Tøffere økonomiske tider merkes godt, og banksjef Ketil Krantz har stor pågang av kunder som nå trenger råd og bistand som følge av økte priser. Selv merker han også at utgiftene har økt gjennom året, noe som presser fram nye valg.
– Jeg ser jo det at økonomien er annerledes nå. For egen del har jeg måttet redusere noe på hvor mye jeg sparer, for å kunne kompensere for økte priser på lån, på mat, drivstoff og slikt, sier Krantz.
– Men, jeg står fast på det at jeg skal spare. Selv om beløpet jeg setter av er mindre, er det viktig å holde seg til planen og bruke tiden. Selv små beløp hver måned kan bli store over tid, legger han til.
Lager egne kontoer til forskjellige utgifter
Det er også rådet til kunder som tar kontakt. Ofte er det bufferen man har klart å sette av som blir avgjørende dersom det dukker opp uforutsette utgifter.
– Jeg har en metode for å sørge for at jeg bygger buffer til de ulike utgiftspostene, og det er å lage egne kontoer for mat, strøm, hus, bil og så videre. Så setter jeg av faste beløp med en gang lønnen kommer på konto. Da får du mye bedre oversikt og bygger små bufferbeløp. I tillegg blir fristelsen til å bruke penger du egentlig ikke burde, mindre, sier han.
– Jeg begynte med dette når jeg kjøpte min første bil. Da kom veiavgiften en gang i året, som en litt kjedelig stor regning. For å ikke få økonomisk sjokk rett over nyttår, begynte jeg å spare en tolvtedel av veiavgiften hver måned. Så når regningen da kom, merket jeg ingenting, forteller Krantz.
– Orienter deg!
Prisveksten har gjort innhogg i lommeboken, og tvunget oss til å bli mer bevisste på hvor pengene forsvinner i hverdagen. Ett konkret utslag er at det hver tirsdag er fisk til middag hos familien Krantz. Årsaken er rett og slett et fast tilbud på den lokale matbutikken.
– Det er 40 prosent rabatt på fisk fast hver tirsdag, ler han.
– Poenget er at du kan gjøre en del gode valg dersom du orienterer deg. Matprisene har økt veldig, men du kan gjøre noen smarte valg som demper effekten en del, forklarer han.
Har endret spareplan
Det som spares har pleid å gå i aksjefond, men det siste året har Krantz endret litt på investeringsstrategien.
– Jeg betaler ned mer på lån enn tidligere. Før betalte jeg lite og satt heller avdragene i aksjefond. Nå som renten har kommet opp har jeg prioritert å betale ned på lånet. Det er risikofri avkastning som er ganske god, sier han.
Med rente på sparekontoer som nærmer seg 5 prosent, er det også blitt et alternativ.
– Det er veldig annerledes nå som du eksempelvis kan binde sparepengene i ett år til over 5 prosent rente uten risiko. Men når sparing er med lengre horisont holder jeg fortsatt en knapp på aksjefond, sier Krantz.
Det å få økonomien til å gå opp, og også klare å spare, dreier seg også om psykologi, mener Krantz. Det å lage seg faste vaner, og forsøke å holde seg til en plan, selv om det kan være utfordrende.
– Det smarteste valget gjorde jeg for 17 år siden. Da valgte vi å sette barnetrygden til min første datter i aksjefond, og så har vi gjort dette fast hver måned siden. Nå vil det bli et godt bidrag til å hjelpe henne inn i boligmarkedet når den dagen kommer. Poenget her var å tvinge seg til å «glemme» at pengene var der, selv om det var fristende å bruke de på daglige utgifter. Som småbarnsforeldre hadde vi jo en tøff økonomi, men vi tok et valg og sto i det, sier han.
