Sentralbanksjefen imponerte
Olsen startet karrieren i Norges Bank kort tid etter bankkrisen (1988-1993), og han beskriver tiden i landets sentralbank som en fantastisk periode. Den unge samfunnsøkonomen kom inn i en fase hvor pengepolitikken var i stor endring, både her hjemme og internasjonalt. Han ble der i 20 år.
- Tiden i Norges Bank ga meg en enorm ballast, forteller han.
Midt på 90-tallet var Norges Bank på jakt etter et nytt rammeverk for pengepolitikken. Nye analyseverktøy for rentesetting og modellapparat måtte utvikles for å sikre lav og stabil inflasjon for de kommende generasjonene.
- Jeg var med på å lage en helt ny verktøykasse. Det var en spennende reise, sier Olsen.
- Hvem har vært en viktig inspirasjonskilde for deg gjennom karrieren?
- Jeg har vært heldig å hatt mange gode og livslange kolleger, men den som har inspirert og imponert meg mest er Svein Gjedrem (sentralbanksjef i to perioder, fra 1999 til 2010). Han var krevende å jobbe for, stilte alltid høye krav og var ekstremt kunnskapsrik. Gjedrem leste alt selv og var oppe på ting. Det å utfordre han, klare å komme med noe som han ikke hadde tenkt på. Det tok jeg til meg, for det var vanskelig.
Etter å ha hatt flere lederroller, avsluttet Kjetil Olsen årene i Norges Bank som nestleder for avdelingen for pengepolitikk.
En verden i endring
I 2015 gikk veien videre til Nordea, hvor han inntok rollen som bankens sjeføkonom.
Olsen har vært med på mye, men de økonomiske utfordringene nå er unike. Norsk økonomi er i en situasjon den ikke har vært i på flere tiår. Høy prisvekst er en plage for folk og bedrifter. Nå dreier det meste seg om å få kontroll på prisveksten på en god måte, forteller han.
- Nå går rentene opp for at økonomien skal dempes, svekkes. Folk skal nå få litt trangere økonomi og det skal gå litt dårligere. Men dette er en uvant måte å tenke på for mange, for vi har ikke vært i denne situasjonen på 30-40 år verken hjemme eller ute.
Ifølge sjeføkonomen skal det nå mest sannsynlig initieres en nedgang i økonomien, og vi skal inn i en nedgangskonjunktur for å sørge for at prisveksten kommer ned.
- Utfordringen er å få den nedgangen til å bli passe og ikke for bratt. Men nok til å hindre at inflasjonen fester seg.
Internasjonalt iverksettes det også tiltak for å forhindre inflasjon. Olsen peker i tillegg på tre utfordringer som vil prege verdensøkonomien i årene som kommer: det grønne skiftet, globalisering i revers og demografisk utvikling.
- Det skal investeres mye for å vri fra fossilt til fornybart. Dette vil få økonomiske konsekvenser. Globaliseringen, som har vært en medvind for verdensøkonomien, ser vi utsikter til at kan stoppe litt opp. Det er ikke sikkert at varer stadig blir billigere i tiden fremover, og det kan være at en æra kanskje er forbi.
Felles for vestlige og industrialiserte land er at befolkningen blir eldre og færre yrkesaktive relativt gamle.
- En slik demografisk utvikling er litt seig, men den har jo vært i gang en stund. Vi kan komme i en situasjon hvor det strukturelt blir mangel på arbeidskraft i store deler av økonomien som helse og omsorg. Dette kan bli krevende.
Alle de tre nevnte faktorene vil få konsekvenser for det underliggende prispresset og da kanskje også renteutviklingen på sikt, advarer Olsen.
- Det kan trekke i retning av at vi ikke bare trenger høyere renter nå for å dempe aktiviteten og få kontroll på inflasjonen. Spesielt demografi og globalisering henger sammen. I sum kan dette gi et høyere underliggende press mot priser og lønninger enn det vi har vært vant til, som i sin tur kan kreve litt høyere renter over langen.