Tallknuseren

- Private Banking-kunde? Ja, det har jeg vært en stund. Rådgiveren min tipset om at Nordea har konkurransedyktige priser på innskudd, så da flyttet jeg ganske mange millioner over. Også er jeg en flittig bruker av kredittkortet. Særlig loungetilgangene er fint. De bruker jeg mye med min kone når vi reiser, sier Robert Næss og nipper en liten slurk fra det medbrakte glasset med boblevann som er strategisk plassert foran han.

Næss, som i utgangspunktet er utdannet dataingeniør, har jobbet i Nordea siden 2004. De siste årene har han preget både forsider, midtsider og baksider i norsk finanspresse. I både DN og Finansavisen tituleres han nå mest som «superforvalteren». Et kjapt søk viser at 59-åringen fra Bønes i Bergen kan regne på det meste; enten det er investeringene til Sindre Finnes, bruktbiler, været i Bergen eller aksjeprognoser i både inn- og utland. 

En programmerende pensjonist...

- Du fyller 60 år i juni. Er alder bare et tall? 

- På mange måter er det jo bare det. Og jeg er sprekere nå enn jeg var i 30-årene. Samtidig viser statistikken at det skjer noe når du passerer 70. Da kan det nok være greit å pensjonere seg. 

- Du har laget statistikk på det? 

- Selvfølgelig. Basert på denne tror jeg ikke nødvendigvis det er riktig å forlenge pensjonsalderen til folk. Statistikken viser at selv om vi blir eldre, er ikke antall friske år vesentlig forlenget. Så om 10 år har jeg nok pensjonert meg. 

- Hva skal du gjøre da?

- Mange med min bakgrunn ville nok hoppet inn i ulike styreverv. Det syns jeg virker litt kjedelig. Jeg liker å være med «hands on» i det jeg driver med. Jeg kunne tenkt meg å bruke mer tid på programmering eller utvikle en eller annen type tjeneste.

Løper mellom 600 – 700 mil i året

At en mann som Robert Næss prater om å pensjonere om 10 års tid, er det dog lite som vitner om. Kort oppsummert løper han 12 – 13 mil i uken, jobber omtrent tilsvarende antall timer hver dag og kobler av med å programmere på hjemmekontoret.

- Også ser jeg en time TV hver kveld med min kone bare for å koble hodet helt av. Da kan vi nesten se på hva som helst, skyter Næss inn. 

- Skulle du ønske døgnet hadde flere timer? 

- Det hadde jo vært greit å ha mere tid, men jeg liker også å ha mye å gjøre. Det verste jeg vet er kø og at ting står stille. Det er derfor jeg begynte å løpe til jobb når Nordea flyttet lokalene til sentrum. Men det er klart at det hadde vært greit med mer tid, medgir han. 

Da investeringsdirektøren bikket 40 år, ble nettopp løping en stadig viktigere del av livet hans. Interessen har utelukkende økt i takt med alderen. Selv etter drøssevis med maraton de siste 20 årene, håper han å slå sin personlige vinnertid fra 2008 på tre timer og åtte minutter når han i november nok en gang skal løpe New York City Maraton.  

- Som liten var jeg både uinteressert og lite god i sport. Jeg kjedet meg egentlig ganske mye. Likte best å lese Donald på rommet. Løping for meg handler mye om å koble av - hjernen ryddes. Jeg kan ikke skryte av å være spesielt rask når man ser på antall timer jeg legger ned i løpingen, men er seig. Så hadde det vært utrolig moro om jeg klarte å sette ny personlig rekord samme år som jeg fyller 60 år, sier han. 

Hyller «idiotindeksen»

Interessen for tall kom tidlig i barndommen, men tok virkelig tak da Næss startet i militæret. 

- Jeg tok befalsutdanning for å slippe å dra til Nord-Norge. Deretter begynte jeg å studere, noe som virkelig tente tallgnisten.

Næss fullførte NHH-studier på rekordtid, kombinert med at han også foreleste. Han utdannet seg til både dataingeniør og siviløkonom. Allerede fra barneskolealder visste han at yrkesvalget mest sannsynlig måtte bli noe der matematikk, det å regne, sto sentralt.

- Jeg har lest at du er glad i selvbiografien til Elon Musk. Hvorfor? 

- Han er ekstremt «hands on». Helt på detaljnivå selv om han også er toppleder og frontfigur. Jeg tror suksessen til Tesla utelukkende skyldes Elon Musk. Han tar sjanser og pisker folka rundt seg i positiv forstand. Han har også en fin indeks, idiotindeksen, der han enkelt forklart ser på produkter som er billig å lage, men koster mye å kjøpe. Akkurat det er Tesla et godt eksempel på. De har bidratt til å presse ned prisene på elbiler, noe som også kommer forbrukerne til gode.

