Slik kan statsbudsjettet påvirke lommeboka di

Skatt og sparing 

Regjeringen foreslår å øke fradragsgrensen for individuell pensjonssparing (IPS) fra 15 000 til 25 000 kroner. Det gir et sterkere insentiv til langsiktig sparing og større skattefordel for dem som har mulighet til å sette av midler til pensjon. 

Alle innslagspunktene for trinnskatten økes med 4 prosent, slik at du kan tjene litt mer før du betaler høyere skatt. 

Frikortgrensen videreføres på 100 000 kroner – en fordel for deltidsarbeidende og studenter, men uten justering for prisvekst vil realverdien svekkes over tid. 

Regjeringen går også videre med jobbfradraget for unge, der 100 000 personer mellom 20 og 35 år tilfeldig trekkes ut til å få skattelette. Målet er å stimulere flere til arbeid, men ordningen vil i praksis bare gi effekt for en mindre andel av de utvalgte. 

Familie og barn 

Foreldrefradraget reduseres fra 25 000 til 15 000 kroner for ett barn, og fra 15 000 til 10 000 kroner for hvert barn utover det første. Samtidig reduseres maksprisen i barnehage til 1 200 kroner i måneden, og 700 kroner per måned i distriktene. 

For mange familier vil lavere barnehagepris delvis kompensere for redusert fradrag, men nettoeffekten vil variere ut fra hvor man bor og hvor mange barn man har. 

Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å øke antallet barnehageplasser og sikre lik tilgang i hele landet. Det betyr bedre dekning, men for kommuner med kapasitetsutfordringer kan ventelistene likevel bli lange. 

Helse og tannbehandling 

Fra 1. august 2026 får ungdom gratis fastlege og legevakt frem til fylte 18 år – en endring som skal gjøre det enklere for flere å oppsøke helsehjelp tidlig. 

Samtidig prisjusteres øvrige egenandeler med 3,9 prosent, og egenandelstaket økes til 3 406 kroner. 

Regjeringen utvider også den offentlige tannhelseordningen: unge mellom 25 og 28 år får 75 prosent rabatt på nødvendig tannbehandling. 

Utdanning og studier 

Lån og stipend i Lånekassen økes med 2,1 prosent fra studieåret 2026–2027 – omtrent på linje med prisveksten, noe som betyr at studentenes kjøpekraft i praksis forblir uendret. 

Barnestipendet styrkes med 10 prosent for første barn, og det innføres en egen sats for førstefødte fra samme studieår. 

Regjeringen reduserer midlertidig antallet nye studentboliger fra 3 050 til 2 000 i 2026, men planlegger å ta igjen etterslepet i 2027. Presset i leiemarkedet vil derfor holde seg høyt ett år til, særlig i storbyene. 

Bolig og leiemarked 

BSU-ordningen videreføres uendret, med 10 prosent skattefradrag og et årlig sparebeløp på 27 500 kroner (maksimalt 300 000 kroner). Ordningen gir stabilitet for unge boligkjøpere, men verdien svekkes gradvis når boligprisene stiger. 

Regjeringen vil samtidig styrke Husleietvistutvalget, som slås sammen med Husbanken. Tilskuddet økes med 4 millioner kroner, og leieboerorganisasjoner får 2 millioner ekstra – et grep som skal bidra til tryggere leieforhold og mer effektiv tvisteløsning. 

Transport og mobilitet 

De sosiale rabattene i kollektivtransporten moderniseres: 

• Lærlinger får samme rabatt som studenter
• Ektefellerabatten i honnørordningen fjernes
• Ledsagere til uføre med dokumentert behov får rett til gratis reise 

Målet er mer rettferdige og målrettede rabatter som fremmer sosial inkludering. 

Energi og strøm 

El-avgiften reduseres med 4 milliarder kroner, og strømstøtteordningen videreføres. Det vil gi lavere strømregninger for både boligeiere og leietakere, og bidra til mer stabile utgifter i vintermånedene. 

Statsbudsjettet for 2026 gir flere små justeringer, men få store lettelser. 

IPS-grensen økes, strømavgiften reduseres og barnehage blir billigere – men foreldrefradraget kuttes, egenandeler øker og studentboligbyggingen bremses midlertidig. 

For de fleste betyr det mer forutsigbarhet, men ingen store endringer i kjøpekraft. Regjeringen prioriterer stabilitet og gradvise justeringer, fremfor store omfordelinger.