Det finnes sikkert mange grunner for å ikke spare, men sparerådgiver Ragnhild Haugdahl kommer ikke på en eneste. Hun forstår imidlertid at det kan være vanskelig å finne rom for sparing om man har en presset personlig økonomi. Derfor gjør hun et poeng av at du ikke nødvendigvis trenger å sette store beløp i fond, for at det skal ha en stor effekt.
– Det fine med å spare langsiktig er at du gir pengene mulighet til å jobbe for deg. Setter du penger i fond vil mulighetene for avkastning, i kombinasjon med renters rente-effekten, gjøre at selv små månedlige beløp, kan vokse seg til betydelige summer over tid, sier Haugdahl.
Ifølge den erfarne sparerådgiveren kan en hundrelapp eller to i måneden bli til mange tusen kroner i løpet av noen år.
Gode vaner blir sjeldent feil
Det er med sparing som med andre gode vaner, det verste er å komme i gang. Den berømmelige dørstokkmila kan virke uoverkommelig, men når det kommer til fondssparing krever det lite innsats og det trenger ikke være komplisert.
– Det tar deg ikke mange sekunder å opprette en spareavtale i nettbanken. Om du er usikker, kan du begynne med et lite månedlig beløp og heller tenke at du kan justere det ved et senere tidspunkt. Resten går mer eller mindre av seg selv, sier Haugdahl.
Litt grunnleggende forkunnskap kan imidlertid være greit å ha. For om fondssparing er helt nytt for deg, kan det være vanskelig å ta stilling til hva du skal velge og hva valget innebærer.
Dette bør du tenke på før du velger fond
For å finne ut hva som passer deg best, er det i all hovedsak to faktorer du bør legge til grunn for vurderingen din. Det ene er hvor mye risiko er du villig til å ta. Tommelfingerregelen er gjerne at høyere risiko også gir utsikter til høyere avkastning, mens lavere risiko betyr lavere avkastning.
Den andre viktige faktoren er sparehorisont. Hvor lenge har du tenkt å la pengene stå før du trenger dem? Haugdahl understreker at selv om noen fond byr på muligheten til veldig mye høyere avkastning enn de fleste andre spareprodukter, er det på ingen måte «bli rik fort»-strategi. Siden risikoen blir lavere jo lengre pengene står, bør du ha en tidshorisont på minst fem år, helst mer.
– Om du sparer til et langsiktig mål, tåler du også at det svinger litt. Da vil fondssparing være et godt valg for deg. For selv om sparepengene dine kan være mindre verdt den ene dagen enn den neste, har markedet historisk sett alltid steget over tid, sier Haugdahl.
Om fondssparing er helt nytt for deg, kan et globalt indeksfond kunne være et godt sted å starte. Det sprer risikoen tvers av land og bransjer, har lave kostnader og krever minimalt med forkunnskap.
– Et globalt indeksfond kan være et godt valg for nybegynnere. Her får du en enkel og rimelig løsning som historisk har gitt god avkastning over tid, forklarer Haugdahl.
Når bør du ikke spare i fond?
Selv om fondssparing kan by på god avkastning, er det ikke alltid den riktige strategien for alle. Om du har et kortsiktig sparemål er det gjerne smart å prioritere trygghet fremfor avkastning. Du vil ikke vil risikere at markedet faller rett før du trenger pengene.
– Det finnes også fondstyper med lav risikoprofil, som rentefond, men om du planlegger å bruke sparepengene dine allerede neste år, eller setter av penger til buffer, bør du vurdere andre spareprodukter, som for eksempel høyrentekonto eller bufferspar. På den måten risikerer du ikke at pengene dine har tapt seg i verdi når du har tenkt å bruke dem, sier Haugdahl, før hun fortsetter med å poengtere at det alltid kan lønne seg å snakke med en rådgiver, før man lager en spareplan.
– Det er jo store individuelle forskjeller på folks økonomi, sparehorisont, risikovilje og drømmer. En rådgiver vil kunne veilede deg og hjelpe deg å plassere sparepengene dine på en måte som er riktig for deg og dine behov. Så ikke nøl med å kontakte oss, det er tross alt derfor vi er her, sier Haugdahl.
Hvilket fond bør du velge?
Det finnes en hel del ulike typer fond. Hvilken type som passer deg best avhenger av faktorer som sparehorisont, risikovilje og kostnader.
