Sjeføkonom Kjetil Olsen: Kveldsro i stormens tid

- Det er nesten så man må klype seg i armen. Stjerneklart og fullmåne. Det blir ikke bedre.

Kjetil Olsen forteller entusiastisk om en skitur han hadde i vinter. Fra Skytta, den lille bygda sør i Nittedal, til Lilloseter. Og så tilbake. 12 kilometer på ski med hodelykt.

Skogen og marka brukes hele året opptil flere ganger i uken. Ski om vinteren, løpeturer vår, sommer og høst. Mange mil på rulleski og med sykkel blir det også.

- På de turene der finner jeg virkelig roen, spesielt på kveldene. Det er en måte å avreagere på. For meg er det den ultimate måten å slappe av på.

- Hvorfor er det sånn?

- Jeg har et behov for å være alene også. På jobb møter jeg mye folk.   

Populær økonom

Vi treffer sjeføkonom Kjetil Olsen i 6. etasje på Nordea-huset. Det er her han sitter sammen med kollegene i Nordea Markets. Det summer bra i det åpne kontorlandskapet. Dialogen om renteutviklingen, valutakurser og det økonomiske bakteppet er konstant.

Olsen er en del av et lite, men ambisiøst team, som ledes av mangeårig økonom og analytiker i Nordea, Ole Håkon Eek-Nielsen. Nordea-profilene Lars Mouland og Dane Cekov er også en del av teamet.

- Dette er ikke noe «one-man show» i det hele tatt. Vi diskuterer absolutt alt og praten ruller hele tiden. Argumenter og resonnementer testes alltid ut. Vi går aldri ut med noe før vi er samsnakket.

I verden akkurat nå er det mye som er usikkert, også i makroøkonomien.

- Sånn sett føler jeg at rollen vår nå er enda viktigere enn før. Det har vært noen veldig spesielle år.

Olsen har i en årrekke vært en av landets mest siterte økonomer i norsk presse. Han er også populær både blant kunder og internt i banken. Trykket har økt i takt med sjokkene.

Først en verdensomspennende pandemi. Deretter en angrepskrig i Europa. Energikrise. Rekordhøy inflasjon og rentebaner på vei oppover. Olsen og teamet bryter alt dette ned til fortellinger og noe forståelig. For at alle som lytter skal bli litt klokere. For å gi kundene et bedre beslutningsgrunnlag.

- Jeg blir et slags filter for Nordea og for kundene våre, da spesielt bedriftene vi møter. Det handler mye om å forklare hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som kan være utsiktene.

Lidenskap og en god historie

- Hva er dine viktigste oppgaver som sjeføkonom?

- Målet er alltid å bidra til å skape troverdighet til Nordea som en bankforbindelse. Målsettingen er å fremstå som kunnskapsrik, troverdig, fornuftig og tillitsvekkende. Vi er ute hele tiden og mener noe. Det er et repetitivt spill. Vi har ikke rett hele tiden, men historiene vi forteller skal være forståelige. Vi skal inngi tillitt.

Olsen lener seg over bordet nå. Det skinner igjennom at han brenner både for faget sitt og rollen som sjeføkonom. Lidenskap for økonomi og evnen til å være en god historieforteller, er de to faktorene han trekker frem som de viktigste for å lykkes.

- Du må alltid være på ballen. Det kommer noen nyheter og noen tall, og da gjelder det å se hvordan hendelsene spiller inn i det store bildet, alt dette må gjøres raskt. Og så må du ha en god historie å fortelle i etterkant.

Å møte kunder er det som gir Olsen aller mest energi i jobben. Innlegg, analyser og historier om økonomi som leder til både dialog og spørsmål i etterkant.

- Da er det skikkelig gøy å være på jobb, sier han.

Fra Forsvaret til UiO

Under oppveksten på Linderud i Groruddalen dreide livet seg stort sett om langrenn for unge Olsen. Han trente mye og konkurrerte i en årrekke for moderklubben Linderud IL. Den tradisjonsrike klubben har også fostret OL-vinner og mangeårig landslagsløper Øystein «Pølsa» Pettersen.

- I barndommen hadde jeg en drøm om å bli skiløper. Livet dreide seg om langrenn til jeg var 20 år, forteller han.

At det ble studier i samfunnsøkonomi for Nordeas sjeføkonom, var en tilfeldighet. Kjetil Olsen og en kamerat var begge i militæret da de besøkte Universitetet i Oslo. Olsen hadde først søkt på ingeniørstudier, men på åpen dag på UiO fikk begge gutta tilbudet om å ta en test.

Godkjent test økte sjansen både for studieplass og ikke minst muligheten til å avslutte førstegangstjenesten før tiden.

- Det hørtes deilig ut å «dimme», sier Olsen og ler.

Og så ble det samfunnsøkonomi på UiO for den unge studenten. Faget var likevel ikke helt ukjent, for Olsen hadde en onkel som var samfunnsøkonom og leder for Sparebankforeningen. Onkelen hadde snakket varmt om faget, men Olsen visste selv lite utover at det var en god utdannelse.    

- Jeg bare startet, og så opplevde jeg at faget fenget meg mer og mer, mimrer Nordeas sjeføkonom.

- Hvilke råd vil du gi til unge studenter som nå prøver å finne sin vei i livet?

- Finn et studie som engasjerer deg, som du trives i og som du kan leve deg inn i. Alt må ikke stemme med en gang, man skal gi ting en sjanse. Men kommer du inn på andre- og tredjeåret og gnisten ikke er der, da må man tenke seg om og kanskje finne en annen vei. Det må ikke bare bli en hard jobb å fullføre et studie. Det skal være gøy, det skal være noe man brenner for.

