Politisk og økonomisk uro har ført til store svingninger i aksjemarkedene det siste halvåret. Seniorstrateg Joachim Bernhardsen gir deg tipsene du trenger for å plassere pengene dine på en måte som tåler både oppturer og nedturer i markedet.
Historisk avkastning og forventet avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Verdien av investeringer kan både øke og falle, og du kan tape deler av eller hele det investerte beløpet. Dataene i denne artikkelen er basert på tall fra juni 2025 og kan ha endret seg siden da. Før du foretar noen investeringer eller kjøp av fond, er det viktig at du grundig setter deg inn i produktet, dets risiko og kostnader, samt forsikrer deg om at all informasjon er oppdatert og korrekt. Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd eller en anbefaling om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter. Nordea påtar seg ikke ansvar for eventuelle handlinger basert på informasjonen gitt i denne artikkelen.
Med store svingninger blir mange bekymret for sparepengene og investeringene sine. For den jevne småsparer og fondskunde høres det kanskje voldsomt ut å skulle «bygge en robust portefølje», men uansett hvor mye – eller lite – penger man har plassert, er det alltid knyttet risiko til investeringer. Det store spørsmålet blir dermed: Hvilken strategi gir best avkastning – på en tryggest mulig måte?
– Selv om det alltid vil være knyttet risiko til å investere i aksjer, har aksjemarkedet vist seg å gi overlegent best avkastning over tid. Har du en kortere sparehorisont, er det smart å investere i spare- og investeringsprodukter som er mindre utsatt for svingningene på børsen, som rentefond.
Risikospredning – eller diversifisering, som ekspertene gjerne kaller det – handler enkelt sagt om å ikke legge alle eggene i én kurv. Når vi investerer i aksjer ønsker vi eksponering mot forskjellige regioner og sektorer. Det gjør deg mindre sårbar om en region eller sektor utvikler seg svakt. God diversifisering er den beste måten å høste høy avkastning i aksjemarkedet på uten å ta mer risiko enn nødvendig. Hvis svingningene i aksjemarkedet likevel går utover nattesøvnen kan vi diversifisere på tvers av aktivaklasser, for eksempel en kombinasjon av aksje- og rentefond. Da vil svingningene i porteføljen bli lavere. Prisen er imidlertid at du må regne med lavere avkastning. Høy avkastning er i all hovedsak en kompensasjon for å ta risiko. Du bytter altså nattesøvn mot muligheten for å se pengene vokse raskere. Det virker for så vidt logisk nok – men hvordan vurderer du dette i praksis?
Ifølge Bernhardsen er tidshorisonten en av de viktigste faktorene i den helhetlige vurderingen av hvordan du skal plassere pengene dine. Det handler altså om når du har tenkt å bruke dem:
– Har du planer om å kjøpe deg hytte til høsten, bør du ikke sette pengene i aksjemarkedet nå – for aksjemarkedet svinger, og det svinger tidvis mye. Med kort sparehorisont kan du være uheldig å bli tvunget til å selge rett etter et stort fall i aksjemarkedet. Da kan både avkastningen og deler av investeringen bli borte når du trenger pengene. Sparer du derimot med et 10-års perspektiv, har historien vist at det er høy sannsynlighet for å få høy avkastning.
Ser vi helt tilbake til 1929, har aksjemarkedene hatt en årlig avkastning på 9,4 prosent, mot bankinnskudd på 3,1 prosent. Bankinnskudd har vært stabilt og trygt, mens aksjemarkedet har hatt både oppturer og bratte fall. Hele 80 prosent av veksten i aksjemarkedet har faktisk kommet i løpet av bare ti måneder fra 1970 og frem til i dag. En kan spørre seg om den ekstra risikoen i aksjemarkedet er verdt det.
– Det er helt klart verdt det. Prisstigning på 2 prosent i året spiser opp to tredjedeler av avkastningen på bankinnskudd. Over 20 år kan du se aksjeinvesteringen din vokse med hele 310 prosent, mens et bankinnskudd kun vokser med 100 prosent. Trekker du fra prisveksten, står du igjen med en reell vekst på rundt 50 prosent i banken, mot 260 prosent i aksjer, forklarer Bernhardsen.
