Kjellerprosjektet til Alexander i ferd med å bli megabusiness: En rekke investorer vil være med på ny insektstrend

– Hvorfor larver?

– Vi ønsker å operere i krysningspunktet mellom god økonomi, sirkulær økonomi og med noe som er naturlig. Da er insektene et knallbra verktøy. Larvene kan brukes til mat, fôr og gjødsel, sier Alexander Solstad Ringheim, gründer og daglig leder i Invertapro.

Han fortsetter:

– Når det kommer til CO2-utslipp, fôr-, areal- og vannbehov, er insekter i en særklasse. Det er rett og slett et kvantesprang sett opp mot tradisjonelle måter å produsere proteinkilder på.

– Banebrytende

Gründerne bak Invertapro har holdt på med larver siden 2016, da de startet med 5000 larver i en kjeller på Voss.

Det tok ikke lang tid før Nordea fikk øynene opp selskapet, riktignok via Bergens interkommunale renovasjonsselskap (BIR).

BIR er en stor kunde av Nordea og har de siste årene selv gått inn på eiersiden i oppstartsselskaper som gjør avfall til ressurs.

Les også: Løser avfallsproblem med tech

– Vi ble tidlig imponert over teamet til Invertapro, og vi skjønte at arbeidet de gjør innenfor proteinproduksjon, er banebrytende, sier Nordea-rådgiver Henrik Dønnum Roe.

Sammen med Hans Tysnes er han Nordeas kundeansvarlig for Invertapro ved kontoret i Bergen. Der bistår de med rådgivning og finansiering.

– Invertapro er en del av løsningen på mer bærekraftig proteinproduksjon. Dette markedet er allerede stort, og det kommer også til å vokse voldsomt de neste fem-ti årene, sier Nordea-rådgiver Dønnum Roe.

60 tonn larver i uken

Det er imidlertid ikke slik at larveproduksjonen deres i første omgang er myntet på menneskeføde. Det ligger et enormt potensial i fôr-industrien, både for fisk, kylling og kjæledyr.

En SINTEF-rapport fra 2017 viser at 1 kilo laksefilet fra oppdrett gir et utslipp på ca. 7,0 CO2-ekvivalenter. For storfe er tallet fem ganger så høyt.

– Sammenlignet med biff har larven bare åtte prosent av fôrbehovet, 21 prosent av vannbehovet, fem prosent av arealbehovet og gir bare ut 16 prosent av klimagassutslippet per kilo protein, sier Solstad Ringheim.

Et NRK Dagsrevyen-innslag den 2. april viste at selvforsyningsgraden i Norge blant de laveste i verden, men minnet om en ressurs langs kysten som kan brødfø befolkningen i lang tid: Laksen.

Fiskefòr

Derfor satser Invertapro også stort mot oppdrettsnæringen, som i dag får store deler av fôret sitt levert fra utlandet. På den måten kan Voss-gründerne bidra til økt matsikkerhet for Norge.

–  Vi snakker ikke tusenvis av tonn, vi snakker om et marked som trenger hundretusenvis (!) av tonn med proteiner, forteller Solstad Ringheim.

– I løpet av 2024 vil vi produsere 6 tonn med larver i uken, og innen 2026 vil vi være oppe i 60 tonn larver i uken. Det er fortsatt langt unna å mette markedet, sier han.

Etter at forskningsrådet godkjente «Insekter som ny og bærekraftig fôrråvare i fiskefôr», støtter flere aktører som Norinsect AS, Aker Biomarine ASA, Tine SA og Skretting AS prosjektet med millioner. Disse selskapene dekker hele verdikjeden fra oppsirkulering av restråstoff (mat til larvene), produksjon av larver som råvareingrediens og produksjon av fiskefor.

– Det er solide og høyst relevante aktører i denne verdikjeden som er med på prosjektet – det er meget positivt for selskapet, sier Dønnum Roe.

For å sikre at Invertapro kan holde tritt med etterspørselen av larver, trenger de større produksjonslokaler. I tråd med fokuset på sirkulærøkonomi er de derfor i gang med å få flyttet et bygg fra Bergen og over til Voss. Det mest bærekraftige bygget er som vi vet det som aldri bygges, og ved å gjenbruke en bygning som likevel skulle rives sparer de både utslipp og unødvendig bruk av materialer. Bygget skal etter planen være oppe å stå i 2024.    

Har blitt proffe ved hjelp av Nordea

Invertapro er rigget for å skalere opp anlegget sitt, noe de også gjør, men det vil ta tid før de når sitt fulle potensial. På veien dit skal Nordea fortsette å hjelpe dem, som de har gjort helt siden 2018.

– Nordea har bidratt med finansiering i en krevende og viktig fase og hjulpet oss stort med å bli proffe inn mot investorer. Det har bidratt til at vi har klart å hente inn så mye kapital som vi har klart, sier CFO Trude Andersen.

– De er alltid tilgjengelig på telefon, hjelper til med ressurser, rådgir og bidrar med bedriftsutviklingen. Nordea er rett og slett en veldig god partner, legger hun til.

Det er Nordea-rådgiver Henrik Dønnum Roe glad for å høre.

– Her på Vestlandet prøver vi å fange opp det som skjer av gode initiativer langs kysten og har store ambisjoner i å støtte opp under det grønne skiftet, sier han, og fortsetter:

– Med større regionale finanshus og muligheten til å trekke på storbankens kapital, tunge kompetansemiljøer og nettverk er vi ganske unike.

Roser Invertapro og dagens startups

Blant ressursene internt i banken finner vi Joakim Bredahl. Han er en del av Nordea Startup & Growth.

– Miljø, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG) er noe vi alltid ser på når vi vurderer selskaper å låne penger til. Det som er litt unikt med oppstartsbedrifter, er at de gjerne har det som punkt én i presentasjonen de viser oss. Det er også gjeldende for Invertapro, som har en veldig grønn profil, sier Bredahl, og legger til:

– Vi gir blant annet råd om hvordan hente investorkapital, hvordan sette opp bedriftens forretningsmodell og når det er riktig å se på lånemuligheter. Og så bidrar vi også med finansiering når vi mener det er riktig.

Hva smaker larven?

Invertapro-gründerne ser med lyse øyne på egen fremtid, og lager også larveprodukter myntet på mennesker. De er klar over at det kommer til å ta tid for nordmenn å bli vant til den tanken, men ønsker å endre folks vaner med økt kunnskap over tid.  

– Larven kan spises hel som snacks, men vi gjør den også om til pulver. Da kan den anvendes i omtrent alle produkter som en ren kilde til protein. Dessuten har vi full kontroll på hele prosessen, sier CFO Trude Andersen.

Daglig leder Solstad Ringheim legger til:

– Det vi holder på med, er bærekraftig, sporbart og lokalt. Det tror vi at folk setter pris på.

– Hva smaker egentlig en larve?

– Den smaker nesten ikke noe, kanskje litt nøtteaktig, men er helt nøytral. Derfor kan det også brukes til så mye, sier Trude Andersen.

Produsert i samarbeid med Schibsted Partnerstudio