– Basert på dagens rapport er det svært uklart om forslagene vil kunne medføre en skattebesparelse for samtlige personlige skattytere, sier leder for advokatene i Nordea Private Banking, Linda Amsrud .
Rapporten er foreløpig kun en anbefaling til politikerne, og det er langt fra sikkert at forslagene blir vedtatt. Likevel gir den en tydelig pekepinn på hvilke skatteendringer som kan komme de neste årene.
Formuesskatten kan bli lavere…eller høyere
Et av de mest omtalte forslagene er endringer i formuesskatten. Skattekommisjonen foreslår å fjerne dagens verdsettelsesrabatter og samtidig redusere formuesskattesatsen til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.
Samtidig foreslås det et generelt bunnfradrag på 2 millioner kroner og et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 millioner kroner hvis formuesskattesatsen ender i intervallet mellom 0,6 og 0,75. Det vil si at det er åpent hva fradraget vil bli hvis formuesskattesatsen havner i den lavere delen av intervallet Ifølge Amsrud er det langt fra sikkert at alle kommer bedre ut.
– Spesielt gjelder dette for de skattyterne som har boliger av en moderat verdi og eldre, brukte fritidsboliger, hvor kombinasjonen av bortfall av verdsettelsesrabatter og økt verdsettelse skattemessig medfører at det vil være helt avhengig av hvilken sats som landes på, sier Amsrud.
Nordea har regnet på flere eksempler. Beregningene viser at enkelte skattytere kan få høyere formuesskatt enn i dag dersom den endelige satsen blir høy nok.
For en primærbolig med markedsverdi på 15 millioner kroner kan formuesskatten øke dersom satsen blir høyere enn om lag 0,53 prosent. For en bolig verdt 30 millioner kroner går tilsvarende grense ved rundt 0,69 prosent.
Hytteeiere kan bli rammet på flere områder
Forslagene kan få særlig betydning for dem som eier fritidsbolig. Kommisjonen foreslår nemlig at fritidsboliger skal verdsettes nærmere markedsverdi, samtidig som det ikke innføres noe eget bunnfradrag slik det foreslås for primærboliger. I tillegg foreslås dagens skattefritak ved salg av fritidsbolig fjernet.
– Den samlede skattebelastningen på fritidsbolig må også sees i sammenheng med forslag til bortfall av fritak for skatt på gevinst ved fremtidig verdistigning, sier Amsrud.
Forslaget innebærer riktignok at bare fremtidig verdistigning skal skattlegges, gjennom overgangsregler som oppjusterer inngangsverdien til markedsverdi. Likevel vil kombinasjonen av høyere formuesverdi og gevinstbeskatning kunne gjøre fritidsboliger betydelig dyrere å eie over tid.
Kan gjøre generasjonsskifte dyrere
Et annet forslag som vekker oppmerksomhet, handler om overføring av aksjer til neste generasjon. I dag kan foreldre i mange tilfeller overføre aksjer til barnas holdingselskaper som gave eller arveforskudd uten at latente gevinster utløser skatt. Dette ønsker kommisjonen å endre.
– I anbefalingene fra skattekommisjonen foreslås det at en slik overføring er en skattemessig realisasjon med påfølgende beskatning av latente gevinster. Dette kan være en potensiell skattebombe for de som vurderer et generasjonsskifte av en virksomhet basert på en slik fremgangsmåte, sier advokaten, Linda Amsrud.
For eiere av familiebedrifter og andre virksomheter kan dette få stor betydning dersom forslaget blir vedtatt.
Aksjer, arbeid og pensjon
På aksjesiden foreslås det å fjerne dagens verdsettelsesrabatt på 20 prosent for aksjer. Samtidig foreslår kommisjonen å beholde skattesatsen på aksjeinntekter uendret.
For arbeidstakere foreslås det blant annet å redusere trygdeavgiften med 0,5 prosentenheter og øke personfradraget med 10 000 kroner.
Kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år for å gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i arbeid.
Lang vei til nye regler
Selv om rapporten er omfattende, er det viktig å huske at dette foreløpig bare er forslag. Målet med rapporten er å gi grunnlag for et bredt politisk skatteforlik på Stortinget. Før eventuelle endringer kan bli virkelighet, må forslagene behandles politisk og eventuelt vedtas av et flertall.
For mange boligeiere, hytteeiere og investorer er det derfor for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Samtidig kan rapporten gi en indikasjon på hvilke skattediskusjoner som vil prege norsk politikk de kommende årene.
