Siden findes desværre ikke på dansk
Bliv på siden | Fortsæt til en relateret side på danskNordic Wildfish startet med én båt. I dag er selskapet et av Norges største hvitfiskrederier.
Det begynte slik det så ofte har gjort på Sunnmøre: med noen brødre, en båt og havet rett utenfor stuedøra.
I 1917 bygde brødrene sin første båt på Fjøra på Roald. Siden har rederiet vokst gjennom kvoter, oppkjøp og tålmodige investeringer.
I dag sitter Anders Bjørnerem på kontoret på den samme øya. Han er CEO i det som har vokst til å bli et av Norges største hvitfiskrederier.
– Dette er ikke bare et fiskeriselskap. Det er et investeringsselskap. Det handler om å regne, ta gevinst og skjønne hvor pengene ligger.
Bjørnerem kjenner selskapet innenfra på en måte få ledere gjør.
Etter ungdomsskolen gikk han om bord, 16 år gammel, som fisker på en av rederiets trålere. Han tilbrakte nesten tre år på sjøen før han valgte andre veier og andre jobber. For syv år siden kom han tilbake som daglig leder.
– Jeg har vært her i mange omganger. Begynte som fisker, og nå leder jeg selskapet. Det gir en helt annen forståelse.
Selskapet han leder i dag har tre operative trålere – én for sei, to for torsk – og over 120 ansatte på sjø og en liten, effektiv administrasjon på land.
Veien dit har vært alt annet enn rett frem.
Da Norge innførte strukturkvotering, kunne redere slå sammen kvoter fra flere båter. Det endret spillereglene fullstendig. Den daværende lederen i Nordic Wildfish hadde fått ideen fra islendinger om at dette ville komme, og kjøpte båter fra naboene før ordningen ble innført. Da endringen kom, var de klare.
– I løpet av årene har 50 båter vært inne i systemet for å bygge opp kvotegrunnlaget til de tre trålerne vi har i dag, sier Bjørnerem.
Strategien var aldri å satse på dyre nybygg. I stedet handlet det om å kjøpe eldre båter, ta kvotene og bygge seg opp steg for steg – en tålmodig tilnærming som betydde at det tok lang tid før selskapet faktisk tjente penger på drift.
– Vi snakker om de siste fem-seks årene. Men båtverdiene steg, vi kunne reinvestere, og vi har vært sultne på vekst hele veien.
Den videre veksten har de siste årene skjedd med Nordea som finansieringspartner, etter at rederiet byttet bank i 2023.
Nordic Wildfish nøyer seg ikke med å levere fisk til kai.
Selskapet eier 35 prosent av eget salgsselskap, som har ni ansatte og en omsetning på rundt 1,1 milliarder kroner i fjor. Tanken er enkel: rederiet skal komme nærmere kunden.
– Sunnmøre har alltid hatt en nærhet mellom marked og fisker, sier Bjørnerem.
Tradisjonelt har mye av hvitfisken gått til tørking i Norge, for så å bli solgt til Portugal, Spania, Afrika og Brasil.
Historien til Nordic Wildfish rommer også mørkere kapitler.
I 1995 forliste en av rederiets båter. Alle kom seg i land, men det var først og fremst takket være flaks, forklarer Bjørnerem.
– Det satte store spor i selskapets drift. Fokus på HMS, risikoreduksjon og opplæring økte voldsomt etter dette, sier Bjørnerem.
Fiskeryrket er fortsatt blant de mest risikoutsatte yrkene i Norge, men ulykker er heldigvis blitt sjeldne. Forliset ble et vendepunkt – for sikkerhetskultur, for holdninger og for hvordan rederiet tenker om folkene sine.
Siden har dette ansvaret vokst til å handle om mer enn sikkerhet om bord. For Nordic Wildfish handler det også om menneskene på land, lokalsamfunnet på øyene og havet de lever av.
På Valderøya merkes det at eierne er opptatt av mer enn bunnlinja.
De to familiene som eier rederiet har investert tungt i lokalsamfunnet. Et gammelt lager er bygget om til et moderne kontorfellesskap der åtte båter nå administreres fra samme bygg. Startups, forsikringsselskaper og salgsselskapet sitter vegg i vegg.
– Eierne er heldigvis lite interessert i utbytte, men veldig interessert i fiske og folk, sier Bjørnerem.
– Alle som har vært på sjøen vet at båten ikke er bedre enn mannskapet. At mannskapet har det bra er alfa og omega.
Selskapet har 16 lærlinger i sving som rekrutteres lokalt. For Bjørnerem handler det ikke bare om å sikre nok folk til båtene, men om å sørge for at kunnskapen, arbeidsplassene og aktiviteten blir værende på øyene.
