Nordeas eksperter om økonomien i 2026

Sara Midtgaard, makro- og valutastrateg:

Alt peker i retning av at norske husholdninger vil oppleve en forbedret privatøkonomi i 2026, men uten at det tar helt av. Fjoråret ga norske husholdninger et skikkelig løft i kjøpekraften og vi forventer en høy lønnsvekst i år også. Det vil sannsynligvis komme et rentekutt i juni, som vil bidra positivt til dette. Samlet sett vil vi nok se en mer normal utvikling i norsk økonomi, men folk flest kan forvente å få bedre råd i 2026. 

Vi venter at krona skal styrke seg mot både dollar og euro i løpet av 2026. Vi tror dollaren vil svekkes globalt, så her kan vi havne i underkant av  9 kroner for en dollar i løpet av året, mens vi ser på rundt 11,25 for euroen.

En styrking av krona kan bidra til å dempe lønnsveksten, men mye av effekten av de to rentekuttene vi fikk i fjor, vil fortsette å gjøre seg gjeldende i år. Med et rentekutt til, vil folk flest allikevel oppleve å få bedre råd.

Ragnhild Therese Haugdahl, sparerådgiver:

Kjøpekraften vil styrkes videre i 2026, og det samme gjør inntektsøkningen. Med de rentejusteringene som var i 2025 og de som muligens kommer i 2026, vil de fleste husholdninger oppleve en bedre likviditet og en noe mer romslig økonomi. Dette skaper muligheter for både nedbetaling av lån, men også for å øke sparingen. Når det gjelder boligprisene, forventes det en vekst i 2026. Dette kan gi økt egenkapital for boligeiere, men for førstegangskjøpere vil det fremdeles være fornuftig å bruke tid på å spare opp egenkapital og vurdere mindre konkurranseutsatte områder for å finne gode alternativer. 

Skulle kronen styrke seg i 2026, vil dette kunne medføre til rimeligere utenlandsreiser for nordmenn, og da muligens en økning av reiser i det kommende året. Men vi er fremdeles på et lavt nivå, og det vil fremdeles være et år hvor det kan være aktuelt å se på de muligheter og opplevelser Norge har å by på, for da både å redusere kostnadene og samtidig støtte norsk næringsliv.

Robert Næss, investeringsdirektør:

Oslo Børs hadde et godt år i 2025 med en avkastning på rundt 17 prosent. Til tross for dette er verdsettelsen fortsatt på omtrent normale nivåer. I de globale aksjemarkedene ser vi derimot økende konsentrasjonsrisiko og høy verdsettelse i deler av markedet, særlig blant de aller største selskapene. Denne utviklingen ser vi i langt mindre grad på Oslo Børs. Dersom internasjonale markeder skulle korrigere som følge av verdsettelsen i de største selskapene, tror vi at norske nisjeaksjer kan komme relativt bedre ut.

Erik Bruce, sjefstrateg:

2025 har vært nok et usedvanlig godt år for globale aksjer med en oppgang på nær 20 prosent så langt. I motsetning til tidligere år er bildet svakere for norske investorer fordi dollaren har svekket seg mot krona. Globale aksjer er dermed opp i underkant av 10% i norske kroner. Det er imidlertid fortsatt et brukbart aksjeår.

Jeg tror det blir bra oppgang i globale aksjemarkeder også i 2026 og at aksjer som normalt gir litt bedre avkastning enn renteplasseringer. De globale vekstutsiktene er relativt gode, og det tilsier at veksten i bedriftenes inntjening blir bra. Inflasjonen er noe høy, men ikke mer enn at sentralbankene kan sette rentene slik at det støtter økonomien. Det lover godt for aksjer. Likevel, oppgangen i globale aksjer blir nok mer moderat enn i 2025. Etter den kraftige oppgangen er aksjer høyt priset og et optimistisk vekstbilde er allerede priset inn.

Som alltid innebærer aksjeplasseringer høyere risiko. Med et høyt priset marked og optimistiske investorer er aksjemarkedet sårbart for eventuelle dårlige nyheter. Mye av oppgangen de siste årene er drevet av de store amerikanske teknologigigantene. De investerer tungt i kunstig intelligens. Dersom investorene mister troen på at investeringene kaster nok av seg kan det tidvis skape uro i markedet. Det trenger imidlertid ikke bety all verden for markedet totalt sett om enkelte av selskapene skulle skuffe.  

Herman Aleksander Dahl, sjømatanalytiker:

Etter et utfordrende 2025 med betydelig nedgang i lakseprisene, forventes 2026 å bli et bedre år for sjømatnæringen. Svært høy tilbudsvekst i 2025 førte til en betydelig priskorreksjon, men med betydelig lavere forventninger til tilbudsveksten i 2026 tror vi prisene vil komme tilbake mot nivåene vi så i 2023 og 2024.

For 2026 ser vi en markant bedring i marginene til oppdretterne, høyere priser kombinert med lavere kostnader som en følge av at prisene på laksefôr har kommet ned gjennom 2024 og 2025 er de viktigste driverne bak dette. Sterk etterspørsel etter norsk laks, kombinert med bedre biologiske forhold og mer effektiv drift, legger grunnlaget for et sterkt år for oppdrettsnæringen. Samtidig vil bransjen fremdeles ha et sterkt søkelys på seg når det kommer til dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Mulige strammere regulatoriske rammer, kan begrense volumveksten fremover, men på samme tid støtte opp under et høyt prisnivå.

Sondre Snersrud, energianalytiker:

Under et lag av høy geopolitisk usikkerhet tynger en stadig mer oversvømt markedsbalanse prisbildet for olje, med oljepriser rundt USD ~60/boe, ned fra USD ~80/boe i 2024. Til tross stabil etterspørselsvekst, og mer moderate priser i historisk og inflasjonsjustert kontekst, tynger økt oljeproduksjon og et mer offensivt OPEC utsiktene for oljeprisen i det korte bildet. IEA estimerer nå et historisk høyt tilbudsoverskudd på 3-4 mbpd, som i økende grad speiles i oljeprisen og futuresmarkedet. 

2026 brygger opp til å bli et år hvor OPEC vil teste markedet og gjenvinne tapte markedsandeler. Et fortsatt høyt globalt spenningsnivå gir derimot noe støtte over den underliggende skjøre og tilsynelatende oversvømte markedsbalansen. 

De sentrale faktorene for 2026 kommer til å være hvor lenge strategisk kinesisk lagerbygging holder prisene oppe og OPECs toleranse for å stå igjennom strukturelt lave oljepriser relativt til deres nasjonale budsjetter. 

Tar man på de litt lengre brillene er oljekomplekset stadig mer underinvestert, med mindre ny produksjon etter 2027 og høyere underliggende produksjonsfall i modne felt, som sammen med et stadig forskjøvet “peak oil narrativ” setter et mer konstruktivt bilde på oljeprisene i bakkant av det som ser ut til å bli et mer turbulent 2026. Alt i alt heller energimarkedet mot et år med rebalansering i globale markedsandeler og et nullstilt OPEC, før man setter kursen inn mot det som i økende grad fortoner seg som et strammere marked frem mot 2030.