Hvis KI gjør juniorjobben, hvordan skaper vi seniorene?

Hvem skal egentlig bestemme når kunstig intelligens tas i bruk på arbeidsplassen?

Det var tematikken da Delta inviterte til debatten «Hvem bestemmer når KI brukes på jobb – ledelsen, de ansatte eller teknologien selv?» under Arendalsuka.

Sammen med Lotte Skolem, leder for Emerging Tech i Langsikt, Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør i Abelia, og Delta-leder Trond Ellefsen diskuterte Karde hva økt bruk av kunstig intelligens betyr for makt, medbestemmelse og ansvar i arbeidslivet.

For Karde er én ting klart: Teknologien skal ikke bestemme.

– Ledelsen må ta ansvar for retningen. Men vi lykkes ikke med KI-transformasjonen uten medarbeiderne og de tillitsvalgte. KI kan gi anbefalinger og beslutningsstøtte, men mennesker må fortsatt eie beslutningen og konsekvensene.

Mer enn effektivisering

Karde mener norske virksomheter bør bruke KI offensivt til å automatisere oppgaver og frigjøre kapasitet. Men ambisjonen bør være større enn å gjøre dagens arbeid raskere.

– Det interessante er ikke bare hva KI kan gjøre i stedet for mennesker, men hva mennesker nå kan gjøre som de ikke kunne før. KI skal forsterke menneskelig kapasitet, ikke erstatte menneskelig dømmekraft.

Den frigjorte tiden bør brukes på blant annet bedre kundedialog, kompetanse og innovasjon.

– Hvis KI sparer meg 20 prosent av tiden og jeg bare fyller den med 20 prosent mer av det samme arbeidet, har vi effektivisert. Hvis kapasiteten går til bedre kundedialog, kompetanse og innovasjon, da begynner vi å transformere.

– Hvordan skaper vi seniorene?

Samtidig peker Karde på et dilemma. Mye av ekspertisen dagens seniorer har, er bygget gjennom oppgaver KI nå kan løse på sekunder.

– Hvis KI gjør juniorjobben, hvordan skaper vi seniorene?

Han mener virksomheter derfor må tenke nytt om hvordan ansatte lærer og bygger erfaring.

– Vi må passe på at dagens produktivitetsgevinst ikke blir morgendagens kompetansegjeld. Vi trenger ikke bevare alle gamle oppgaver, men vi må bevare læringen og erfaringen som bygger ekspertise.

Målet er ansatte som behersker teknologien, uten å bli avhengige av den.

– Vi skal bygge ansatte som er fantastiske med KI – uten å gjøre dem hjelpeløse uten KI.

Mennesket må eie beslutningen

Det samme prinsippet gjelder når KI brukes som beslutningsstøtte. Etter hvert som teknologien blir bedre, mener Karde det blir stadig viktigere at mennesker fortsatt kan utfordre anbefalingene den gir.

– Den farligste setningen i fremtidens arbeidsliv kan bli: «Det var ikke jeg som bestemte. Det var modellen.»

For selv om AI kan analysere, anbefale og gi beslutningsstøtte, kan teknologien ikke ta ansvar for konsekvensene.

– KI kan gi anbefalingen, men mennesket må eie beslutningen.

Den norske modellen som KI-fortrinn

Karde mener den norske samarbeidsmodellen kan være en styrke i denne omstillingen. Høy tillit, kompetente medarbeidere, sterke arbeidstakerorganisasjoner og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere kan gjøre Norge godt rustet for KI-transformasjonen.

– Jeg mener ikke den norske modellen er truet av KI. Den kan være et konkurransefortrinn.

Men medbestemmelse kan ikke bety at alle eksisterende arbeidsoppgaver skal bevares.

– Poenget med medbestemmelse må ikke være å beskytte alle dagens arbeidsoppgaver. Det må være å utvikle morgendagens arbeidsliv sammen.

For Karde handler god KI-kompetanse derfor om mer enn å lære ansatte å bruke nye verktøy. De må også forstå når teknologien bør brukes, når den kan stoles på og når den bør utfordres.

– Teknologien skal bli stadig bedre, men det skal menneskene også.