på utsikter til en betydelig økning i skatten. Eventuelle utsikter til et såkalt «Democratic  sweep» og en Biden som holder hardt på at selskapsskatten skal opp kan dermed også bli sett på som negativt for markedet. 

Så langt der det ikke ut som markedet bryr seg mye om det kommende valget og det er mulig det forblir sånn. Men det kan endre seg under valgkampen og avhenger av retorikken under valgkampen, og hvilke av de fire utfallene, Biden eller Trump med og uten flertall i begge kamre, som framstår som mest sannsynlig. Skulle Biden uten flertall i begge kamre framstå som mest sannsynlig regner vi med at markedet vil trekke på skuldrene. Utsikter til Trump-seier eller Biden med «Democratic sweep» har potensialet til å skape usikkerhet i markedet avhengig av kandidatenes retorikk.