Nordic Wildfish har også gjort strandrydding til en del av hverdagen. Selskapet har vunnet fylkets miljøpris for arbeidet, og mannskapet tar med seg mer avfall til land enn de har med seg ut.
Hvert år ryddes Uksebåsen, en holme der plast og avfall samler seg fra havet.
– Vi tar med fiskere ut i fjæra for å plukke plast. Når de ser taustumper fra trål ligge der, blir de mer bevisste på hva som havner i sjøen, sier Bjørnerem.
For selskapet handler miljøarbeidet mindre om store ord og mer om vaner. Det som blir funnet på holmen, blir også en påminnelse om ansvaret de har på havet.
Da Nordea ble bankpartner i 2023, handlet relasjonen etter hvert om mer enn finansiering. Banken ble også med ut på strandrydding sammen med mannskapet.
Det ble et bilde på noe Bjørnerem mener er viktig i samarbeidet: At banken faktisk vil forstå næringen de finansierer.
For et rederi i vekst er bankvalget langt mer enn et spørsmål om renter og betingelser. Når investeringene er i hundremillionersklassen, finansieringen kompleks og tidshorisontene lange, blir banken en strategisk partner.
Nordic Wildfish byttet til Nordea i 2023. CFO Peter Austnes kjenner begge sider av bordet godt – han jobbet som rådgiver i Nordea da han først fikk Nordic Wildfish som kunde.
– Jeg ble kjent med Anders og selskapet gjennom banken. Etter hvert bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. Da kom Anders på tråden, sier Austnes.
Bjørnerem ler.
– Jeg stjal ingenting fra banken. Vi har et godt forhold, sier han.
Da rederiet kjøpte sin tredje tråler i fjor, til flere hundre millioner kroner, var Nordea tett på prosessen. Båten kom inn til kai rundt midnatt en sur septemberkveld. I skyggene på kaia sto en skikkelse og ventet.
Det var Erik Skjong Haglind, rederiets kontaktperson i Nordea.
– Det sier litt om interessen banken har i det vi gjør, sier Bjørnerem.
Haglind har selv vært ute som fisker på rederiets båter og kjent arbeidshverdagen på kroppen. Det har bidratt til en relasjon der partene kan snakke åpent – også når store investeringer skal vurderes.
– Mange ville blitt overrasket om de hørte samtalene vi har, både i forkant av finansieringer og ellers i samarbeidet. Hvor åpent det er begge veier. Vår intensjon er å legge til rette for at selskapet skal drifte best mulig. Vi skal være en stabil og realistisk diskusjonspartner som tenker langsiktig, sier Haglind.
Med over 500 000 bedriftskunder i Norden og tilstedeværelse over hele Norge hjelper vi bedrifter enten de er i en oppstartfase, godt etablert eller rigget for vekst. Nordea tilbyr:
– Jeg er ikke økonom, jeg er ren realist. Når du tar over et selskap med masse gjeld, er det å ha en stødig bank utrolig viktig, sier Bjørnerem.
Louise Haahjem, som leder sjømatsatsingen i Nordea, peker på at banken har bygget opp et eget fagmiljø rundt næringen.
– Vi har en egen avdeling for sjømat som skaper møteplasser gjennom hele året. Kundene våre kan treffe andre rederier, diskutere marked og dele erfaringer. I tillegg får de tilgang til egne sjømatanalytikere. Det er et nettverk som gir verdi langt utover finansieringen, sier Haahjem.
Dette er viktig, mener Bjørnerem.
– Å komme til en bank som bygger opp et ungt miljø i Ålesund med flinke folk som faktisk skjønner fiskeri. Det var helt gull.
Han påpeker viktigheten av at rederiene utveksler erfaringer og drar i samme retning.
– Jeg sier som oldefar: Det er kjekt at alle får fisk, så lenge vi får mest.
Forretningsvekst
Brimer har gått fra å være en lokal aktør til en av Europas ledende leverandører av komposittløsninger. Og vekstreisen er langt fra over.
Les mer
Forretningsvekst
Sondre Blaasmo tok sommerjobb som håndlanger for en håndverker da han var student. Det ga ham ideen til et digitalt verktøy som nå brukes av 3000 tømrerbedrifter.
Les mer
Bærekraft
Behovet for et bærekraftig næringsliv mer nødvendig enn noen gang. For 3. året på rad inviterte Nordea sammen med Wattn, Sparebanken Møre og NTNU til et fulltegnet bærekraftsarrangement.
Les mer