60 tonn larver i uken
Det er imidlertid ikke slik at larveproduksjonen deres i første omgang er myntet på menneskeføde. Det ligger et enormt potensial i fôr-industrien, både for fisk, kylling og kjæledyr.
En SINTEF-rapport fra 2017 viser at 1 kilo laksefilet fra oppdrett gir et utslipp på ca. 7,0 CO2-ekvivalenter. For storfe er tallet fem ganger så høyt.
– Sammenlignet med biff har larven bare åtte prosent av fôrbehovet, 21 prosent av vannbehovet, fem prosent av arealbehovet og gir bare ut 16 prosent av klimagassutslippet per kilo protein, sier Solstad Ringheim.
Et NRK Dagsrevyen-innslag den 2. april viste at selvforsyningsgraden i Norge blant de laveste i verden, men minnet om en ressurs langs kysten som kan brødfø befolkningen i lang tid: Laksen.
Fiskefòr
Derfor satser Invertapro også stort mot oppdrettsnæringen, som i dag får store deler av fôret sitt levert fra utlandet. På den måten kan Voss-gründerne bidra til økt matsikkerhet for Norge.
– Vi snakker ikke tusenvis av tonn, vi snakker om et marked som trenger hundretusenvis (!) av tonn med proteiner, forteller Solstad Ringheim.
– I løpet av 2024 vil vi produsere 6 tonn med larver i uken, og innen 2026 vil vi være oppe i 60 tonn larver i uken. Det er fortsatt langt unna å mette markedet, sier han.
Etter at forskningsrådet godkjente «Insekter som ny og bærekraftig fôrråvare i fiskefôr», støtter flere aktører som Norinsect AS, Aker Biomarine ASA, Tine SA og Skretting AS prosjektet med millioner. Disse selskapene dekker hele verdikjeden fra oppsirkulering av restråstoff (mat til larvene), produksjon av larver som råvareingrediens og produksjon av fiskefor.
– Det er solide og høyst relevante aktører i denne verdikjeden som er med på prosjektet – det er meget positivt for selskapet, sier Dønnum Roe.
For å sikre at Invertapro kan holde tritt med etterspørselen av larver, trenger de større produksjonslokaler. I tråd med fokuset på sirkulærøkonomi er de derfor i gang med å få flyttet et bygg fra Bergen og over til Voss. Det mest bærekraftige bygget er som vi vet det som aldri bygges, og ved å gjenbruke en bygning som likevel skulle rives sparer de både utslipp og unødvendig bruk av materialer. Bygget skal etter planen være oppe å stå i 2024.