Sentralbanksjefen imponerte

Olsen startet karrieren i Norges Bank kort tid etter bankkrisen (1988-1993), og han beskriver tiden i landets sentralbank som en fantastisk periode. Den unge samfunnsøkonomen kom inn i en fase hvor pengepolitikken var i stor endring, både her hjemme og internasjonalt. Han ble der i 20 år.

- Tiden i Norges Bank ga meg en enorm ballast, forteller han. 

Midt på 90-tallet var Norges Bank på jakt etter et nytt rammeverk for pengepolitikken. Nye analyseverktøy for rentesetting og modellapparat måtte utvikles for å sikre lav og stabil inflasjon for de kommende generasjonene.

- Jeg var med på å lage en helt ny verktøykasse. Det var en spennende reise, sier Olsen.

- Hvem har vært en viktig inspirasjonskilde for deg gjennom karrieren?

- Jeg har vært heldig å hatt mange gode og livslange kolleger, men den som har inspirert og imponert meg mest er Svein Gjedrem (sentralbanksjef i to perioder, fra 1999 til 2010). Han var krevende å jobbe for, stilte alltid høye krav og var ekstremt kunnskapsrik. Gjedrem leste alt selv og var oppe på ting. Det å utfordre han, klare å komme med noe som han ikke hadde tenkt på. Det tok jeg til meg, for det var vanskelig.

Etter å ha hatt flere lederroller, avsluttet Kjetil Olsen årene i Norges Bank som nestleder for avdelingen for pengepolitikk.

En verden i endring

I 2015 gikk veien videre til Nordea, hvor han inntok rollen som bankens sjeføkonom.

Olsen har vært med på mye, men de økonomiske utfordringene nå er unike. Norsk økonomi er i en situasjon den ikke har vært i på flere tiår. Høy prisvekst er en plage for folk og bedrifter. Nå dreier det meste seg om å få kontroll på prisveksten på en god måte, forteller han.

- Nå går rentene opp for at økonomien skal dempes, svekkes. Folk skal nå få litt trangere økonomi og det skal gå litt dårligere. Men dette er en uvant måte å tenke på for mange, for vi har ikke vært i denne situasjonen på 30-40 år verken hjemme eller ute.

Ifølge sjeføkonomen skal det nå mest sannsynlig initieres en nedgang i økonomien, og vi skal inn i en nedgangskonjunktur for å sørge for at prisveksten kommer ned.

- Utfordringen er å få den nedgangen til å bli passe og ikke for bratt. Men nok til å hindre at inflasjonen fester seg.

Internasjonalt iverksettes det også tiltak for å forhindre inflasjon. Olsen peker i tillegg på tre utfordringer som vil prege verdensøkonomien i årene som kommer: det grønne skiftet, globalisering i revers og demografisk utvikling.

- Det skal investeres mye for å vri fra fossilt til fornybart. Dette vil få økonomiske konsekvenser. Globaliseringen, som har vært en medvind for verdensøkonomien, ser vi utsikter til at kan stoppe litt opp. Det er ikke sikkert at varer stadig blir billigere i tiden fremover, og det kan være at en æra kanskje er forbi.

Felles for vestlige og industrialiserte land er at befolkningen blir eldre og færre yrkesaktive relativt gamle.

- En slik demografisk utvikling er litt seig, men den har jo vært i gang en stund. Vi kan komme i en situasjon hvor det strukturelt blir mangel på arbeidskraft i store deler av økonomien som helse og omsorg. Dette kan bli krevende.

Alle de tre nevnte faktorene vil få konsekvenser for det underliggende prispresset og da kanskje også renteutviklingen på sikt, advarer Olsen.

- Det kan trekke i retning av at vi ikke bare trenger høyere renter nå for å dempe aktiviteten og få kontroll på inflasjonen. Spesielt demografi og globalisering henger sammen. I sum kan dette gi et høyere underliggende press mot priser og lønninger enn det vi har vært vant til, som i sin tur kan kreve litt høyere renter over langen.

Katastrofen i Ukraina

Russlands angrep på Ukraina vil også prege verdenssamfunnet og økonomiene i årene som kommer. Det er tydelig at krigen går inn på Kjetil Olsen. Han vrir seg i stolen når spørsmålene kommer, strever med å finne ordene.  

- Det er en tragedie. For menneskene som er rammet av dette, så er det helt for jævlig. Dette er en katastrofe for Ukraina og Europa. Da blir de økonomiske problemene for oss andre bagateller i det store bilde. Her i Norge har vi det fint.

Kort tid etter at krigen brøt ut i fjor ble sjeføkonomen invitert til debatter med fokus på hvordan krigen påvirker lommeboken til nordmenn. Da sa det fullstendig stopp for Olsen.

- Strømprisene økte og det ble mye fokus på norske lommebøker. Jeg følte at det var veldig utidig, og jeg har ikke villet gå inn på det premisset. Norsk økonomi er ikke alltid det viktigste. Men jeg kan godt snakke om de økonomiske utsiktene i stort og renter. Det er jobben min.

Praten med Olsen har gått i snart en time og intervjuet nærmer seg slutten. Nå venter noen kundemøter, diskusjoner med kolleger, nye tall fra markedet og kanskje noen journalister. Sjeføkonomen avslutter med å røpe en liten plan når kveldsroen senker seg om noen timer.

- Det blir nok en god tur i skogen. Muligens inn til Lilloseter, sier Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen.