Tror på økonomisk vekst i Europa: – På vei opp

Olsen peker på to konkurrerende hypoteser for hvorfor den amerikanske presidenten gjør som han gjør, og trekker frem stormaktkampen med Kina som en mulig driver.

– Siden den kalde krigen har USA vært den eneste virkelig store økonomien i verden, men de siste ti årene har Kina vokst frem som både militær og økonomisk stormakt. Jeg tror Trump anser Kina som en trussel, og det er nok årsaken til at det er Kina som har fått de høyeste tollsatsene, sier Olsen.

Han trekker frem skipsindustrien som eksempel, der Kina de siste årene har vokst frem som den største skipsbyggeren i verden. USA, derimot, bygger omtrent ikke skip i det hele tatt. Også når det gjelder viktige mineraler som litium, aluminium, grafitt og kobolt, er USA i stor grad avhengige av import – og er nok en av årsakene til at Trump har ytret ønske om å overta Grønland.

– Dette handler om at Trump og USA ønsker å ha en selvstendig industri og være selvforsynt, og beholde posisjonen som militær og økonomisk stormakt, sier sjeføkonomen.

Men dette er tiltak som i utgangspunktet kun rammer Kina, så hvorfor har han også valgt å innføre høye tollsatser mot andre land?

– Et kinderegg

– Da går vi over til den andre hypotesen, som mer spesifikt handler om økonomiske interesser. Trump hevder at USA har hatt større utgifter til forsvar enn andre land og gitt verden en slags forsvarsparaply. Det har økt USAs statsgjeld og gitt dem store underskudd i statsbudsjettet, sier Olsen. Det har også gjort dollaren til verdens reservevaluta og bidratt til en sterk dollar. 

– Trump hevder dermed at amerikansk industri har blitt utkonkurrert og at industrisysselsettingen har falt på grunn av den sterke dollaren, og gjort at USA opererer med et kronisk handelsunderskudd. 

Ifølge Nordeas sjeføkonom er årsaken til den sterke dollaren snarere at den amerikanske økonomien har vokst raskere enn andre vestlige land. Globalisering og teknologisk utvikling har bidratt til lavere industrisysselsetting i alle land, sier han.

I november skrev Stephen Miran, som er Chair of the Council og Economic Advisors i Det hvite hus, en slags kokebok Trump kan plukke fra, med tiltak for å svekke dollaren. Et av forslagene er å opprette et Souvereign Wealth Fund, et slags fond á la Oljefondet, eller å få drahjelp av FED til å intervenere valutamarkedet. 

– Et annet forslag er å innføre avgift på å eie amerikanske statsobligasjoner. Det vil redusere renteutgiftene til den amerikanske stat, forklarer Olsen.

– Vi får se hvor dette lander, men for Trump er tollsatsene et kinderegg med tre aspekter: Det er et forhandlingskort som kan gi USA fordeler, det bedrer handelsbalansen fordi importen blir dyrere og man importerer mindre, og det gir inntekter til staten. Men det Trump ikke skjønner er at det er ikke utlendinger som betaler tollen, det er det amerikanske statsborgere som gjør.

Stoltenbergs trippelskvis

Han trekker frem tre årsaker til at Norge ligger langt bedre an enn mange frykter.

1. USAs økte tollsatser: Nå som Trump har innført en tollpause er den på 10 prosent, selv om den etter sigende skal opp til 15 prosent igjen. Kun 8 prosent av vareeksporten vår går til USA, noe som tilsvarer 1,3 prosent av fastlands-BNP. 15 prosent toll på dette vil gi ganske liten direkte virkning på norsk økonomi i stort. I tillegg er mye av det vi eksporterer råvarer og fisk som amerikanerne ikke kan substituere bort. Enden på visa vil trolig bare bety at fisk i USA blir litt dyrere, men eksporten herfra kommer til å bli omtrent den samme. Den direkte effekten av toll inn til USA er ganske liten, så den mener Olsen vi nesten kan sette en strek over. For norsk økonomi i stort er det en bagatell, sier han.
    
2. EUs mottiltak – som vi havner på utsiden av: EU har sagt at de mottiltakene de vil sette i verk, vil rettes mot USA og ikke oss. Men EU har også en mulighet innen WTOs regelverk for å verne om egen industri. Hvis andre land får mindre adgang til USA som landene eksporterer til, kan det tenkes de vil dumpe varene i EU, som gjør at EUs egen industri blir utsatt for økt press. Det skjedde med ståltollen i 2018, da EU satt opp en tollmur for å verne om egen stålindustri. Men varene vi eksporterer til EU er i liten grad i konkurranse med EUs egen industri, som gass og laks. Så at de setter opp en tollmur på den typen varer, er usannsynlig. Dette aspektet mener derfor Olsen også er sterkt overdrevet. 
    
3. Verdensøkonomien rammes: Dette har i prinsippet en mulig negativ virkning på norsk økonomi, mener Olsen. Det er mye uro og engstelse nå, og da er det verdt å minne om at det er USA som setter opp tollsatser, som først og fremst vil merke det, samt landene som har mye handel med USA. Samtidig er det viktig å huske at økte tollsatser ikke skjer i et vakuum – det foregår også andre ting i verdensøkonomien, sier Olsen. Trump har sagt at de økte tollinntektene skal brukes på skattekutt i USA, så hvor mye lavere veksten blir i USA er fortsatt usikkert. For Norge er handelen i Europa uansett mye viktigere, fastslår Olsen. Med usikre tider i møte, har EU varslet en dramatisk opprustning av forsvaret. Det vil gi en kraftig stimulans til Europa, som trolig vil overgå effekten av negative tollsatser. 

– Veksten vil ta seg opp

Tyskland, som er verdens tredje største økonomi, fikk ny rikskansler nylig. Han har uttalt at for å bevare frihet og fred må Tyskland gjøre «whatever it takes». De har lagt til side gjeldsbremsen de har hatt i flere tiår, og vedtatt en investeringspakke på forsvar og infrastruktur over de neste ti årene tilsvarende 20 prosent av BNP, eller rundt 2 prosent av BNP i økte investeringer hvert år de neste ti årene, sier Olsen. 

Han ser dermed lyst på de økonomiske utsiktene i Europa.

– Fra 2026 er det god grunn til å tro at veksten i Europa vil ta seg opp. Vi må også huske at kjøpekraften i EU er på vei opp, mens rentene er blitt satt ned. Veksten er på vei opp i Europa, og så kommer dette på toppen. Det er mulig dette er mine famous last words, men jeg tviler på at veksten hos våre viktigste handelspartnere blir noe særlig lavere og at det dermed heller ikke vil gi særlige konsekvenser for norsk økonomi. Det skjer andre ting som en konsekvens av den geopolitiske situasjonen, så vi mener at dette med Trump i liten grad vil påvirke utviklingen her hjemme.