Hva skjer egentlig i markedene nå?

Fjoråret begynte med sterk oppgang, særlig drevet av de syv største teknologiselskapene i USA, The Magnificent Seven. Markedet holdt seg sterkt gjennom året, til tross for noe usikkerhet rundt styrkingen i økonomien. Da det utover høsten ble klart at Donald Trump nok en gang ville overta presidenttittelen, var ikke tollsatser en så stor bekymring, og markedet holdt seg sterkt. Men da vi passerte årsskiftet, så vi starten på en senere kraftig nedgang.

– Det begynte med at techselskapene opplevde et markant fall, etter å ha vært verdsatt for høyt. Så begynte retorikken rundt handelskrigen å eskalere, som kulminerte i «Liberation Day», der Trump annonserte både en flat tollsats på ti prosent til alle land, samt en gjengjeldelsestoll på toppen av dette, sier Bernhardsen.

Bunnen av markedet ble notert da Kina fikk kraftig økte tollsatser, men etter påske har ting snudd noe oppover, etter at Trump tok nytt grep og innførte 90 dagers tollpause. 

– Det ga en utrolig sterk dag på børsen, med en oppgang på ti prosent for S&P 500, forteller Bernhardsen.

Mistillit mot dollaren

Men Trump har fortsatt å skape uro, blant annet ved å komme med kraftig kritikk av den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome Powell, og truet med å sparke ham. Samtidig har han også gitt signaler om lavere tollsatser til Kina, og snudd hva gjelder FED-sjefen – og uttalt at han sitter trygt. 

– Nå ser vi kanskje en viss reversering av mange av de mest ekstreme tiltakene til Trump. Det kan virke som har går litt tilbake på mye av det han har truet med, men vi vet ikke sikkert hvordan tonen blir fremover, sier Bernhardsen.

Investeringsstrategen trekker også frem uro i valutamarkedet den siste tiden.

– Bare siden begynnelsen av året, har dollaren svekket seg om lag ti prosent. Det er egentlig litt kontraintuitivt, for når man innfører høyere tollsatser blir det mindre import, og det bør egentlig lede til sterkere dollar. Man skulle tro høyere renter som følge av høyere inflasjon gir sterkere dollar, så det teoretiske aspektet bak en handelskrig og høyere tollsatser, burde gi sterkere dollar, sier Bernhardsen.

– Like fullt gir svekker dollaren seg, og det kan være en indikasjon på at det bygges inn en slags risikopremie. Jeg tror det er snakk om en mistillit mot dollaren som en trygg havn, når man ser hvor kaotisk det har vært i 2025.

Rom for opptur

Dollarsvekkelsen har også gitt utslag for en norske kronen. Kronen var veldig svak mot dollaren rundt nyttår, omtrent 11,40 kroner per dollar. Siden da har kronen styrket seg omtrent ti prosent, og ligger nå på under 10,50.

– Vi ser også tendenser i obligasjonsmarkedet. Nivåene i seg selv, i underkant av fem prosent, ser ikke å så avskrekkende ut, men det er forventinger til at sentralbanken må kutte renten raskere nå. Også aksjemarkedene har så langt i år vært svake, sier Bernhardsen.

USA har det desidert svakeste markedet, ned nærmere åtte prosent hittil i år. Den markante dollarsvekkelsen forsterker den negative trenden, mens norske og europeiske aksjer gjør det relativt bra – selv om heller ikke de er immune mot den internasjonale uroen, påminner investeringsstrategen. 

– Selv om det verste er utsatt, skal vi ikke glemme at det er betydelige tollsatser som er iverksatt. Den usikkerheten mange folk og bedrifter føler på som følge av dette, vil nok tynge veksten i amerikansk økonomi fremover.

Bernhardsen tror vi kommer til å se svake nøkkeltall fra amerikansk økonomi fremover, men sier det er høyst usikkert hvordan aksjemarkedet vil tolke det. Han poengterer at globale aksjer har vært høyt priset i forhold til selskapenes inntjening, og at de fremdeles er langt fra billige.

– Markedet har nok tatt innover seg at det vil være urolig fremover, men det er ikke priset for noen dyp økonomisk nedtur. Hvis dette gjør at vi ser markant svakere vekst i verdensøkonomien, kan markedet falle mer – men hvis ting reverseres og vi går mer tilbake mot normalen, så er det rom for at aksjemarkedet kan ta seg opp, sier han.

– En del av normalen

At uvissheten er tilstede, er noe vi bare må innfinne oss med, mener Bernhardsen. Hovedgrunnen er Donald Trumps uforutsigbarhet, som gjør det vanskelig å forutse hva vi går i møte – selv om han i det siste har vist tegn til å moderere seg mer og gå tilbake på de hardeste tiltakene og truslene. 

Bernhardsen råder til å være forsiktig med å ta drastiske avgjørelser på investeringsfronten, dersom du har en langsiktig spareplan.

– Nedturen vi ser nå, på ti prosent i lokal valuta, er en del av normalen og å være i aksjemarkedet. Nesten hvert år har vi fall på pluss/minus ti prosent, og hvert andre til tredje år har vi fall i størrelsesorden rundt 15 prosent. Det kommer vi ikke unna, og det skjer mye overraskende på veien, sier han. 

– Og selv om det nå er stor usikkerhet fremover og markedet kan falle mer, vil jeg forsiktig advare mot å gjøre så mye. Man får ofte en trang til å gjøre noe når det er urolig i markedet, men det beste er kanskje å ikke gjøre noen ting, selv om det ofte er det vanskeligste. 

Kan snu fort

Investeringsstrategen understreker at det kan bli dyrt å fravike strategien. Siden 1970 har markedet gitt 12 000 prosent avkastning. En investor som har prøvd å «time» markedet, som har gått inn og ut av markedet og gått glipp av de 10 beste månedene på denne tiden, vil ha gått glipp av to tredjedeler av avkastningen til den som ikke har gjort noe.

– Selv om dette scenarioet bare er et eksempel, viser det hvor mye noen få måneder kan utgjøre over veldig lang tid. Markedet kan fort snu og en rekyl kan fort komme, og går man glipp av det kan det ha mye å si for avkastningen.

Om det virkelig klør i fingrene etter å gjøre noe med porteføljen, er rådet fra Bernhardsen klart:

– Den store eksponeringen mot USA har man nytt godt av i mange år, men om man ønsker å spre risikoen enda mer enn man ser i indeksen, så er det gode muligheter med relativt hyggelig prising i Norge og Europa. Men man bør passe på å opprettholde god diversifisering i porteføljen, og man bør absolutt ha amerikanske aksjer fortsatt, sier han.