Suksess med egne fond

At Robert Næss er en allsidig type med mange spennende og til dels sære interesser er det liten tvil om. Likevel er det karrieren hans som porteføljeforvalter i Nordea som har gjort han til rikskjendis i finanspressen. 

- Da du vant siste Morningstar-pris for beste norske aksjefond uttalte du at fondet har lavere risiko enn de fleste andre norske aksjefond. På tross av dette har fondet ditt en samlet avkastning på 746 prosent mot børsens 496 prosent. Hva er hemmeligheten?

- Det gjelder å velge selskaper som har tjent penger, ser ut til å fortsette å tjene og samtidig har en grei verdsettelse. Samtidig som vi ikke vil betale for mye for aksjene.

- Det høres jo enkelt ut……  Men hvordan finner dere disse? 

- Vi går blant annet gjennom de aktuelle selskapenes inntjening de siste 10 årene. Men for å finne dem gjør vi en matematisk beregning på alle selskapene i verden som har levert en systematisk og stødig vekst. Så ser på om vi tror den kurven vil fortsette. Og om verdsettelsen ikke er for høy. 

- Du har fått mange priser for flere av fondene dine. Hva betyr slike priser for deg? 

- Det jeg er glad for med de prisene er at de fokuserer på langsiktig avkastning. Det betyr at vi leverer god avkastning til kundene. Prisene er en bekreftelse på at vi leverer til kundene. 

- Hvordan påvirker det deg når investeringene du har gjort går bra eller dårlig?

- Det går inn på lykkefølelsen. Det verste er når avkastningen går dårligere enn forventet. Da hjelper det med en løpetur på humøret. Det er da man trenger viktige ting man kan gjøre for å koble av. 

Knall og fall på hjemmebane

I jobbsammenheng er det liten tvil om at Nordeas investeringsdirektør er opptatt av å ta en kalkulert liten risiko. Men kan man si det samme om han på hjemmebane? 

- På hjemmebane er jeg litt skjødesløs. Det er ikke sånn at jeg hopper i fallskjerm eller fjellklatrer, men jeg er litt klønete og glemmer meg litt når jeg løper eller går på ski. Det er ikke alltid hodet er med når jeg plutselig får lyst til å øke tempo. Du kan vel si det slik at jeg tenker lite på risiko når iveren etter en god tid overstyrer.

- Det høres ut som du er ganske sta når du setter deg mål? Hvordan vekter du da risiko opp mot avkastning, som i dette tilfellet er å nå målene du har satt deg?

- Jeg har blitt bedre etter jeg hadde en stygg fallulykke som kunne endt virkelig ille. Men jeg liker ikke å endre planer når jeg har bestemt meg for noe. Det har satt meg i mange situasjoner som sikkert kunne vært unngått. 

- Har du et eksempel? 

- Da jeg skulle gå Skarverennet noen år tilbake. Rennet ble avlyst grunnet dårlig vær, men jeg ønsket å gjennomføre. Jeg og følget mitt gikk, men vi ble stoppet av politiet på veien i full snøføyke og overtalt til å snu, noe som nok også var det mest fornuftige. Det var litt flaut. Vi burde jo lyttet til arrangørens råd. Men jeg har tatt grep de siste årene. Klok av skade løper jeg nå opp Ulriken og tar banen ned...

Tror disse selskapene vil stige mest i verdi

- Nordmenn investerer i fond og aksjer som aldri før. De fleste som har vært med en stund har opplevd en voldsom avkastning. Hva tenker du vil forandre seg mest de neste fem årene i det globale finansmarkedet?

- Selskapene som har utviklet kunstig intelligens (KI) har tatt ut mye av potensialet verdimessig. I årene fremover tror jeg de selskapene som klarer å ta i bruk KI på en god måte kan stige mye i verdi. Vi vil se en voldsom forandring der de som er tidlig ute vil oppleve store konkurransefortrinn ved å kunne jobbe langt mer effektivt. 

- Hva med krypto? Hva er en bitcoin verdt om 20 år? 

- Jeg håper og tror at det er verdt null om 20 år. Bitcoin tilfører ingenting. Det er dårlig, ubrukelig og tungvint. De fleste som bruker det er lovlydige, men det ikke til å stikke under en stol at det er det mest utbredte betalingsmiddelet på det mørke nettet. Også har du klimaperspektivet. Ingen liker å ha 100 000 biler på tomgang. Sånn fungerer kryptoutvinning i praksis. Men mest av alt tror jeg bitcoin mister sin verdi på sikt fordi det ikke tilfører verdi.