Norsk økonomi kjøles ned

Motstandsdyktig, men ikke uovervinnelig

Norsk økonomi har stadig vist større motstandskraft mot økte renter og høy prisvekst enn mange hadde ventet. Aktiviteten i norsk økonomi har lenge holdt seg overraskende bra oppe og har siden starten av året flatet ut på et høyt nivå. Den registrerte arbeidsledighetsraten har steget litt i år, men er fortsatt på et svært lavt nivå. Kronekursen har holdt seg svak og den underliggende prisveksten nådde et nytt rekordnivå i løpet av sommeren. En mer motstandsdyktig økonomi, svakere kronekurs og høyere lønns- og prisvekst er grunnene til at Norges Bank har hevet renten raskere og varslet en enda høyere rentetopp enn tidligere.

For mange kan det virke som rentehevingene fra Norges Bank har hatt lite effekt på økonomien og  inflasjonen. Det tar imidlertid tid før rentehevingene viser sin fulle styrke og særlig har det gjort det i kjølvannet av pandemien. Rentekuttene i 2020 ga økt disponibel inntekt for alle med gjeld samtidig som forbruksmulighetene var begrenset av smittetiltak. Sparingen skjøt dermed i været. Renteøkningene og den høye prisveksten har gitt lavere kjøpekraft men samtidig har sparingen falt ned igjen. Dermed ble utslagene i forbruket lenge mindre enn mange hadde trodd på forhånd. Sparingen vil neppe falle like mye framover og utslagene av de siste renteøkningene vil dermed bli tydeligere.

Vi venter derfor at nedkjølingen i norsk økonomi vil bli mer synlig i tiden som kommer. Høsten og vinteren kan komme til å bli litt seig. Så langt er det i all hovedsak byggenæringen og deler av varehandelen som har vist klare svakhetstegn. Etter hvert vil trolig et bredere lag av norsk økonomi oppleve en mer dempet utvikling. Vi er nokså trygge på at mange norske husholdninger vil måtte justere konsumet framover som følge av lavere kjøpekraft.  Også tjenestesektoren vil derfor kunne komme til å oppleve lavere etterspørsel i tiden som kommer. Økte petroleumsinvesteringer og utsikter til moderat reallønnsvekst de neste par årene vil imidlertid være en viktig motvekt. Vi venter derfor fortsatt ikke noe alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi.

Forbruket vil avta

Husholdningenes forbruk har lenge holdt seg overraskende bra oppe takket være lavere sparing men også oppsparte midler etter koronapandemien. Samtidig er de aller fleste i jobb. Nå ser vi imidlertid tegn til at det snur. Vareforbruket har ikke overraskende avtatt i takt med normaliseringen etter pandemien, og det er utsikter til mer nedgang, særlig når det gjelder større varige varekjøp som bil, båt og sportsutstyr. Nå ser vi også tegn til at tjenesteforbruket, som opplevde en kraftig oppsving etter pandemien, begynner å dempes.

Norge: Makroøkonomiske indikatorer 

Korreksjon i boligmarkedet før prisvekst på sikt

Boligprisene har hatt en overraskende sterk utvikling gitt rentehevingene fra Norges Bank. Justert for sesongvariasjoner er boligprisene nær uendret fra toppen sommeren 2022. Lettelsene i boliglånsforskriften som trådde i kraft fra nyttår, har trolig bidratt til at prisene på brukte boliger har utviklet seg bedre enn det ellers ville gjort. Låntakere skal nå tåle 3%-poeng høyere lånerente i stedet for tidligere 5%-poeng høyere (men uansett en rente på 7%). Det betyr at bankene innenfor forskriften kan yte vesentlig høyere lånebeløp til flere enn under den gamle regelen.

Samtidig er det tegn på at stemningen i boligmarkedet er ved et vendepunkt. Prisene har falt noe i sommer og vi ser for oss at boligprisene kommer til å falle videre mot årsslutt. Dagens boligprisnivå reflekterer ikke de siste rentehevingene fra Norges Bank og rentene skal litt mer opp. Samtidig trekker litt høyere arbeidsledighet også i retning av et tregere boligmarked. På den annen side bygges det lite nytt. Vi tror derfor det er snakk om kun et mindre boligprisfall på rundt 5% vi står foran (sesongjustert).  På sikt kan boligprisene ta seg opp igjen som følge av økte inntekter, og da særlig når styringsrenten settes noe ned igjen.

Svakere NOK lenger

Det har vært store bevegelser i kronekursen i år. Valutaen er fortsatt nær krisenivåene da koronapandemien traff.  En klart lavere rentedifferansen mellom Norge og våre handelspartnere har vært en svært viktig driver bak kronesvekkelsen. Vi må tilbake til tiden før finanskrisen for å finne en så lav rentedifferanse mellom NOK og EUR som i dag. Kronekursen har også en lavere rente enn andre store valutaer, som USD og GBP. NOK har gått fra å være en høyrentevaluta til å bli en lavrentevaluta. Samtidig er kronekursen også mer risikoutsatt en de fleste andre valutaene. Det bør derfor ikke komme som en overraskelse at NOK er blant valutaene som har svekket seg mest i år og som svinger mest når det blåser i rente- og aksjemarkedene.

Vi tror at kronekursen vil holde seg svak den nærmeste tiden, til tross for relativt høye energipriser. For at kronekursen skal styrke seg må trolig rentene i utlandet komme ned. Det vil imidlertid ta en god stund før inflasjonen i utlandet kommer ned i tilstrekkelig grad til at sentralbankene skal kutte renta.

Vi tror ikke at det blir rentekutt blant de store vestlige økonomiene før neste sommer, men de kan komme tidligere enn her hjemme. Sammen med økte oljeinvesteringer som gir økt etterspørsel etter NOK og fortsatt relativt høye energipriser, vil en bedret rentedifferanse kunne gi en noe mindre svak kronekurs på sikt. I det korte bildet er det imidlertid en klar risiko for en enda svakere kronekurs. Det kan bli en ruglete høst i de internasjonale finansmarkedene dersom inflasjonen særlig i USA viser seg mer standhaftig enn det markedet nå synes å legge til grunn. En korreksjon i aksjemarkedet vil trekke krona svakere. Vi ser for oss at EURNOK vil handle rundt dagens nivåer ut 2023, 11 i slutten av 2024 og ned mot 10,5 ved utgangen av 2025.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.