Norsk økonomi og energiprissjokk

Våren 2020 falt petroleumsprisene kraftig i kjølvannet av koronapandemien og den betydelige økonomiske usikkerheten. Petroleumsselskapene varslet at investeringsprosjekter kunne utsettes og norske arbeidsplasser var truet. Som en respons, vedtok Stortinget en gunstig skattepakke som ga bedriftene økte insentiver til å gjennomføre investeringer til tross for lavere energipriser. Resultatet av skattepakken var at det var lønnsomt å gjennomføre nye investeringene selv med en svær lav oljepris og et rekordstort antall prosjekter ble meldt inn til myndighetene før fristen gikk ut 2022.  I år er investeringene ventet å nå det høyeste nivået siden før oljekrisen i 2014, se figur A.  Ingen sektor av norsk økonomi er mer optimistisk på vegne av fremtiden enn oljeleverandørene, se figur B.

En betydelig oppgang i energiprisene vil ikke nødvendigvis slå ut i høyere aktivitet i norske petroleumsinvesteringer og for norske oljeleverandører ettersom aktiviteten allerede er på et veldig høyt nivå. En enda høyere oljepris vil derfor ikke nødvendigvis medføre en økning i aktiviteten i norsk økonomi. Men økte energipriser kan ha konsekvenser for prisveksten gjennom lønnsnivået i leverandørindustrien og kronekursen. Jo høyere energiprisene blir, jo høyere blir lønnsomheten og dermed lønnsveksten i leverandørindustrien og offshorebedriftene. I et stramt arbeidsmarked slik vi fortsatt venter i Norge, kan det smitte over i høyere lønnsvekst på andre sektorer av økonomien. Effektene av høyere energipriser på kronekursen er usikre. I det korte bildet kan høyere energipriser gi en sterkere kronekurs. Men dersom det også fører til at prisveksten i utlandet skyter fart igjen, kan de ventende rentekuttene i utlandet avlyses eller utsettes. Det kan gi en svakere kronekurs som vil bidra til å holde prisveksten i Norge oppe. Dermed vil høyere energipriser ikke nødvendigvis gi økt aktivitet i norsk økonomi, men de kan bidra til at prisveksten og renten forblir høye lengre. 

Hva med et negativt energiprissjokk? Vi så i etterkant av oljeprisfallet i 2014 at en betydelig oljeprisnedgang førte til lavere aktivitet og økt ledighet i norsk økonomi. Kronekursen ble svakere og prisveksten steg. Fordi prisveksten var lav i utgangspunktet og de realøkonomiske konsekvensene ble store, var Norges Bank lite redd for at inflasjonen skulle få feste. De satte derfor renta ned for å motvirke de negative konsekvensene av energiprisfallet på norsk økonomi. Nå vil et nytt negativ energiprissjokk ikke ha de samme negative konsekvensene for aktiviteten i økonomien og for ledigheten. De planlagte petroleumsinvesteringene vil fortsatt være lønnsomme å gjennomføre takket være skattepakken. Dermed vil et negativ energiprissjokk ikke ramme norsk økonomi i like stor grad som før. Men et negativ energiprissjokk vil likevel ha konsekvenser for kronekursen, som trolig vil svekkes i et slikt scenario. En svakere krone vil bidra til å opprettholde den importerte prisveksten. Da kan det ventede fallet i prisveksten bli mindre enn vi og Norges Bank venter og utsette rentekuttene. Et negativt energiprissjokk vil dermed ikke nødvendigvis gi lavere økonomisk aktivitet og høyere ledighet, men gjennom en svakere kronekurs slå ut i fortsatt høy prisvekst og høyere rente lengre.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.