Ursäkta...

Den här sidan finns tyvärr inte på svenska.

Stanna kvar på sidan | Gå till en relaterad sida på svenska

Økonomi og bolig i usikre tider

Derya Incedursun

21-11-2022 14:29

Den siste tiden har vært tung for mange økonomisk. Hverdagen preges av økende faste utgifter, i likhet med økende kostnader på varer og tjenester. Dette berører de fleste av oss, og forsterker usikkerheten i markedet. Nordea inviterte derfor til webinar hvor vi tok for oss de mest relevante temaene;

Hvordan ser boligmarkedet ut? Er det lurt å selge eller kjøpe bolig nå? Skal jeg velge fast eller flytende rente? Hvordan skal jeg spare? Dette er blant noen av spørsmålene Nordeas forbrukerøkonom, Derya Incedursun, og administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe Meier, svarte på.

Fra fall til mer normal aktivitet i boligmarkedet

Det var først i september 2022 at boligmarkedet ble merket av det urolige makrobildet og vår nære virkelighet med høy inflasjon med dyrere mat, strøm, drivstoff og alt annet sammen med betydelig høyere rente. Dette gjorde at flere satt på gjerde og det var betydelig lavere aktivitet, færre salg og fall i prisene. Gjennom høsten falt prisene 7,4 prosent fra høyeste nivå og for året landet prisene opp 1,5 prosent.

I januar og februar ser vi at aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg opp igjen. Det er mange på visning og budrundene går som normalt. Mange objekter går både til og over prisantydning. Vi er mer tilbake til et normalmarked som før pandemien, sier Grethe Meier.

Normalisering i 2023?

Sist vi hadde en kraftig nedgang i boligmarkedet var i 2017. Dette kom etter et svært sterkt 2016, hvor prisene på landsbasis gikk opp over ti prosent. Da kom utlånsforskriften som strammet kraftig inn på muligheten for å få finansiering, og prisene falt rundt ti prosent.

Vi ser at tilbudssiden begynner å avta, så jeg er redd vi igjen kan få selgers marked mot sommeren, fortsetter Meier. Det er fremdeles mange ulike usikkerhetsfaktorer i markedet. Skal jeg komme med en spådom, vil jeg anta at aktivitetsnivået vil komme tilbake til mer normalt nivå i andre kvartal i 2023. Da tror jeg også prisutviklingen vil snu og vi vil se en vekst igjen. Det kan forklares med blant annet underliggende boligbyttebehovet og lite nybygg, og forutsetter i dette at myndighetene ikke strammer inn på boliglånsforskriften.

Utbyggingstakten av nye boliger er noe annet som påvirker boligmarkedet. Nå er det både regulert få boliger, og mange byggeprosjekter utsettes fordi byggekostnadene har skutt i været. Dette betyr at tilsiget av nye boliger de kommende årene vil være langt lavere enn normalt, og med lavere tilbud presses prisene oppover.

Bør man kjøpe eller selge nå?

Dersom man skal inn i boligmarkedet tror jeg det er en fin tid å starte jakten nå. All erfaring hos oss viser at det er svært vanskelig å klare å treffe topp eller bunn når man skal selge eller kjøpe bolig. Det vi derimot ser er at man kan ha flaks i budrunder, der man får kjøpt billig eller solgt dyrt. Hvis jeg skulle selge, unntak av hus med hage, ville jeg forsøkt å legge ut boligen nå, men satt et klart minimumsnivå på hva jeg vil selge for. Hvis du ikke oppnår dette prisnivået i dagens marked, ville jeg trukket tilbake boligen og lagt den ut litt senere på våren. Hus med hage ville jeg nok ventet med til våren, hvor det er koseligere å vise utearealet.

Hvis jeg skal kjøpe, ville jeg som sagt startet jakten nå. Igjen, det er mer å hente på å kunne «vinne» en budrunde enn å treffe på bunn. Og skal du både kjøpe og selge, så betyr ikke prisnivå noe, men jeg anbefaler på det sterkeste at du først kjøper og deretter selger. Vi har sett altfor mange som har solgt og som deretter må kjøpe, og da kjøpt en bolig de egentlig ikke ønsket.

 Terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet har knapt vært høyere, og kravet til egenkapital er høyt. Her er Derya sine tips til deg som går med en drøm om å kjøpe egen bolig.

Kvitt deg med dyr gjeld

Det kan være smart å bli kvitt dyre lån som forbrukslån og kredittkortgjeld da disse lånene ofte har høy rente og kan ødelegge for sparingen din. Disse lånene kan også ødelegge boligdrømmen din, og vil ha en direkte innvirkning på hvor mye boliglån du får innvilget.

Boliglånsforskriften krever at samlet gjeld ikke kan overskride fem ganger inntekten din. Det inkluderer også annen gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld.

Dersom du har mye gjeld fra før, vil det bidra til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere lån. Når du fremover skal beregne hvor mye du har mulighet til å låne er det viktig å tenke på at forbrukslån, kjøpskreditt og kredittkort vil være med i regnestykket.

Mat er en stor utgiftspost

Lag deg en ukeplan og planlegg matinnkjøp. Det reduserer matsvinn og du sparer penger. Det finnes flere kontoer på Instagram som har inspirerende oppskrifter for billig og sunn mat. Og det finnes apper hvor restauranter og butikker gir bort overskuddsmat eller mat som holder på å gå ut på dato. Jeg har lastet ned applikasjonen «Mattilbud» som gir en oversikt over tilbud fra alle matbutikker i Norge. 

BSU

Skal du kjøpe bolig krever boliglånsforskriften at du har en egenkapital på 15 prosent av hva boligen koster.

Er du 33 år eller yngre, har skattbar inntekt og skal kjøpe bolig i fremtiden, kan BSU være en smart spareform for deg.

Du kan spare inntil 27 500 kroner i året, og få skattefradrag på 10 prosent av årlig innbetalt sparebeløp. Totalt kan du spare kr 300 000, og du får en svært gunstig rente sammenlignet med sparing på vanlig bankkonto.

BSU-pengene er øremerket bolig og kan kun brukes til boligkjøp, kjøp av tomt og nedbetaling av boliglån.

Det kan være en god  idé  å sette opp et fast trekk for pengene du har tenkt å spare på BSU-kontoen. Hvis pengene overføres av seg selv, er det lettere enn om du selv må ta beslutningen om hvor mye du kan spare hver måned.

Sparing i fond

Har du fylt opp BSU-kontoen, kan du tenke på å spare i fond.

Hovedgrunnen til at man sparer i fond er muligheten for høyere avkastning enn i andre tradisjonelle spareformer, som for eksempel på bankkonto.

Historisk sett lønner sparing i fond seg ved langsiktig sparing. Jo høyere risiko du er villig til å ta og jo lenger du skal spare, jo større aksjeandel kan du velge. Skal du kjøpe bolig i nærmeste fremtid, for eksempel innen fem år, bør du ikke plassere sparepengene dine i aksjefond.

Fast eller flytende rente på lån

Man bør tenke seg godt om før man binder renta. Historisk sett er flytende rente billigere over tid. Binder du renten på et ugunstig tidspunkt og den flytende renten blir lavere over lengre tid, taper du penger. Det er også mindre fleksibilitet i en fastrenteavtale. Vanligvis kan du ikke benytte avdragsfrihet eller øke lånet.

Trenger du forutsigbarhet i økonomien din, kan du vurdere mulighetene for å binde renta. Fordelen er at du er sikret mot renteøkning. Dersom den flytende renten blir høyere, har du lavere utgifter.

Privatøkonomi