– Når vi får bedre råd er det naturlig at forbruket øker, men at stadig flere også ser på det som en gylden mulighet til å prioritere sparing, tenker jeg er en svært positiv utvikling, sier sparerådgiver i Nordea, Ragnhild Therese Hagen Haugdahl. Hun opplever en stadig økning i interessen for produktene og tjenestene hun jobber med.
Det er kanskje ikke så rart, for vi sparer mer enn på lenge. Den gjennomsnittlige norske husstanden opplever nå en betydelig økt kjøpekraft og ikke siden pandemien i 2020-2021 har vi satt til side like mye av inntekten som nå. I følge ferske tall fra SSB er spareraten for andre kvartal 2025 på hele 9,4 prosent. Ser vi bort fra perioden med pandemi, hvor forbruket var begrenset av restriksjoner i samfunnet, har vi nå den høyeste spareraten siden 2015. Hagen Haugdahl mener imidlertid at bedre råd alene ikke er grunnen til at vi nå sparer mer:
– At så mange bruker en større del av inntekten på sparing, skyldes nok i stor grad økt kjøpekraft, men jeg tror også det kan skyldes en økt bevissthet rundt verdien av sparing, sier sparerådgiveren.
Vi har bedre råd
At vi opplever økt kjøpekraft er kanskje en påstand som ikke alle kjenner seg igjen. Det er store individuelle forskjeller. Blant de som har fulgt høstens valgkamp sitter nok mange igjen med et inntrykk av at det står svært dårlig til med norsk økonomi, et bilde som ifølge Nordeas sjefsøkonom, Kjetil Olsen, ikke stemmer med virkeligheten:
– Husholdningenes økonomiske situasjon er langt bedre enn inntrykket skapt av media. Veksten i norsk økonomi har tatt seg betydelig opp det siste året, sier Olsen og peker på økt kjøpekraft som den viktigste grunnen.
Tall fra statistisk sentralbyrå viser at norske husholdningenes realdisponible inntekt har økt med rundt 6 prosent over det siste året. Olsen mener høy lønnsvekst har vært den viktigste driveren for denne utviklingen. Andre faktorer, som rentekutt, skattelettelser, økt barnetrygd og reduserte priser på SFO og barnehager, spiller også inn i regnestykket:
– I sum har det ført til at norske husholdninger ved inngangen til inneværende år i gjennomsnitt var tilbake på den høye kjøpekraften de hadde da styringsrenta var null, sier sjefsøkonomen. Samtidig understreker han at beregningene er basert på gjennomsnittstall:
– Enhver familieøkonomi er spesiell, sier Kjetil Olsen, som understreker at det vil være store variasjoner mellom de enkelte husholdningenes kjøpekraft og økonomi. Dermed er det ikke alle som vil kjenne seg igjen i analysen. Det store bildet er imidlertid tydelig: Vi har bedre råd enn på mange år.
Ny sparetrend
Etter pandemien ble det plutselig veldig mye dyrere å leve. De fleste norske husholdninger fikk mindre å rutte med. Prisene på nødvendighetsvarer, som mat og strøm skjøt i været. Samtidig vi gikk fra en rente på 0 prosent til 4,5 prosent over en periode på drøye to år. Det rammet særlig hardt husholdninger med lav inntekt og høy gjeld.
Nå tyder alt på at ting har snudd og vi opplever en positiv utviklingen i økonomien. At vi bruker en større andel av lønnen vår på sparing, mener Hagen Haugdahl kan ha sammenheng med de trange årene vi har bak oss:
– Mange har opplevd tiden vi har lagt bak oss som utfordrende, noe jeg tror har bidratt til at stadig flere ser verdien av å ha en robust personlig økonomi. Dermed er de også interesserte i å bruke en større andel av pengene sine på sparing, i stedet for å bare øke forbruket.
Ifølge Hagen Haugdahl er det mange grunner til at det er en god idé og ikke bare med tanke på å fremtiden:
– Sparing handler jo ikke bare om å tenke langsiktig. Det handler også om skape seg en hverdag hvor man kjenner seg trygg og slipper stresset ved alltid å måtte bekymre seg for økonomien, sier den erfarne sparerådgiveren.
Alle kan spare
Hagen Haugdahl mener at alle både kan og bør spare, men har full forståelse for at det kan være vanskelig å prioritere sparing om man lever på et stramt budsjett. Hun mener nøkkelen er å finne en modell som passer din personlige økonomi:
– Å spare blir sjeldent feil, men hva som er den beste måten å gjøre det på avhenger jo av hvordan din personlige økonomi ser ut. For noen vil den mest effektive spareformen være å betale ned kostbar gjeld, for andre vil det gi bedre resultater å plassere pengene på en måte som gir langsiktig avkastning, som aksjer eller fond.
Med gode utsikter til fortsatt økt kjøpekraft, mener Hagen Haugdahl det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi bruker den:
– Litt ekstra rom i husholdningsbudsjettet gjør det enklere å etablere gode sparevaner. Start med å sette opp et budsjett og se hvor mye ekstra du faktisk har å rutte med. Deretter kan du vurdere å sette av en fast prosent til sparing hver måned. Tenk at litt sparing er bedre enn ingen sparing. Over tid kan selv små beløp vokse seg store gjennom renters rente-effekten.