For dem som ikke ønsker å være eksponert for aksjemarkedets svingninger, finnes det alternative investeringsmuligheter i rentemarkedet. Det innebærer gjerne mindre risiko, men gir også mindre avkastning. Rentefond kan deles inn i fond med kort og lang løpetid, og høy eller lav kredittkvalitet. Risikoen er mindre enn i aksjemarkedet. Og risikoen er aller minst når fondet er eksponert mot trygge selskaper eller statsobligasjoner. Såkalte High Yield-fond, som investerer i obligasjoner fra mer risikable selskaper, vil ofte ikke imøtekomme den tryggheten mange søker i et rentefond.
– Rentefond med kort løpetid gir høy fleksibilitet og lav risiko, for eksempel pengemarkedsfond. Du får ikke den høyeste avkastningen, men du kan sove godt om natta. Høyrentekonto er også et alternativ, men vil typisk gi noe lavere avkastning enn pengemarkedsfond over tid, sier Bernhardsen. I følge han kan rentefond med lengre løpetid svinge mer i verdi, men også gi bedre avkastning, spesielt i perioder hvor markedsrentene faller:
– Lange renter kan være et godt alternativ for den som ønsker mer stabilitet enn aksjer, men samtidig er villig til å tåle litt mer risiko enn pengemarkedsfond, sier Bernhardsen.
Når du skal fordele investeringene dine, handler det i stor grad om hvor høy risiko du tåler – og hvor lang tid du har til rådighet. Har du lav risikotoleranse og kort tid, bør andelen i aksjer være lav, og tyngden legges på bank, pengemarkedsfond eller korte obligasjoner. Har du høy risikotoleranse og lang horisont, bør du vurdere å ha mesteparten i aksjer – eventuelt i kombinasjon med rentefond.
– En god portefølje handler om å finne balansen mellom trygghet og muligheter. Du må kunne leve med svingningene underveis, samtidig som du gir investeringene rom til å vokse over tid, sier Bernhardsen og legger frem eksempler på hvordan han mener en solid portefølje kan se ut basert på risiko og tidshorisont.
Med en kort sparehorisont går gjerne behovet for trygghet og fleksibilitet foran ønske om avkastning, med den risikoen det medfører. Med en aksjeandel på 10 prosent og de resterende pengene satt i en miks av 30 prosent lange- og 60 prosent korte renter, kan du ifølge Bernhardsen føle deg trygg på at pengene er det når du trenger dem:
– En lav aksjeandel er egnet for deg som har planer om å bruke pengene snart, for eksempel til bolig, bil eller hytte. Samtidig er det surt å bli stående helt på sidelinjen ved eventuelle oppturer i markedet. Ved å sette litt i aksjer, beholder du også litt av mulighetene til å høste avkastning ved en plutselig opptur, sier Bernhardsen.
For å lykkes med å få mest mulig igjen ut fra en sparehorisont på fem år, handler det i stor grad om å finne den rette balansen mellom utsikter til avkastning og sikkerhet.
– En fordeling med 20 prosent korte renter, 30 prosent lange renter og 50 prosent aksjer, tenker jeg byr på både sikkerheten og utsiktene til avkastning du ønsker deg med en slik investeringshorisont, sier Bernhardsen, samtidig som han byr på et konkret eksempel på det han mener er en godt diversifisert femårsportefølje.
En lang sparehorisont byr på muligheter til høy avkastning og lav risiko – i hvert fall historisk sett. For her er det viktig å understreke at historisk avkastning ikke gir noen garantier for fremtidig avkastning. Bernhardsen har imidlertid tro på at aksjemarkedet kommer til å levere, også i årene som kommer:
– Med en sparehorisont på ti år, ville jeg gått for maksimalt avkastningspotensial og fordelt investeringene på noen fond jeg mener ligger an til å gjøre det godt i årene som kommer, sier Bernhardsen.
Historisk avkastning og forventet avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Verdien av investeringer kan både øke og falle, og du kan tape deler av eller hele det investerte beløpet. Dataene i denne artikkelen er basert på tall fra juni 2025 og kan ha endret seg siden da. Før du foretar noen investeringer eller kjøp av fond, er det viktig at du grundig setter deg inn i produktet, dets risiko og kostnader, samt forsikrer deg om at all informasjon er oppdatert og korrekt. Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd eller en anbefaling om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter. Nordea påtar seg ikke ansvar for eventuelle handlinger basert på informasjonen gitt i denne artikkelen.
